Pressemelding

Det gamle kobbernettet for fasttelefon avvikles ved årsskiftet, og aktualiserer spørsmålet om hvordan vi møter fremtidens behov for kommunikasjonsløsninger. Brdy mener at fremtiden er trådløs.

I dagens kobbernett kan du finne komponenter som ble produsert før 1930, og som fortsatt er i bruk.

– Kobbernettet har vært viktig infrastruktur for utviklingen av samfunnet vårt i over hundre år. I dag velger kundene nye løsninger over fiber og mobil, sier daglig leder Stig Myklebust i Brdy.

- Det sier seg selv at det er kostbart å vedlikeholde kobbernettet for at det skal tilfredsstille dagens krav til moderne kommunikasjon, mener Myklebust.

Trygghet

- Nye måter å løse ting på har ofte skapt usikkerhet blant brukerne av tjenestene. I nær fortid holder det å tenke tilbake til motstanden mot nedleggelse av postkontorene og da telefonboksene forsvant.

- Det er helt naturlig at vi er trygge på det gamle og kjente, og er skeptiske til det nye.

- I dag er det få av oss som savner postkontorene og telefonboksene.

Denne skepsisen så vi også da det ble kjent at det gamle kobbernettet skulle fases ut.

- En del ble usikre da de ikke lenger skulle ha en ledning inn til fasttelefonen sin hjemme, selv om de samtidig gikk rundt med en mobiltelefon i lomma, smiler Myklebust.

- Det er viktig å ha klart for seg at all utvikling innen moderne kommunikasjon er styrt av det brukerne etterspør og det som tilbys i markedet.

- Etter at mobiltelefonen ble allemannseie, forsvant behovet for telefonbokser, sier Myklebust.

- Da banktjenestene ble digitalisert og vi fikk betalingsterminaler i butikker og nettbank på PC-en hjemme, forsvant behovet for postkontor og bankfilialer.

- Trådløs kommunikasjon er minst like trygt som kablet. Husk at vi allerede har stolt på trådløse signaler for meldingsformidling, radio, telefoni og senere TV i godt over hundre år.

Utvikling

- Moderne kommunikasjon har utviklet seg kontinuerlig fra opprettelsen av Postverket i 1647, via Telegrafverkets første kobberkabel i 1877 og frem til i dag.

- Utviklingen i elektronisk kommunikasjon de siste 30 årene har vært formidabel. Fra fasttelefoni og fysisk postgang, til kommunikasjonsløsninger over optisk fiber og trådløse avanserte bredbåndsløsninger, data- og mobiltelefoner, påpeker Myklebust.

- I dag forventer vi god bredbåndsdekning over alt hvor vi ferdes, sier Myklebust.

Fremtiden er trådløs

- I Brdy har vi særlig spesialisert oss innen bredbånd over satellitt og trådløst 5G-bredbånd for bedrifter, hus og hytter. Dette er fremtiden, og er mer kostnadseffektivt enn for eksempel fiber, mener han.

– Jeg mener at vi leverer de mest fremtidsrettede og effektive løsningene som får kundene på nett til en god pris. Vi løser behovene dine og har med oss noen av de beste aktørene i markedet på laget, påpeker Myklebust.

- Her leverer vi de mest effektive bredbåndsløsningene for bedrifter og private, og løser eventuelle utfordringer med den teknologien som passer den enkeltes behov best. Det er vårt store fortrinn, påpeker Myklebust.

Best produkt til riktig pris

Brdy mener at alt for mange norske bredbåndskunder betaler mer enn de trenger når det gjelder kapasitet og hastighet med bredbånd i forhold til hva de bruker.

- For oss handler det om å finne den riktige løsningen for hver enkelt slik at du får en god pris, og hastigheter som dekker det faktiske behovet ditt, sier Myklebust.

- Oppdager du at du trenger høyere hastighet, så kan du alltids oppgradere, sier han.

- Våre løsninger er enkle å sette opp, det er raskt og stabilt, og du er på nett umiddelbart - med super dekning og til en fornuftig pris.

- Vi løser alle behov du måtte ha – trådløst og uavhengig av hvor du måtte bo. Fremtiden er trådløs, avslutter daglig leder Stig Myklebust i bredbåndsspesialisten Brdy.

Kort bakgrunn – telefoni og bredbånd:

På samme måte som med de første mobiltelefonene, var de første telefonene eksklusive og gjerne forbeholdt de pengesterke. Fram til 1940 økte antallet telefonabonnenter til 150.000, men i 1954 sto fortsatt 100.000 på venteliste. Og ventelistene ble ikke avskaffet før i 1985. Internetts historie begynte så smått i 1960-årene med en rekke forsøk på å utvikle såkalte protokoller, for sammenkobling av datamaskiner over lengre avstander.

Tidligere former for oppringt samband gav svært dårlig utnyttelse av linjekapasiteten. Hver sammenkobling la beslag på en telefonlinje – det blir som å ha en vei der bare én bil har lov til å kjøre om gangen. Betegnelsen «Internett» brukes første gang i 1974, og det norske universitetsnettverket UNINETT ble lansert i 1978.

Fortsatt foregikk alt over kobberkablene. Selv ikke internett kom utenom, og mange har sikkert minner om modemets kakafoni av kontrollerte sprak og rytmiske små smell. I 1981 kom NMT-nettet – det første mobilnettet - i Norge, Finland, Sverige og Danmark. I starten var mobilen noe som fastleger og bedriftsledere holdt seg med. Det var mobiltelefoner over 1G-nett i murkloss-format med tilhørende bæreveske. Utover 90-tallet erstattes NMT av det digitale GSM-nettet, og vi får nyvinninger som SMS og slangespill.

Mobiltelefonen begynner å bli mer enn bare en telefon du kan ringe andre med. Den blir en personlig eiendel og kommunikasjonen er trådløs. Dette er selve gjennombruddet for moderne trådløs kommunikasjon. Rundt tusenårsskiftet tok Posten og bankene konsekvensene av utviklingen. Bankkort og elektronisk formidling av penger og brev utkonkurrerte fysiske filialer, og bank i butikk og Post i Butikk erstattet de egendrevne kontorene.

Internett og World Wide Web ble i 1990-årene gjennom den dominerende formen for kommunikasjon mellom datamaskiner og mellom mennesker. WWW og http blir gjort allment tilgjengelig i 1993, og den første nettleseren Mosaic ble lansert. Den første store nettbutikken, amazon.com, ble lansert i 1994 og da nettleseren Netscape Navigator ble lansert i 1995 eksploderte trafikken på nettet nesten over natten.

I løpet av de kommende seks årene ser en rekke sentrale sosiale medieplattformer dagens lys, blant annet Flickr, YouTube Twitter, Tumblr, Instagram, WhatsApp og Snapchat. I 1998 kom Google, Wikipedia i 2001, og Facebook ble lansert i USA i 2004.

Den første smarttelefonen kom på markedet i 1994 (IBM Simon Personal Communicator), men det var først etter at iPhone kom i 2007 at smarttelefonen ble folkeeie.

Den videre utviklingen frem er formidabel, og i dag vandrer de aller fleste rundt med en computer i lomma.

Telefonen er så mye mer enn en telefon.

Kilder: Store Norske Leksikon, Digitalt Museum, Wikipedia, telenor.no med flere.