Pressemelding
Finnmark fylkeskommune -
22.03.2013
Fylkesledere i nord ber utenriksministeren utbetale prosjektmidler til barentssa
Fylkesledere i nord ber utenriksministeren utbetale prosjektmidler til barentssamarbeidet Prosjektmidler til det regionale norsk-russiske barentssamarbeidet i nord har stoppet opp fordi Utenriksdepartementet holder igjen bevilgningen til Barentssekretariatet.
Fylkesrådslederne Pia Svensgaard (Troms), Odd Eriksen (Nordland) og fylkesordfører Runar Sjåstad (Finnmark) ber i et brev til utenriksminister Espen Barth Eide om en løsning på den uavklarte situasjonen rundt prosjektbevilgningen til det regionale norsk-russiske folk-til-folk samarbeidet som administreres av Barentssekretariatet.
-Det er nå gått et helt kvartal uten at Barentssekretariatet har kunnet utbetale prosjektmidler. Dette er beklagelig, og vi ser at denne situasjonen blir svært problematisk for sekretariatet å håndtere, skriver de tre fylkeslederne i brevet.
Må utsette prosjekter
Barentssekretariatets styreleder Målfrid Baik sier at den forsinkede utbetalingen er beklagelig, særlig for de aktørene i Nord-Norge som må utsette sine samarbeidsprosjekter med partnere i russisk del av Barentsregionen.
-Det er for oss uklart hvorfor Utenriksdepartementet forsinker utbetalingene. Det er ingenting nytt i de avsetningene fra prosjektbevilgningene som ble gjort i 2012 i forhold til hva departementet og Barentssekretariatet gjennom mange år har hatt full enighet om, sier Målfrid Baik.
Hun viser til at Utenriksdepartementet har hatt en observatør i styret i alle år, i tillegg til at Barentsskretariatet fortløpende har en god dialog med både administrativ og politisk ledelse i departementet om håndteringen av prosjektmidlene og de avsetninger som er foretatt i budsjettene fra år til år.
I dialogen mellom Barentssekretariatet og departementet er det avsetningene som, på like linje med tidligere år, ble foretatt i 2012 som diskuteres. Disse utgjør 2,5 millioner kroner.
Dette ble pengene brukt til:
1 - Informasjon og journalistutveksling (NOK 400.000) Hoveddelen av dette er journalistutveksling mellom regionale journalister fra Nord-Norge og russisk del av Barentsregionen i 2012. Videre gjelder utgiftene tilrettelegging av søknadsportalen for prosjektmidlene som Barentssekretariatet formidler på vegne av Utenriksdepartementet. For øvrig noen ekstraordinære tiltak, bl.a. ny design på BarentsObserver. Hoveddelen i 2013 vil fortsatt være journalistutveksling. Dette er tiltak ønsket av Utenriksdepartementet og godkjent i styret.
2 - Informasjonskontorene (NOK 1,5 millioner) Dette er drift av våre kontorer i Russland, som har pågått siden 1995. Kontorene er viktig for oppfølging av prosjektsamarbeidet i russisk del av Barentsregionen. Kontorene er videre svært viktig i det daglige norsk-russiske regionale samarbeidet, både for de politiske kontaktene og for andre aktører i Barentssamarbeidet. Kontorene brukes mye ved norske delegasjonsreiser og Arkhangelskkontoret er det Norske Honorære Konsulat i byen (arbeider på oppdrag fra norsk UD). Alle de fem ansatte i Murmansk, Arkhangelsk og Narjan-Mar er lokalt ansatte.
3 - Administrasjon ungdomsprogrammet. (NOK 500.000) Dette er Barentssekretariatets administrative kostnader knyttet til ungdomsarbeidet/ungdomsprogrammet.
Avtalen med Barne- og Likestillingsdepartementet var at de bevilget 1 million til ungdomsprosjekter mot at vi finansierte de administrative kostnader til oppfølging av ungdom i regionen og saksbehandlet prosjekter. Bevilgningen fra BLD er økt til 1,5 mill mot at vi øker med 0,5 mill til prosjekter.
Kostnader til administrasjon er ikke økt.
4. Studietur (NOK 100.000)
Barentssekretariatets ansatte deltar på en årlig studietur til relevant destinasjon for møter med aktører i det multilaterale Barentssamarbeidet. Dette fremgår også av virksomhetsplanen og følges opp av administrasjonen. Studieturen 2011 gikk til Luleå da Norrbotten hadde formannskapet i Barents regionråd, og i 2012 til Helsinki for møter og dialog med det finske utenriksdepartementet i forkant av at Finland senere i 2013 overtar formannskapet fra Norge i Barentsrådet.
Budsjettene med disse avsetningene vedtas årlig av styret med Utenriksdepartementets godkjennelse. Barentssekretariatet tilpasser selvsagt budsjettene etter ønsker og behov fra Utenriksdepartementet, men stiller seg undrende hvis endringer i forutsetningene gjøres retroaktivt.
Fylkesrådslederne Pia Svensgaard (Troms), Odd Eriksen (Nordland) og fylkesordfører Runar Sjåstad (Finnmark) ber i et brev til utenriksminister Espen Barth Eide om en løsning på den uavklarte situasjonen rundt prosjektbevilgningen til det regionale norsk-russiske folk-til-folk samarbeidet som administreres av Barentssekretariatet.
-Det er nå gått et helt kvartal uten at Barentssekretariatet har kunnet utbetale prosjektmidler. Dette er beklagelig, og vi ser at denne situasjonen blir svært problematisk for sekretariatet å håndtere, skriver de tre fylkeslederne i brevet.
Må utsette prosjekter
Barentssekretariatets styreleder Målfrid Baik sier at den forsinkede utbetalingen er beklagelig, særlig for de aktørene i Nord-Norge som må utsette sine samarbeidsprosjekter med partnere i russisk del av Barentsregionen.
-Det er for oss uklart hvorfor Utenriksdepartementet forsinker utbetalingene. Det er ingenting nytt i de avsetningene fra prosjektbevilgningene som ble gjort i 2012 i forhold til hva departementet og Barentssekretariatet gjennom mange år har hatt full enighet om, sier Målfrid Baik.
Hun viser til at Utenriksdepartementet har hatt en observatør i styret i alle år, i tillegg til at Barentsskretariatet fortløpende har en god dialog med både administrativ og politisk ledelse i departementet om håndteringen av prosjektmidlene og de avsetninger som er foretatt i budsjettene fra år til år.
I dialogen mellom Barentssekretariatet og departementet er det avsetningene som, på like linje med tidligere år, ble foretatt i 2012 som diskuteres. Disse utgjør 2,5 millioner kroner.
Dette ble pengene brukt til:
1 - Informasjon og journalistutveksling (NOK 400.000) Hoveddelen av dette er journalistutveksling mellom regionale journalister fra Nord-Norge og russisk del av Barentsregionen i 2012. Videre gjelder utgiftene tilrettelegging av søknadsportalen for prosjektmidlene som Barentssekretariatet formidler på vegne av Utenriksdepartementet. For øvrig noen ekstraordinære tiltak, bl.a. ny design på BarentsObserver. Hoveddelen i 2013 vil fortsatt være journalistutveksling. Dette er tiltak ønsket av Utenriksdepartementet og godkjent i styret.
2 - Informasjonskontorene (NOK 1,5 millioner) Dette er drift av våre kontorer i Russland, som har pågått siden 1995. Kontorene er viktig for oppfølging av prosjektsamarbeidet i russisk del av Barentsregionen. Kontorene er videre svært viktig i det daglige norsk-russiske regionale samarbeidet, både for de politiske kontaktene og for andre aktører i Barentssamarbeidet. Kontorene brukes mye ved norske delegasjonsreiser og Arkhangelskkontoret er det Norske Honorære Konsulat i byen (arbeider på oppdrag fra norsk UD). Alle de fem ansatte i Murmansk, Arkhangelsk og Narjan-Mar er lokalt ansatte.
3 - Administrasjon ungdomsprogrammet. (NOK 500.000) Dette er Barentssekretariatets administrative kostnader knyttet til ungdomsarbeidet/ungdomsprogrammet.
Avtalen med Barne- og Likestillingsdepartementet var at de bevilget 1 million til ungdomsprosjekter mot at vi finansierte de administrative kostnader til oppfølging av ungdom i regionen og saksbehandlet prosjekter. Bevilgningen fra BLD er økt til 1,5 mill mot at vi øker med 0,5 mill til prosjekter.
Kostnader til administrasjon er ikke økt.
4. Studietur (NOK 100.000)
Barentssekretariatets ansatte deltar på en årlig studietur til relevant destinasjon for møter med aktører i det multilaterale Barentssamarbeidet. Dette fremgår også av virksomhetsplanen og følges opp av administrasjonen. Studieturen 2011 gikk til Luleå da Norrbotten hadde formannskapet i Barents regionråd, og i 2012 til Helsinki for møter og dialog med det finske utenriksdepartementet i forkant av at Finland senere i 2013 overtar formannskapet fra Norge i Barentsrådet.
Budsjettene med disse avsetningene vedtas årlig av styret med Utenriksdepartementets godkjennelse. Barentssekretariatet tilpasser selvsagt budsjettene etter ønsker og behov fra Utenriksdepartementet, men stiller seg undrende hvis endringer i forutsetningene gjøres retroaktivt.
