Pressemelding

Debatten om formuesskatt på arbeidende kapital handler om at norske og utenlandske eiere skal ha like vilkår for å skape nye arbeidsplasser.
 

Formueskatten på arbeidende kapital er en skatt som norske eiere betaler fordi de eier maskiner, utstyr og andre verdier som er med å skape arbeidsplasser, men som utenlandske eiere slipper.

La meg ta et helt konkret eksempel. I juli fortalte den lokaleide bedriften Solstrand Hotel og Bad om hvordan de betaler 64 prosent skatt av sitt overskudd, som følge av formueskatten på arbeidende kapital. Deres utenlandskeide konkurrenter som Scandic og Radisson betaler bare 24 prosent selskapsskatt. Dersom Støre får gjennomslag for sine skatteøkninger, vil de måtte betale 80 prosent av sitt overskudd – uten at pengene tas ut av selskapet til privat forbruk. Det stimulerer ikke til norsk eierskap og flere jobber i Norge.

Høyre er for at de som har mest skal bidra mest. I 2016 betalte de 10 prosent med høyest inntekt 38 % av alle skatteinntekter. Fjerner man formueskatten helt – noe Høyre ikke har tatt til orde for, blir tallet 37,4 prosent.

Bedriftene betaler både selskapsskatt og arbeidsgiveravgift. I tillegg må eierne betale utbytteskatt eller skatt på lønn, om de tar verdier ut av selskapet til privat konsum - penger de senere igjen må betale moms av. Det blir dermed helt feil å gjøre dette til en debatt om fordeling. Det er en debatt om verdiskaping og om arbeidsplassene skal være eid av nordmenn eller av utlendinger.

Nylig har jeg og statsministeren reist rundt sør- og vestlandskysten og snakket med norske bedrifter. De forteller oss at formueskatten er til hinder for å skape nye jobber, fordi bedriftseierne blir tappet for midler de egentlig ønsket å benytte til investeringer. Dette er noe 11 næringsorganisasjoner, som representerer 100 000 bedrifter med ca. én million arbeidstakere står samlet om.

Dette er mennesker jeg vil lytte til. Den samme tilbakemeldingen fikk AP-nestleder Trond Giske da han var næringsminister. Den gang var både han og tidligere LO-leder Roar Flåten motstandere av formueskatten på arbeidende kapital, fordi den ga dårligere vilkår til norskeid næringsliv.

Giske uttalte den gang til Finansavisen at ”den [formueskatten] er en utfordring, spesielt for nystartede bedrifter som ennå ikke har kommet i inntektsposisjon.” Han har et veldig godt poeng, fordi slik det er i dag ville ikke et norsk Spotify, Skype eller Tesla vært mulig. De ville hatt en enormt høy verdsettelse, uten at de tjente spesielt mye penger. Det ville presset selskapet ut av landet. Det er uheldig for norsk økonomi, som trenger flere bein å stå på og nye spennende kompetansearbeidsplasser.

Skattelettelser er bare ett av flere virkemidler for å skape nye jobber. Samferdselsinvesteringene alene er tre ganger større enn skattelettene til denne regjeringen, og formueskattelettelsene utgjør kun 3 prosent av regjeringens handlingsrom. Bedriftene ber oss også om å satse mer på vei og bane. Derfor bruker vi over 1000 milliarder kroner på samferdsel over de neste 12 årene, i den nye Nasjonale Transportplanen. Ikke minst har vi gjennom forenklinger spart bedriftene for 15 milliarder kroner i inneværende periode, og går nå til valg på å spare dem for nye 10 milliarder i neste periode.

Arbeiderpartiet vender derimot det døve øret til norske bedrifter. De vil øke skattene for norsk næringsliv og arbeidstakere med 15 milliarder kroner. Det vil gjøre situasjonen tøffere for mange bedrifter som har opplevd krevende år etter oljeprisfallet.

Nettopp oljeprisfallet illustrerer en annen utfordring ved den særnorske skatten på arbeidende kapital. I slutten av juli fortalte eieren av den norske bedriften GC Rieber om hvordan de i løpet av de siste tre årene har tapt 300 millioner kroner som følge av oljenedturen. På samme tid måtte eieren betale 60 millioner kroner i formueskatt. Det tilsvarer 50 000 kroner per arbeidsplass, i følge han.

Jeg synes det urimelig at bedrifter som taper penger, skal betale en straffeskatt. Og når vi tillegg vet at utenlandske eiere slipper unna den samme skatten, blir det ekstra urimelig.

Tar man penger ut av selskapet, slår utbytteskatten inn. Tar man ut lønn, slår inntektsskatten inn. Kjøper man seg luksusgoder, slår merverdiavgiften inn. Det er ytterst få som vil havne i en situasjon hvor de er nullskatteytere, og vi vil gjøre alt i vår makt for å sørge for at de som har skatteevne betaler skatt.

Tilbakemeldingen vi får er at bedriftseierne gjør det med glede. Samtidig er det en viktig politisk oppgave for Norge å stimulere til økt norsk eierskap av bedrifter, og flere arbeidsplasser. Når 8 av 10 norske eiere da sier at flere arbeidsplasser blir skapt uten formueskatt på arbeidende kapital, velger jeg å lytte. Det bør flere partier gjøre.