Pressemelding
Terje Aasland Stortingsrepresentant AP Stortingets energi- og miljøkomité -
22.02.2007
FrP og Høyre vil gi strømkundene milliardregning.
Regjeringspartiene vil ikke gi norske strømkunder en milliardregning. Derfor har regjeringen foreslått en støtteordning til ny fornybar kraftproduksjon som strømkundene skal slippe å betale for. Dette står i sterk kontrast til FrP og Høyre som gjennom sin iver og uforbeholdne kjærlighet til det svenske elsertifikatsystemet vil gi norske strømkunder en milliardregning.
Regjeringens satsing på ny fornybar elektrisitetsproduksjon skal i nær fremtid avgjøres i Stortinget. Fra en samlet opposisjon kritiseres regjeringspartienes valg av støtteordning. I kritikken utelates noen realiteter som ikke er helt uvesentlig.
For det første er det forbrukerne som må betale for en sertifikatordning. Jo høyere sertifikatprisen blir, jo mer må forbrukerne betale. En sertifikatpris er vanskelig å beregne, men dersom hensikten er å fjerne enhver risiko som utbyggere av vind-, bio-, og vannkraftanlegg måtte ha, så er det grunn til å tro at regninga til norske forbrukere ikke ville være ubetydelig. Faktum er at dersom FrP og Høyre sine ønsker skal oppfylles, betyr det en samlet belastning på norske forbrukere på flere milliarder kroner.
For det andre har en forskningsgruppe i det tverrfaglige nordiske energiforskningsprosjektet Nordic Energy Perspectives (NEP) pekt på at det svenske elsertifikatsystemet kan komme til å kollapse i en underskuddssituasjon, noe som kan inntreffe allerede i løpet av få år. Forskningsgruppen peker på at det kan bli nødvendig å justere sertifikatsystemet år for år. Et annet alternativ kan, i følge forskerne, være å satse på produksjonsstøtte, som i Norge. Disse forskerne mener investeringsstøtte er det beste, og en form for produksjonsstøtte vil være mer stabilt for investorer. Tiden vil vise om denne forskningsgruppen har rett, men den gir så absolutt FrP og Høyre grunn til å dempe sin glorifisering av en sertifikatordning som det eneste saliggjørende.
For det tredje kan det ikke være riktig at man gjennom et system, enten via støtteordninger eller via sertifikater, fjerner enhver form for risiko som det er naturlig at investorer innehar. Det er grunn til å anta at disse investeringene over tid vil gi solide avkastninger til eierne.
Jeg er glad for regjeringspartienes forslag til løsning. Løsningen som regjeringspartiene slutter opp om, er robust, den avdemper risikoen for investorene, og den overlater ikke en milliardregning til norske strømkunder.
Regjeringens satsing på ny fornybar elektrisitetsproduksjon skal i nær fremtid avgjøres i Stortinget. Fra en samlet opposisjon kritiseres regjeringspartienes valg av støtteordning. I kritikken utelates noen realiteter som ikke er helt uvesentlig.
For det første er det forbrukerne som må betale for en sertifikatordning. Jo høyere sertifikatprisen blir, jo mer må forbrukerne betale. En sertifikatpris er vanskelig å beregne, men dersom hensikten er å fjerne enhver risiko som utbyggere av vind-, bio-, og vannkraftanlegg måtte ha, så er det grunn til å tro at regninga til norske forbrukere ikke ville være ubetydelig. Faktum er at dersom FrP og Høyre sine ønsker skal oppfylles, betyr det en samlet belastning på norske forbrukere på flere milliarder kroner.
For det andre har en forskningsgruppe i det tverrfaglige nordiske energiforskningsprosjektet Nordic Energy Perspectives (NEP) pekt på at det svenske elsertifikatsystemet kan komme til å kollapse i en underskuddssituasjon, noe som kan inntreffe allerede i løpet av få år. Forskningsgruppen peker på at det kan bli nødvendig å justere sertifikatsystemet år for år. Et annet alternativ kan, i følge forskerne, være å satse på produksjonsstøtte, som i Norge. Disse forskerne mener investeringsstøtte er det beste, og en form for produksjonsstøtte vil være mer stabilt for investorer. Tiden vil vise om denne forskningsgruppen har rett, men den gir så absolutt FrP og Høyre grunn til å dempe sin glorifisering av en sertifikatordning som det eneste saliggjørende.
For det tredje kan det ikke være riktig at man gjennom et system, enten via støtteordninger eller via sertifikater, fjerner enhver form for risiko som det er naturlig at investorer innehar. Det er grunn til å anta at disse investeringene over tid vil gi solide avkastninger til eierne.
Jeg er glad for regjeringspartienes forslag til løsning. Løsningen som regjeringspartiene slutter opp om, er robust, den avdemper risikoen for investorene, og den overlater ikke en milliardregning til norske strømkunder.