Pressemelding
Generalsekretær Anne Lise Ryel -og Distriktssjef Nord-Norge, Randi Børresen -
27.08.2013
Forskningens pris og belønning
Kreftforeningen har gitt 5 milliarder til norsk kreftforskning takket være gaver fra det norske folk. Folk gir fordi forskning nytter - stadig flere overlever. Allikevel er den brutale sannhet at 1 av 3 fortsatt dør av sin kreftsykdom. Skal flere overleve må det større politisk vilje og handlekraft til å ta forskningsresultatene i bruk. Rask og riktig behandling kan være forskjell på liv og død.
I regjeringens nye kreftstrategi er et av målene å gjøre Norge til et foregangsland på kreftbehandling. Vi skal være blant de landene som har høyest overlevelse og lavest dødelighet. Kreftpasienter i Norge skal tilbys behandling og oppfølging i verdensklasse. Og ikke minst, kreftforskning skal være på et høyt internasjonalt nivå. Uavhengig av valgresultatet i høst; mer målrettet forskning for bedre behandling og raskere tilgang til nye kreftlegemidler er noe av det som må gjennomføres dersom visjonen om Norge som ledende på kreftområdet skal bli annet en ønsketenkning.
Kreftforeningen mener det må gjøres mer for at sykehusene skal kunne overføre kunnskapen som utvikles i forskningslaboratoriet til bedre kvalitet i behandlingen av norske pasienter.
Må strekke betalingsviljen
Hvert år får mer enn 28 000 nordmenn en kreftdiagnose. Den siste tiden har mange historier blitt fortalt i mediene om alvorlig syke som ikke kan tilbys behandling fordi legemidler blir for kostbart. 20 år gamle Mathias, som TV 2 fortalte om i fjor, fikk i utgangspunktet ikke behandling med en livsforlengende føflekkreftmedisin. Prislappen på 800. 000 per år ble i følge Helsedirektoratet en for høy pris å betale. Helseministeren gjorde om på vedtaket og Mathias fikk til slutt medisinen sin.
Historien gir et godt bilde på utfordringer i tiden fremover: Mange nyutviklede kreftmedisiner blir i dag vurdert for å være dyre – til tross for at mange vil kunne leve flere år lenger dersom de får behandling. Usikkerheten knyttet til om behandling gis eller ikke er en stor psykisk og fysisk belastning for kreftpasienter. Selvsagt skal vi ikke alltid si ja til mer behandling. Noen ganger er lindrende pleie og omsorg den eneste farbare vei å gå. Men så lenge det er medisinsk forsvarlig må betalingsvilligheten for kreftbehandling strekkes langt for å imøtekomme alvorlig syke.
Bare om lag 0,6 prosent av driftsutgiftene i sykehusene brukes i dag til kreftlegemidler. I prioriteringsdebatten er det så å si stille om kostnader forbundet med behandling og legemiddelbruk for andre sykdomsgrupper. Det blir derfor feil å fremstille kreftlegemidler som den store kostandsdriveren i helsevesenet.
Kreftmedisinfond
Norge har gjennomgående vært sene med å ta i bruk nye kreftlegemidler. Et annet problem er ulik praksis når det gjelder bruk av kreftlegemidler ved ulike sykehus. Kreftforeningen har vært tydelig på at vi ikke kan ha et helsevesen der bosted er avgjørende for hvilke medisiner og behandling du får. Tidligere i sommer lanserte regjeringen et nytt system for innføring av ny teknologi og medisiner. Systemet er ment å være en rettesnor for myndighetene når det skal besluttes hvilke medisiner og utstyr som skal tilbys ved norske sykehus. Den medisinske effekten og nytten av et legemiddel skal blant annet sees i sammenheng med kostander.
Kreftforeningen synes det er bra at regjeringen med det nye systemet ønsker en mer likeverdig og enhetlig innføring av nye medisiner i norsk helsetjeneste, uavhengig av hvor i landet pasientene bor. Men det er fortsatt skjær i sjøen. Det må også settes av penger slik at pasienter kan få tilgang på godkjente medisiner som det tar tid å få behandlet i Legemiddelverket. Kreftforeningen har sammen med Legemiddelforeningen og Oslo Cancer Cluster anbefalt en snarlig etablering av et eget kreftmedisinfond i offentlig regi – et fond finansiert over statsbudsjettet.
I England har de innført et slikt fond – «Cancer Drugs Fund». Alle skal få tilgang til medisiner legen anbefaler, er de engelske helsemyndighetens begrunnelse for ordningen. Hvis politikerne istemmer en tilsvarende ordning i Norge er vi på rett vei når det gjelder norske kreftpasienter tilgang til ny og lovende behandling.
Såkorn til nye løsninger
I tillegg til å ta i bruk nye og godkjente legemidler raskere trenger vi gode offentlige støtteordninger til næringslivet og industrien knyttet til kommersialisering av resultater fra forskingen. Kreftforeningen har nylig bevilget 75 millioner kroner over fem år for å være med å bane veien for at lovende forskningsresultater skal komme den enkelte pasient og samfunnet til nytte. Slike investeringer omtales gjerne som såkorninvesteringer. Vi ønsker både å bidra med penger til gode prosjekter og samtidig være en døråpner for andre investorer.
Vi kjent med regjeringens forslag om å etablere nye landsomfattende såkornfond. Vi anbefaler at ett eller flere av disse fondene blir øremerket satsning på helse. I fellesskap kan vi skape det beste tilbudet til pasientene og utnytte ressursene på best mulig måte.
Sign: Generalsekretær, Anne Lise Ryel og Distriktssjef Nord-Norge, Randi Børresen
I regjeringens nye kreftstrategi er et av målene å gjøre Norge til et foregangsland på kreftbehandling. Vi skal være blant de landene som har høyest overlevelse og lavest dødelighet. Kreftpasienter i Norge skal tilbys behandling og oppfølging i verdensklasse. Og ikke minst, kreftforskning skal være på et høyt internasjonalt nivå. Uavhengig av valgresultatet i høst; mer målrettet forskning for bedre behandling og raskere tilgang til nye kreftlegemidler er noe av det som må gjennomføres dersom visjonen om Norge som ledende på kreftområdet skal bli annet en ønsketenkning.
Kreftforeningen mener det må gjøres mer for at sykehusene skal kunne overføre kunnskapen som utvikles i forskningslaboratoriet til bedre kvalitet i behandlingen av norske pasienter.
Må strekke betalingsviljen
Hvert år får mer enn 28 000 nordmenn en kreftdiagnose. Den siste tiden har mange historier blitt fortalt i mediene om alvorlig syke som ikke kan tilbys behandling fordi legemidler blir for kostbart. 20 år gamle Mathias, som TV 2 fortalte om i fjor, fikk i utgangspunktet ikke behandling med en livsforlengende føflekkreftmedisin. Prislappen på 800. 000 per år ble i følge Helsedirektoratet en for høy pris å betale. Helseministeren gjorde om på vedtaket og Mathias fikk til slutt medisinen sin.
Historien gir et godt bilde på utfordringer i tiden fremover: Mange nyutviklede kreftmedisiner blir i dag vurdert for å være dyre – til tross for at mange vil kunne leve flere år lenger dersom de får behandling. Usikkerheten knyttet til om behandling gis eller ikke er en stor psykisk og fysisk belastning for kreftpasienter. Selvsagt skal vi ikke alltid si ja til mer behandling. Noen ganger er lindrende pleie og omsorg den eneste farbare vei å gå. Men så lenge det er medisinsk forsvarlig må betalingsvilligheten for kreftbehandling strekkes langt for å imøtekomme alvorlig syke.
Bare om lag 0,6 prosent av driftsutgiftene i sykehusene brukes i dag til kreftlegemidler. I prioriteringsdebatten er det så å si stille om kostnader forbundet med behandling og legemiddelbruk for andre sykdomsgrupper. Det blir derfor feil å fremstille kreftlegemidler som den store kostandsdriveren i helsevesenet.
Kreftmedisinfond
Norge har gjennomgående vært sene med å ta i bruk nye kreftlegemidler. Et annet problem er ulik praksis når det gjelder bruk av kreftlegemidler ved ulike sykehus. Kreftforeningen har vært tydelig på at vi ikke kan ha et helsevesen der bosted er avgjørende for hvilke medisiner og behandling du får. Tidligere i sommer lanserte regjeringen et nytt system for innføring av ny teknologi og medisiner. Systemet er ment å være en rettesnor for myndighetene når det skal besluttes hvilke medisiner og utstyr som skal tilbys ved norske sykehus. Den medisinske effekten og nytten av et legemiddel skal blant annet sees i sammenheng med kostander.
Kreftforeningen synes det er bra at regjeringen med det nye systemet ønsker en mer likeverdig og enhetlig innføring av nye medisiner i norsk helsetjeneste, uavhengig av hvor i landet pasientene bor. Men det er fortsatt skjær i sjøen. Det må også settes av penger slik at pasienter kan få tilgang på godkjente medisiner som det tar tid å få behandlet i Legemiddelverket. Kreftforeningen har sammen med Legemiddelforeningen og Oslo Cancer Cluster anbefalt en snarlig etablering av et eget kreftmedisinfond i offentlig regi – et fond finansiert over statsbudsjettet.
I England har de innført et slikt fond – «Cancer Drugs Fund». Alle skal få tilgang til medisiner legen anbefaler, er de engelske helsemyndighetens begrunnelse for ordningen. Hvis politikerne istemmer en tilsvarende ordning i Norge er vi på rett vei når det gjelder norske kreftpasienter tilgang til ny og lovende behandling.
Såkorn til nye løsninger
I tillegg til å ta i bruk nye og godkjente legemidler raskere trenger vi gode offentlige støtteordninger til næringslivet og industrien knyttet til kommersialisering av resultater fra forskingen. Kreftforeningen har nylig bevilget 75 millioner kroner over fem år for å være med å bane veien for at lovende forskningsresultater skal komme den enkelte pasient og samfunnet til nytte. Slike investeringer omtales gjerne som såkorninvesteringer. Vi ønsker både å bidra med penger til gode prosjekter og samtidig være en døråpner for andre investorer.
Vi kjent med regjeringens forslag om å etablere nye landsomfattende såkornfond. Vi anbefaler at ett eller flere av disse fondene blir øremerket satsning på helse. I fellesskap kan vi skape det beste tilbudet til pasientene og utnytte ressursene på best mulig måte.
Sign: Generalsekretær, Anne Lise Ryel og Distriktssjef Nord-Norge, Randi Børresen
