Pressemelding
Landsdelsutvalget -
03.04.2006
Forvaltningsplanen – Miljøplan uten helhet
Regjeringen har lagt frem ”Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten”. Det har vært knyttet store forventninger til denne stortingsmeldingen som har tatt mål av seg til å være et godt grunnlag for en rekke politiske beslutninger. Ved fremleggelsen av planen er diskusjonen begrenset til spørsmål om lokalisering av petroleumsaktivitet i nord. Dette er viktig , men det er beklagelig at en rekke tema som er avgjørende for landsdelen ikke er berørt verken i planen eller i debatten omkring denne.
Under omtalen av formål med denne planen uttrykkes det: ” Regjeringen legger stor vekt på å legge til rette for bredde og mangfold i næringsutviklingen i landsdelen”. Det er vanskelig å finne grunnlag for å si at denne planen gir noe vesentlig bidrag til å nå dette målet. Dette er en plan som fokuserer på miljømessige rammebetingelser. Dette er viktig, men den beskriver ikke en helhet.
Under behandlingen av ”Nordområdemeldingen” la Stortinget stor vekt på at en fremtidig nordområdepolitikk skal være tverrsektoriell, legge bærekraftig utvikling til grunn, ha fokus på norske suverenitetsinteresser og ha fokus på den regionale dimensjon. LU har forventet at disse politiske føringene også ble lagt til grunn for forvaltningsplanen. LU har i sine innspill lagt stor vekt på at det regionale verdiskapingspotensialet må tillegges betydelig i vekt i en helhetlig forvaltningsplan. Et hovedpoeng med en slik plan må jo være å skape størst mulig verdier for samfunnet som helhet gjennom en optimal forvaltning av alle ressurser i samfunnet. Selv om forvaltningsplanen i første rekke omhandler ressursene i og under havet, kan ikke forvaltningen av disse vurderes uavhengig av ressurser og konsekvenser på land. Her har forvaltningsplanen store mangler.
Samme grunnlag – ulik konklusjon
Det er av stor betydning at Regjeringen legger til rette for en videreføring av virksomheten knyttet til Snøhvit og Goliat. Dette gir et klart signal om at Barentshavet vil være en viktig arena for videreutvikling av petroleumsnæringen i nord både i forhold til nasjonal og regional verdiskaping, samarbeidet med Russland og som en sentral energiregion i globalt perspektiv. Det er imidlertid vanskelig å forstå, når de samme miljøkrav og forventninger til næringsutvikling legges til grunn, at Regjeringen ikke samtidig går inn for konsekvensutredning utenfor Lofoten, Vesterålen og Troms. Den tidligere fremlagte ULB (Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet) er ikke tilstrekkelig for å ta en avgjørelse om letevirksomhet i disse områdene. Allerede i Soria-Moria-erklæringen er det slått fast at det ikke skal startes petroleums-virksomhet i Nordland VI. Heller ikke på Nordland VII og Troms II skal det igangsettes petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden, men man vil videreføre arbeidet med kartlegging av sjøfugl, bunnforhold og geologi (bl.a. seismikk). Mange vil hevde at det foreligger tilstrekkelig kunnskap for å starte konsekvensutredning nå. Mer kunnskap er alltid ønskelig, men samtidig vil vi aldri vite nok til å være helt sikker. Det er svært positivt at det gis anledning til videre geologisk kartleggingsarbeid. Det er å håpe at disse kartleggingene kan gjennomføres så snart som mulig, og at spørsmålet om å starte konsekvensutredning for disse områdene kan tas opp så snart som mulig, og lenge før denne stortingsperioden er ute. LU legger da til grunn at konsekvensutredning ikke regnes som petroleumsvirksomhet. Alle vet at tidshorisonten fra utredning til eventuell drift av installasjoner tar omkring 15 - 20 år (Snøhvit ble oppdaget i 1984 og planprosessen startet i 1991). Her er det stor fare for at den negative utviklingen som mange lokalsamfunn langs kysten opplever (også i Lofoten og Vesterålen) vil fortsette så lenge at det vil være umulig å snu utviklingen. Uttrykket ”Mens graset gror dør kua” passer godt for å beskrive situasjonen. Det er åpenbart at det må mer enn fiskeri/oppdrett, landbruk og turisme til for å videreutvikle kystsamfunnene.
Trenger bredt næringsperspektiv
Behovet for økt næringsvirksomhet i nord er blitt understreket av LU gjentatte ganger. Petroleumsvirksomheten vil være en meget viktig bidragsyter i å skape arbeidsplasser innenfor egen virksomhet, men vil ha betydelig større effekt gjennom de ringvirkninger dette vil skape. Hovedfokus for all samfunnsutvikling må være rettet mot næringsutvikling (gjerne inkludert offentlig virksomhet) som drivkraft. Forvaltning av ressurser er grunnlaget for næringsvirksomhet (både direkte og indirekte) og kan ikke utformes med et helhetlig perspektiv uten at det beskrives en klar sammenheng. Det er derfor sterkt beklagelig at planen definerer dette viktige området ut fra sitt mandat.
Kompetanseutvikling
Forvaltningsplanen har svært detaljerte beskrivelser av miljøet og biologiske ressurser. Den beskrivende delen av meldingen er svært omfattende (omkring halvparten av dokumentet) med hovedvekt på biologi, forurensing og sameksistens mellom tre næringer knyttet til havområdene (petroleumsvirksomhet, fiskerier og sjøtransport). Mange andre næringer som åpenbart vil bli berørt av utviklingen i disse havområdene er utelatt (for eksempel turisme, oppdrettsvirksomhet og ulike næringer på land). Tilsvarende beskrivelser av andre forhold knyttet til en helhetlig forvaltningsplan er svært mangelfull. Foruten det som er nevnt ovenfor kan en ta med konsekvenser for overvåking/kontroll/beredskap og internasjonale relasjoner som andre eksempler på viktige tema som burde ha hatt en mye bredere omtale. Også mål, måloppnåelse og kunnskapsbehov er begrenset til biologi, økosystemer og forurensning. Meldingen bærer sterkt preg av en svært begrenset bredde i de kompetansemiljøene som er benyttet som rådgivere i utarbeidelsen av planen. Også når det gjelder tiltak er dette begrenset til forurensning og biologisk mangfold.
Konsekvensene av en forvaltningsplan må jo være svært viktig å utdype når premissene legges. Planen bærer sterkt preg av å være skrevet i Miljøverndepartementet (MD) med en kort høringsrunde i de øvrige departementene. I oppfølgingen av dette bør det være Nærings- og handelsdepartementet (NHD) eller Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) som har ansvaret ved at dette dreier seg om regional næringsutvikling. Selvfølgelig skal også alle planer om nærings- og stedsutvikling ta miljøhensyn så MD vil være en viktig samarbeidspart og høringsinnstans i et slikt arbeid. I spørsmål knyttet til petroleumsvirksomheten er selvfølgelig Olje- og energidepartementet (OED) svært viktig.
Forvaltningsplanen er tuftet på prinsippet om økosystemforvaltning. Dette er helt i tråd med ”moderne” tenkning for all ressursforvaltning. Det er imidlertid store kunnskapsmangler for at en slik forvaltning skal ha et tilstrekkelig faglig grunnlag. Det presiseres i planen at det er store kunnskapsbehov. Dette gjelder ikke bare kunnskap knyttet til forvaltningen av ressursene, men behov for kunnskap på en rekke områder som er knyttet til en fremtidsrettet utvikling av samfunnet. Det er derfor viktig at denne planen også følges opp med konkrete planer om hvordan disse kunnskapshullene skal fylles. Nord-Norge har betydelig kompetanse knyttet til ressurser i havet og forvaltning av naturressurser (både i havet og på land). Disse fagmiljøene må videreutvikles og gis et hovedansvar for å bringe frem den nødvendige kunnskapen. Også øvrig kompetanse i Norge og internasjonalt skal selvfølgelig benyttes så langt egnet kompetanse er å finne, men lokal/regional kunnskap og vekstpotensiale må tillegges betydelig vekt når kunnskapsmiljøene skal stimuleres til videre utvikling. Det er også helt naturlig at utvidete, offentlige forvaltningsoppgaver legges til regionen. Også her bør det være en helhet; næringsvirksomhet, kunnskapsutvikling og forvaltning i et faglig og fysisk fellesskap. Landsdelen har også stor kompetanse på en rekke andre områder, både knyttet til forskning, utdanning, nærings- og samfunnsutvikling. Det er ikke nok at hele landet tas i bruk, alle kompetanse må også tas i bruk.
Mye arbeid gjenstår
Forvaltningsplanen er første steg på en vei mot en helhetlig nordområdepolitikk. Planen viser med all tydelighet at det er mye arbeid som gjenstår. I utarbeidelsen av forvaltningsplanen ble det lovet stor involvering av alle berørte parter. Dette har dessverre ikke vært tilfelle. Landsdelutvalget har bidratt med flere innspill, blant annet om verdiskapningspotensialet og om regional utvikling, uten at disse er tillagt særlig vekt. Dialogen som ble forespeilet har også uteblitt. Vi håper at det videre arbeidet med en politikk for å utvikle nordområdene blir betydelig mer inkluderende og at alle viktige miljøer (politiske, faglige og organisasjoner) i nord trekkes aktivt med. Involvering og utvikling av kompetanse har vi hørt om i mange festtaler, men la det også bli virkelighet gjennom handling.
Under omtalen av formål med denne planen uttrykkes det: ” Regjeringen legger stor vekt på å legge til rette for bredde og mangfold i næringsutviklingen i landsdelen”. Det er vanskelig å finne grunnlag for å si at denne planen gir noe vesentlig bidrag til å nå dette målet. Dette er en plan som fokuserer på miljømessige rammebetingelser. Dette er viktig, men den beskriver ikke en helhet.
Under behandlingen av ”Nordområdemeldingen” la Stortinget stor vekt på at en fremtidig nordområdepolitikk skal være tverrsektoriell, legge bærekraftig utvikling til grunn, ha fokus på norske suverenitetsinteresser og ha fokus på den regionale dimensjon. LU har forventet at disse politiske føringene også ble lagt til grunn for forvaltningsplanen. LU har i sine innspill lagt stor vekt på at det regionale verdiskapingspotensialet må tillegges betydelig i vekt i en helhetlig forvaltningsplan. Et hovedpoeng med en slik plan må jo være å skape størst mulig verdier for samfunnet som helhet gjennom en optimal forvaltning av alle ressurser i samfunnet. Selv om forvaltningsplanen i første rekke omhandler ressursene i og under havet, kan ikke forvaltningen av disse vurderes uavhengig av ressurser og konsekvenser på land. Her har forvaltningsplanen store mangler.
Samme grunnlag – ulik konklusjon
Det er av stor betydning at Regjeringen legger til rette for en videreføring av virksomheten knyttet til Snøhvit og Goliat. Dette gir et klart signal om at Barentshavet vil være en viktig arena for videreutvikling av petroleumsnæringen i nord både i forhold til nasjonal og regional verdiskaping, samarbeidet med Russland og som en sentral energiregion i globalt perspektiv. Det er imidlertid vanskelig å forstå, når de samme miljøkrav og forventninger til næringsutvikling legges til grunn, at Regjeringen ikke samtidig går inn for konsekvensutredning utenfor Lofoten, Vesterålen og Troms. Den tidligere fremlagte ULB (Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet) er ikke tilstrekkelig for å ta en avgjørelse om letevirksomhet i disse områdene. Allerede i Soria-Moria-erklæringen er det slått fast at det ikke skal startes petroleums-virksomhet i Nordland VI. Heller ikke på Nordland VII og Troms II skal det igangsettes petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden, men man vil videreføre arbeidet med kartlegging av sjøfugl, bunnforhold og geologi (bl.a. seismikk). Mange vil hevde at det foreligger tilstrekkelig kunnskap for å starte konsekvensutredning nå. Mer kunnskap er alltid ønskelig, men samtidig vil vi aldri vite nok til å være helt sikker. Det er svært positivt at det gis anledning til videre geologisk kartleggingsarbeid. Det er å håpe at disse kartleggingene kan gjennomføres så snart som mulig, og at spørsmålet om å starte konsekvensutredning for disse områdene kan tas opp så snart som mulig, og lenge før denne stortingsperioden er ute. LU legger da til grunn at konsekvensutredning ikke regnes som petroleumsvirksomhet. Alle vet at tidshorisonten fra utredning til eventuell drift av installasjoner tar omkring 15 - 20 år (Snøhvit ble oppdaget i 1984 og planprosessen startet i 1991). Her er det stor fare for at den negative utviklingen som mange lokalsamfunn langs kysten opplever (også i Lofoten og Vesterålen) vil fortsette så lenge at det vil være umulig å snu utviklingen. Uttrykket ”Mens graset gror dør kua” passer godt for å beskrive situasjonen. Det er åpenbart at det må mer enn fiskeri/oppdrett, landbruk og turisme til for å videreutvikle kystsamfunnene.
Trenger bredt næringsperspektiv
Behovet for økt næringsvirksomhet i nord er blitt understreket av LU gjentatte ganger. Petroleumsvirksomheten vil være en meget viktig bidragsyter i å skape arbeidsplasser innenfor egen virksomhet, men vil ha betydelig større effekt gjennom de ringvirkninger dette vil skape. Hovedfokus for all samfunnsutvikling må være rettet mot næringsutvikling (gjerne inkludert offentlig virksomhet) som drivkraft. Forvaltning av ressurser er grunnlaget for næringsvirksomhet (både direkte og indirekte) og kan ikke utformes med et helhetlig perspektiv uten at det beskrives en klar sammenheng. Det er derfor sterkt beklagelig at planen definerer dette viktige området ut fra sitt mandat.
Kompetanseutvikling
Forvaltningsplanen har svært detaljerte beskrivelser av miljøet og biologiske ressurser. Den beskrivende delen av meldingen er svært omfattende (omkring halvparten av dokumentet) med hovedvekt på biologi, forurensing og sameksistens mellom tre næringer knyttet til havområdene (petroleumsvirksomhet, fiskerier og sjøtransport). Mange andre næringer som åpenbart vil bli berørt av utviklingen i disse havområdene er utelatt (for eksempel turisme, oppdrettsvirksomhet og ulike næringer på land). Tilsvarende beskrivelser av andre forhold knyttet til en helhetlig forvaltningsplan er svært mangelfull. Foruten det som er nevnt ovenfor kan en ta med konsekvenser for overvåking/kontroll/beredskap og internasjonale relasjoner som andre eksempler på viktige tema som burde ha hatt en mye bredere omtale. Også mål, måloppnåelse og kunnskapsbehov er begrenset til biologi, økosystemer og forurensning. Meldingen bærer sterkt preg av en svært begrenset bredde i de kompetansemiljøene som er benyttet som rådgivere i utarbeidelsen av planen. Også når det gjelder tiltak er dette begrenset til forurensning og biologisk mangfold.
Konsekvensene av en forvaltningsplan må jo være svært viktig å utdype når premissene legges. Planen bærer sterkt preg av å være skrevet i Miljøverndepartementet (MD) med en kort høringsrunde i de øvrige departementene. I oppfølgingen av dette bør det være Nærings- og handelsdepartementet (NHD) eller Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) som har ansvaret ved at dette dreier seg om regional næringsutvikling. Selvfølgelig skal også alle planer om nærings- og stedsutvikling ta miljøhensyn så MD vil være en viktig samarbeidspart og høringsinnstans i et slikt arbeid. I spørsmål knyttet til petroleumsvirksomheten er selvfølgelig Olje- og energidepartementet (OED) svært viktig.
Forvaltningsplanen er tuftet på prinsippet om økosystemforvaltning. Dette er helt i tråd med ”moderne” tenkning for all ressursforvaltning. Det er imidlertid store kunnskapsmangler for at en slik forvaltning skal ha et tilstrekkelig faglig grunnlag. Det presiseres i planen at det er store kunnskapsbehov. Dette gjelder ikke bare kunnskap knyttet til forvaltningen av ressursene, men behov for kunnskap på en rekke områder som er knyttet til en fremtidsrettet utvikling av samfunnet. Det er derfor viktig at denne planen også følges opp med konkrete planer om hvordan disse kunnskapshullene skal fylles. Nord-Norge har betydelig kompetanse knyttet til ressurser i havet og forvaltning av naturressurser (både i havet og på land). Disse fagmiljøene må videreutvikles og gis et hovedansvar for å bringe frem den nødvendige kunnskapen. Også øvrig kompetanse i Norge og internasjonalt skal selvfølgelig benyttes så langt egnet kompetanse er å finne, men lokal/regional kunnskap og vekstpotensiale må tillegges betydelig vekt når kunnskapsmiljøene skal stimuleres til videre utvikling. Det er også helt naturlig at utvidete, offentlige forvaltningsoppgaver legges til regionen. Også her bør det være en helhet; næringsvirksomhet, kunnskapsutvikling og forvaltning i et faglig og fysisk fellesskap. Landsdelen har også stor kompetanse på en rekke andre områder, både knyttet til forskning, utdanning, nærings- og samfunnsutvikling. Det er ikke nok at hele landet tas i bruk, alle kompetanse må også tas i bruk.
Mye arbeid gjenstår
Forvaltningsplanen er første steg på en vei mot en helhetlig nordområdepolitikk. Planen viser med all tydelighet at det er mye arbeid som gjenstår. I utarbeidelsen av forvaltningsplanen ble det lovet stor involvering av alle berørte parter. Dette har dessverre ikke vært tilfelle. Landsdelutvalget har bidratt med flere innspill, blant annet om verdiskapningspotensialet og om regional utvikling, uten at disse er tillagt særlig vekt. Dialogen som ble forespeilet har også uteblitt. Vi håper at det videre arbeidet med en politikk for å utvikle nordområdene blir betydelig mer inkluderende og at alle viktige miljøer (politiske, faglige og organisasjoner) i nord trekkes aktivt med. Involvering og utvikling av kompetanse har vi hørt om i mange festtaler, men la det også bli virkelighet gjennom handling.
