Pressemelding
Jan Tore Sanner nestleder i Høyre -
23.09.2008
Frie markeder krever tilsyn
Finanskrisen i USA får ringvirkninger over hele verden, også i Norge. Mange familier føler nå usikkerhet. Renten på lånene stiger og nedgangen i verdensøkonomien øker usikkerheten for jobber i særlig eksportbedriftene våre. Krisen har igjen minnet oss om at markedsøkonomien krever effektive tilsyn som kan føre god kontroll med finanssektoren. Det er verdt å minne om at markedsøkonomien har vist seg planøkonomien overlegen, og den vinner frem over store deler av verden. Markedsøkonomien skaper gode incentiver til verdiskaping og effektiv utnyttelse av ressursene. Berlinmurens fall i 1989 og utviklingen over mot markedsøkonomi i de fleste østeuropeiske land har gitt befolkningen mer demokrati, høyere levestandard og ytringsfrihet. Ingen vil tilbake til tidligere regime med detaljstyring av folks liv fra vugge til grav?
Det betyr ikke at markedsøkonomien er selvregulerende og feilfri. Tvert imot må markedssvikt korrigeres og markedsøkonomien reguleres slik at konkurransen sikres og spillereglene overholdes. De siste 25-30 år har økonomien - ikke bare i vår del av verden, men i store deler av verden - blitt liberalisert. Globaliseringen bidrar til vekst, utvikling og velferd, men samtidig stilles vi overfor nye utfordringer. Jaget etter størst mulig avkastning fører til at noen aktører tar for stor risiko som ikke bare rammer dem selv, men også andre, og noen aktører er villig til å bryte regler. Slike overtramp må vi politikere bidra til at får konsekvenser. Finanskrisen i USA minner oss om at politikken ofte er på etterskudd, og at mangelen på overnasjonalitet svekker vår evne til å sikre spillereglene på det økonomiske området. Krisen viser at det amerikanske Kredittilsynet hverken har hatt mandat eller ressurser til å avdekke den boblen som utløste krisen. Jeg reiste denne debatten i Stortinget for nesten ett år siden. Mitt poeng er at den liberaliserte økonomien krever effektive tilsyn. Derfor har Høyre foreslått å styrke det norske Kredittilsynet. Det vil på den annen side være viktig å unngå en helt overdreven gjennomregulering som kan skade både global handel og andre markeder.
Hvor godt er vi rustet i Norge til å møte krisen? Vi er heldig stilt. Vi vil neppe oppleve noen sjokkbølger inn i norsk økonomi, men det er allikevel ingen grunn til å sitte med hendene i fanget slik regjeringen gjør. Vi kommer til å merke at norske bedrifters konkurranseevne er svekket hvert år under den rødgrønne regjeringen. Når etterspørselen faller kan mange arbeidsplasser bli truet. Det er behov for å bedre vilkårene for små og store bedrifter - og vi må huske at en stor del av konkurranseutsatte næringer har virksomhet i distriktene.
Hva kan vi så gjøre for å skape større trygghet for de mange familiene som nå får betalingsproblemer? For det første må regjeringen erkjenne at de har et medansvar for at renten i Norge er høyere enn i resten av Europa. Finanspolitikken må legges om slik at renten etter hvert kan gå ned. Dernest må skatteregningen for folk med lave og vanlige lønnsinntekter senkes. Allerede i budsjettet som legges frem om noen uker kan regjeringen senke skatten. I tillegg må bostøtteordningen bedres slik at de med de største betalingsproblemene kan få hjelp. Regjeringen kan ikke sitte med hendene i fanget. Nå må Halvorsen og Stoltenberg bidra til å skape større trygghet for folk i hele landet.
Det betyr ikke at markedsøkonomien er selvregulerende og feilfri. Tvert imot må markedssvikt korrigeres og markedsøkonomien reguleres slik at konkurransen sikres og spillereglene overholdes. De siste 25-30 år har økonomien - ikke bare i vår del av verden, men i store deler av verden - blitt liberalisert. Globaliseringen bidrar til vekst, utvikling og velferd, men samtidig stilles vi overfor nye utfordringer. Jaget etter størst mulig avkastning fører til at noen aktører tar for stor risiko som ikke bare rammer dem selv, men også andre, og noen aktører er villig til å bryte regler. Slike overtramp må vi politikere bidra til at får konsekvenser. Finanskrisen i USA minner oss om at politikken ofte er på etterskudd, og at mangelen på overnasjonalitet svekker vår evne til å sikre spillereglene på det økonomiske området. Krisen viser at det amerikanske Kredittilsynet hverken har hatt mandat eller ressurser til å avdekke den boblen som utløste krisen. Jeg reiste denne debatten i Stortinget for nesten ett år siden. Mitt poeng er at den liberaliserte økonomien krever effektive tilsyn. Derfor har Høyre foreslått å styrke det norske Kredittilsynet. Det vil på den annen side være viktig å unngå en helt overdreven gjennomregulering som kan skade både global handel og andre markeder.
Hvor godt er vi rustet i Norge til å møte krisen? Vi er heldig stilt. Vi vil neppe oppleve noen sjokkbølger inn i norsk økonomi, men det er allikevel ingen grunn til å sitte med hendene i fanget slik regjeringen gjør. Vi kommer til å merke at norske bedrifters konkurranseevne er svekket hvert år under den rødgrønne regjeringen. Når etterspørselen faller kan mange arbeidsplasser bli truet. Det er behov for å bedre vilkårene for små og store bedrifter - og vi må huske at en stor del av konkurranseutsatte næringer har virksomhet i distriktene.
Hva kan vi så gjøre for å skape større trygghet for de mange familiene som nå får betalingsproblemer? For det første må regjeringen erkjenne at de har et medansvar for at renten i Norge er høyere enn i resten av Europa. Finanspolitikken må legges om slik at renten etter hvert kan gå ned. Dernest må skatteregningen for folk med lave og vanlige lønnsinntekter senkes. Allerede i budsjettet som legges frem om noen uker kan regjeringen senke skatten. I tillegg må bostøtteordningen bedres slik at de med de største betalingsproblemene kan få hjelp. Regjeringen kan ikke sitte med hendene i fanget. Nå må Halvorsen og Stoltenberg bidra til å skape større trygghet for folk i hele landet.
