Pressemelding
Otto Strand, 1.kandidat for KrF -
28.08.2009
Frp ville hindret Finnmark Kraft
Det nydannede energiselskapet Finmark Kraft kan få stor betydning for Finnmark bl.a. ved å utnytte fylkets enorme vindkraftpotensiale. Men hadde Frp vunnet frem med sitt syn på Finnmarksloven, hadde det hindret dannelsen av dette viktige selskapet.
Under behandlinga av Finnmarksloven dannet det seg et bredt flertall i Stortinget for å vedta loven, med unntak av fløypartiene SV og Frp. SV og Frp kjørte sine egne løp i saksbehandlinga. Gjennom sin opptreden stilte de to partiene seg utenfor realitetsbehandlinga av saken. (Dette mønsteret så vi også ved behandlinga av pensjonsreformen; fløypartiene meldte seg ut.) Helt på tampen av behandlinga kom SV med et eget forslag, men da var det for seint til å bli tatt seriøst. Og Frp stemte imot hele loven.
Før styrte det statlige organet Statskog grunnen i Finnmark, mens nå er det et lokalt valgt styre i Finnmarkseiendommen, FeFo-styret. Statskog kunne ikke bidra til eller selv drive med næringsvirksomhet, men det kan FeFo. Dette er en stor og viktig forskjell på før og nå. Hvis Stortinget hadde fulgt Frps linje, hadde Statskog fortsatt styrt, og da ville det vært umulig å danne selskapet Finnmark Kraft. Dette selskapet består av FeFo som grunneier, og 7 kraftlag i Finnmark og Nord-Troms.
Finnmark Kraft kan bl.a. gjennom utvikling av fornybar energi få stor betydning for arbeidsplasser i fylket. Avkastningen i selskapet vil med stor sannsynlighet komme innbyggere og kommuner til gode. Med Frps alternativ Statskog samt Frps liberalistiske grunnholdning hadde det vært vel så sannsynlig at avkastningen ville gått til store energikonsern utenfor fylket.
Frps engasjement rundt Finnmarksloven i dag ser ut til å være styrt av ønsket om å hindre samisk innflytelse, jfr. ønskene om å få vekk Finnmarksloven og å legge ned Sametinget. For det første er dette helt urealistisk, og for det andre tar det oppmerksomheten vekk fra det som er mye viktigere; de mulighetene Finnmarksloven gir til å støtte og utvikle næringsvirksomhet i fylket. Disse forholdene kan være verdt å ta med seg inn i høstens valg.
Under behandlinga av Finnmarksloven dannet det seg et bredt flertall i Stortinget for å vedta loven, med unntak av fløypartiene SV og Frp. SV og Frp kjørte sine egne løp i saksbehandlinga. Gjennom sin opptreden stilte de to partiene seg utenfor realitetsbehandlinga av saken. (Dette mønsteret så vi også ved behandlinga av pensjonsreformen; fløypartiene meldte seg ut.) Helt på tampen av behandlinga kom SV med et eget forslag, men da var det for seint til å bli tatt seriøst. Og Frp stemte imot hele loven.
Før styrte det statlige organet Statskog grunnen i Finnmark, mens nå er det et lokalt valgt styre i Finnmarkseiendommen, FeFo-styret. Statskog kunne ikke bidra til eller selv drive med næringsvirksomhet, men det kan FeFo. Dette er en stor og viktig forskjell på før og nå. Hvis Stortinget hadde fulgt Frps linje, hadde Statskog fortsatt styrt, og da ville det vært umulig å danne selskapet Finnmark Kraft. Dette selskapet består av FeFo som grunneier, og 7 kraftlag i Finnmark og Nord-Troms.
Finnmark Kraft kan bl.a. gjennom utvikling av fornybar energi få stor betydning for arbeidsplasser i fylket. Avkastningen i selskapet vil med stor sannsynlighet komme innbyggere og kommuner til gode. Med Frps alternativ Statskog samt Frps liberalistiske grunnholdning hadde det vært vel så sannsynlig at avkastningen ville gått til store energikonsern utenfor fylket.
Frps engasjement rundt Finnmarksloven i dag ser ut til å være styrt av ønsket om å hindre samisk innflytelse, jfr. ønskene om å få vekk Finnmarksloven og å legge ned Sametinget. For det første er dette helt urealistisk, og for det andre tar det oppmerksomheten vekk fra det som er mye viktigere; de mulighetene Finnmarksloven gir til å støtte og utvikle næringsvirksomhet i fylket. Disse forholdene kan være verdt å ta med seg inn i høstens valg.
