Pressemelding

Ifølge Bergens Tidende vil regjeringens forsvarspolitiske utvalg at seks
nybygde motortorpedobåter ikke skal tas i bruk. Når utvalgets rapport
samtidig heter ”Et styrket forsvar,” føler jeg meg svært forvirret.

Det er 10 år siden jeg forlot Forsvaret, men jeg har verken mistet interesse
eller forstand i forhold til det som var min profesjon gjennom 40 år.
Trusselvurderinger, taktikk og nye våpensystemer har nok endret seg noe
siden jeg gikk av. Imidlertid kan umulig teknologien ha endret seg i den
grad at MTB-er ikke lenger er anvendelig på Norskekysten. Denne typen
fartøyer er tvert imot nærmest skreddersydd for kysten vår. Når det videre
blir hevdet at fartøyene er bygget for kald krig, at de aldri var ønsket av
Forsvaret, men nærmest ble påtvunget, kjenner jeg meg overhodet ikke igjen.
Dette er såkalt selektiv hukommelse, eller sagt med rene ord - blank løgn.

Vil - vil ikke
Vår veltalende, men akk, så arrogante Forsvarssjef Sverre Diesen, sier til
Bergensavisen 6. november at han har verdens beste samvittighet når han
anbefaler at MTB-ene utfases. Han viser til at også to tidligere
forsvarsstudier har frarådet anskaffelse av nye MTB-er.
Han burde skamme seg for å bruke tidligere forsvarsstudier som ”
sannhetsvitner” for sitt syn, når det var han selv som var arkitekten bak
dem. Samtidig gikk den sjømilitære ekspertisen i forsvarsledelsen,
representert ved generalinspektørene for Sjøforsvaret, sterkt inn for
MTB-ene. Forrige generalinspektør for Sjøforsvaret, kontreadmiral Kjell
Birger Olsen, kjempet sågar en kamp helt inn i Stortinget for å beholde
denne viktige kapasiteten i Marinen. Politikerne var enige med ham, og
besluttet i 2003, med bred støtte, å bygge nye MTB-er.
Forsvarssjef Diesen burde også fortelle hvilken maritim ekspertise som har
vært tilgjengelig i de to utredningene som nå er presentert, samt i hvilken
grad den har fått slippe til med synspunkter i de skriftlige
sluttrapportene.

Avisen viser til en pressekonferanse der mellom andre BT stilte spørsmål til
generalinspektør for Sjøforsvaret, Jan Eirik Finseth, om hvorvidt det i hans
miljø var bred enighet om å legge ned MTB-våpenet. Finseth rakk knapt å
svare før Forsvarssjefen selv grep inn: Tydelig irritert fraba han seg
kommentarer fra Vestlandet om at Forsvarsstaben i Oslo manglet sjømilitær
kompetanse. Han fastslo at Sjøforsvaret hadde en dyktig generalinspektør med
god kompetanse.

Maritim munnkurv
Generalinspektøren er sikkert dyktig nok. Det hjelper bare så lite når han
ikke tillates å si hva han - og resten av Sjøforsvaret - mener.
Derfor er det en særdeles drøy påstand når Forsvarssjefen hevder at
anbefalingene om å skrote flunkende nye fartøyer til fem milliarder kroner
er helt på linje med Forsvarets egne meninger. Jeg tviler på om det er mulig
å finne en eneste marineoffiser, med operativ erfaring fra norskekysten, som
ikke ser behovet for MTB-ene.
Formann i Forsvarpolitisk utvalg, Siri Bjerke, hevder at MTB-ene er en
konstruksjon fra den kalde krigen. Det utsagnet viser både manglende
historiske kunnskaper og grunnleggende forståelse for hvor store sjøområder
Norge skal ivareta. De nye MTB-ene har en enorm mobilitet, som delvis kan
kompensere for de allerede altfor få marinefartøyene vi har på vår lange
kyst. Det har hele tiden vært MTB-enes styrke å kunne operere med høy
mobilitet i skjermet farvann, og med dagens våpenlast er MTB-ene en reell
trussel som ingen angriper kan overse.

Mektig nabo
Utvalget peker på at andre fartøy og kapasiteter kan gjøre samme jobb. Hva
er det utvalget sikter til? De kan ikke for alvor mene at fly kan ivareta
oppgavene på havet rundt for eksempel olje- og gassinstallasjoner? Det er
også grenser for hva noen få fregatter kan dekke av landets enorme
interesseområde. Og hvis det er manglende fiender i trusselbildet som
rettferdiggjør å avskaffe MTB-er, har vi i hvert fall ikke behov for å
styrke Hæren, slik som utvalget har anbefalt.
Regjeringen har sagt at nordområdene skal prioriteres. Når vi ser på hva som
er under utvikling i forbindelse med utnyttelsen av økonomiske ressurser i
nordområdet, må man undres over utvalgets prioriteringer. Prioriteringene
blir desto mer uforståelige når vi ser at Russland bygger opp sin marine og
viser muskler ved stadig hyppigere flyginger langs grensene til andre land.
Russernes intensjon og interesse i nordområdet bør det heller ikke herske
noen tvil om etter at de plantet sitt flagg på Nordpolen.

Nytt på nytt
Gjennom flere år har vi redusert vårt forsvar, slik at vi ikke lenger har
noen troverdighet. Det forsvaret vi har i dag er ikke lenger i stand til å
ivareta nasjonens grunnleggende forsvarsbehov. Igjen ser vi historien gjenta
seg: Begivenhetene går i sykluser, mens evnen til å lære av forgjengeres
feil avtar proporsjonalt med avstanden til dem i tid. Som i mellomkrigsårene
er vi på nytt i ferd med å rasere forsvaret. For hvert år som går svekkes
forsvarsevnen, og vi står igjen med et militært forsvar som i størrelse er
mindre enn mellomkrigstidens nøytralitetsvern.
Hvordan er det mulig å kalle innstillingen fra forsvarspolitisk utvalg ”Et
styrket Forsvar”? Venter noen at vi skal tro på tesen om at jo mer vi bygger
Forsvaret ned, jo sterkere blir det?
I så fall har noen lykkes med sitt folkebedrag!