Pressemelding
Øyvind Stene, generalsekretær i Redningsselskapet -
21.04.2010
Frivilligheten lever fortsatt
Frivilligheten i Redningsselskapet er økende, og over 800 frivillige engasjerer seg for å redde liv på sjøen.
Etter kraftig storm i Langesundsbukta februar 1892 omkom et stort antall fiskere og Langesund fikk seks enker. Disse var blant de frivillige som samlet inn penger til den første redningsskøyta som ble bygget i 1893. Redningsskøyta het «Langesund» og kostet 5300 kroner. 1631,91 kroner ble samlet inn av frivillige i Langesund Kreds. Siden den gang har hundrevis av foreninger og frivillige over hele landet jobbet for redningssaken. Uten dem hadde vi trolig ikke hatt redningsskøyter langs kysten som til sammen har reddet over 6300 menneskeliv.
Frivillige søker opplevelse og kompetanse
Fortsatt er det mange redningsforeninger i landet, men rekrutteringen er lav. Det stemmer overens med slik det er generelt i Norge, hvor det er en nedgang i frivilligheten. «Flere og flere vil ha betalt for sine tjenester», sier stipendiat Lennart Fjell ved Universitetet i Bergen til Dagens Næringsliv. Frivilligheten øker derimot blant dem som vil gjøre en innsats på sjøen. Redningsselskapets 16 sjøredningskorps har en vaktordning hvor de kan bli oppringt og må rykke ut på kort tid. Det kan være alt fra livbergende oppdrag til folk som trenger hjelp med motorstopp. Og ofte er de ute på øvelser med de faste bemannede redningsskøytene og andre etater som 330 skvadron og Kystvakta.
Spør man frivillig mannskap om hvorfor de vil ofre fritida si på sjøredningskorps, sier de at det er meningsfylt, det gir opplevelser på sjøen og de får nyttig kompetanse.
Verdifull frivillighet
De frivillige i Redningsselskapet har siden slutten på 90-tallet reddet 61 menneskeliv, berget 284 fartøy og assistert over 9200 fartøy. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har anslått at verdiskapningen i de ideelle organisasjonene i Norge utgjorde 35 milliarder kroner i 2007. Tar man med den ubetalte arbeidsinnsatsen knyttet til frivillig virksomhet utgjør det 180 000 årsverk. Men den største verdien av dette arbeidet kan ikke måles i kroner og øre. Å redde et liv er verd mye mer enn det. Jens Stoltenberg skriver i et innlegg i Dagens Næringsliv den 31. mars at vi finner frivillighetens verdi først og fremst i fellesskap og engasjement. Det gjør at frivillige interesserer seg fordi de føler mening med det, og det gir dem noe tilbake. I stedet for penger får Redningsselskapets frivillige verdifull kompetanse om sjøredning og sjømannskap, erfaringer og meningsfylt hverdag.
Evne til forandring
Når frivillige organisasjoner som Norsk Folkehjelp, Kreftforeningen, Norges Røde Kors og Redningsselskapet arbeider for å påvirke folks adferd og holdninger, når de frem med sitt budskap. Statlige etater og institusjoner sliter i sitt holdningsarbeid fordi avstanden mellom avsender og mottaker blir så stor. De frivillige organisasjonene kan ofte fremvise en entusiasme og engasjement hos sine ansatte og frivillige som er ubetalelig. I noen tilfeller får vi folkebevegelser når frivillige retter oppmerksomheten mot et samfunnsproblem eller et område med forbedringspotensial. Sjøvett er et slikt tema. Motivene mistenkeliggjøres ikke, verken i retning av økonomi eller utøvelse av makt. Men fokuset har gjort at det for eksempel ikke er like akseptert for båtførere å drikke alkohol på sjøen, og at stadig flere bruker redningsvest. Frivillige organisasjoner lykkes i å påvirke folk til gode holdninger, slik som godt sjø og -fjellvett og til å hjelpe andre som lider.
Dugnadsånden lever i Redningsselskapet
Flere og flere vil yte frivillig innsats i sjøredningskorpsene, eller som instruktør på Redningsselskapets ungdomsleire. Mye av verdien ligger i den holdningen som skapes i et fellesskap, at folk engasjerer seg i noe fordi det betyr noe annet og viktigere enn lommeboka. Redningsselskapets formål er å redde liv, berge verdier og verne kystmiljøet. I fjor reddet for eksempel sjøredningskorpset i Stavanger en mann som hadde vært skipbrudden på en holme i ti timer. Tenk så herlig det må føles å da se redningsskøyta! Og for det frivillige mannskapet føles det meningsfylt å kunne være med på å redde liv.
Faktaboks Redningsselskapets 16 sjøredningskorps:
•Et viktig supplement til de 24 fast bemannede skøytene.
•Bemannet med over 800 frivillige.
•Redder liv og berger verdier med egne redningsskøyter, gjennomfører hyppige øvelser og deltar ved forebyggende arrangement.
•Finnes langs hele kysten og på Mjøsa og Femunden.
Etter kraftig storm i Langesundsbukta februar 1892 omkom et stort antall fiskere og Langesund fikk seks enker. Disse var blant de frivillige som samlet inn penger til den første redningsskøyta som ble bygget i 1893. Redningsskøyta het «Langesund» og kostet 5300 kroner. 1631,91 kroner ble samlet inn av frivillige i Langesund Kreds. Siden den gang har hundrevis av foreninger og frivillige over hele landet jobbet for redningssaken. Uten dem hadde vi trolig ikke hatt redningsskøyter langs kysten som til sammen har reddet over 6300 menneskeliv.
Frivillige søker opplevelse og kompetanse
Fortsatt er det mange redningsforeninger i landet, men rekrutteringen er lav. Det stemmer overens med slik det er generelt i Norge, hvor det er en nedgang i frivilligheten. «Flere og flere vil ha betalt for sine tjenester», sier stipendiat Lennart Fjell ved Universitetet i Bergen til Dagens Næringsliv. Frivilligheten øker derimot blant dem som vil gjøre en innsats på sjøen. Redningsselskapets 16 sjøredningskorps har en vaktordning hvor de kan bli oppringt og må rykke ut på kort tid. Det kan være alt fra livbergende oppdrag til folk som trenger hjelp med motorstopp. Og ofte er de ute på øvelser med de faste bemannede redningsskøytene og andre etater som 330 skvadron og Kystvakta.
Spør man frivillig mannskap om hvorfor de vil ofre fritida si på sjøredningskorps, sier de at det er meningsfylt, det gir opplevelser på sjøen og de får nyttig kompetanse.
Verdifull frivillighet
De frivillige i Redningsselskapet har siden slutten på 90-tallet reddet 61 menneskeliv, berget 284 fartøy og assistert over 9200 fartøy. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har anslått at verdiskapningen i de ideelle organisasjonene i Norge utgjorde 35 milliarder kroner i 2007. Tar man med den ubetalte arbeidsinnsatsen knyttet til frivillig virksomhet utgjør det 180 000 årsverk. Men den største verdien av dette arbeidet kan ikke måles i kroner og øre. Å redde et liv er verd mye mer enn det. Jens Stoltenberg skriver i et innlegg i Dagens Næringsliv den 31. mars at vi finner frivillighetens verdi først og fremst i fellesskap og engasjement. Det gjør at frivillige interesserer seg fordi de føler mening med det, og det gir dem noe tilbake. I stedet for penger får Redningsselskapets frivillige verdifull kompetanse om sjøredning og sjømannskap, erfaringer og meningsfylt hverdag.
Evne til forandring
Når frivillige organisasjoner som Norsk Folkehjelp, Kreftforeningen, Norges Røde Kors og Redningsselskapet arbeider for å påvirke folks adferd og holdninger, når de frem med sitt budskap. Statlige etater og institusjoner sliter i sitt holdningsarbeid fordi avstanden mellom avsender og mottaker blir så stor. De frivillige organisasjonene kan ofte fremvise en entusiasme og engasjement hos sine ansatte og frivillige som er ubetalelig. I noen tilfeller får vi folkebevegelser når frivillige retter oppmerksomheten mot et samfunnsproblem eller et område med forbedringspotensial. Sjøvett er et slikt tema. Motivene mistenkeliggjøres ikke, verken i retning av økonomi eller utøvelse av makt. Men fokuset har gjort at det for eksempel ikke er like akseptert for båtførere å drikke alkohol på sjøen, og at stadig flere bruker redningsvest. Frivillige organisasjoner lykkes i å påvirke folk til gode holdninger, slik som godt sjø og -fjellvett og til å hjelpe andre som lider.
Dugnadsånden lever i Redningsselskapet
Flere og flere vil yte frivillig innsats i sjøredningskorpsene, eller som instruktør på Redningsselskapets ungdomsleire. Mye av verdien ligger i den holdningen som skapes i et fellesskap, at folk engasjerer seg i noe fordi det betyr noe annet og viktigere enn lommeboka. Redningsselskapets formål er å redde liv, berge verdier og verne kystmiljøet. I fjor reddet for eksempel sjøredningskorpset i Stavanger en mann som hadde vært skipbrudden på en holme i ti timer. Tenk så herlig det må føles å da se redningsskøyta! Og for det frivillige mannskapet føles det meningsfylt å kunne være med på å redde liv.
Faktaboks Redningsselskapets 16 sjøredningskorps:
•Et viktig supplement til de 24 fast bemannede skøytene.
•Bemannet med over 800 frivillige.
•Redder liv og berger verdier med egne redningsskøyter, gjennomfører hyppige øvelser og deltar ved forebyggende arrangement.
•Finnes langs hele kysten og på Mjøsa og Femunden.
