Pressemelding

Å bli godtatt for den du er - bli sett og hørt, og få være med i et sosialt fellesskap.  
Å få muligheten til å bidra, lære og mestre.  Dette trenger vi alle for å trives, for personlig utvikling og en meningsfull hverdag. 

– Men dette er ingen selvfølge for mange barn, unge og voksne i dag.

Unik ressurs i nærmiljøet
Gårdsbruk er et glimrende sted for mestringsopplevelser, fysisk aktivitet, praktiske oppgaver og samhandling med dyr og mennesker. En Inn på tunet-gård gir velferdstjenester og er offentlig godkjent gjennom et spesielt kvalifiseringsprogram.
  
Vi ønsker at flere ledere og fagansatte i kommunene får øynene opp for Inn på tunet-gårdene og bruker dem i langt større grad. Når eleven ikke takler skolehverdagen, - når ungdommen sliter med psykiske problemer, eller det sosiale, ja da kan Inn på tunet-gården være til god hjelp. 

Disse gårdene kan gi skreddersydde opplegg til en rekke brukergrupper, og ofte finnes det også fagkompetanse på gården – lærere, sykepleiere, sosionomer, spesialpedagoger.
Inn på tunet-gården er godt egnet for mennesker som trenger et annet velferdstilbud enn det kommunene selv vanligvis gir. 

Inn på tunet startet midt på 1990-tallet, under navn som Grønn omsorg, Grønt arbeid og Levande Skule. I 2001 startet et nasjonalt prosjekt som samlet alle i et felles 
begrep «Inn på tunet». 

-Vi har store utfordringer i helse- og omsorgssektoren, og behov 
for alternative opplæringsarenaer og arbeidstreningsarenaer, sa regjeringen.

Tromsø kommune setter av penger

Tromsø kommune er en av svært få kommuner, som i flere år har satt av penger i sitt budsjett til kjøp av Inn på tunet-tjenester for skoler og barnehager. Det er prisverdig at kommunen benytter gode lokale ressurser til velferdstjenester for barn, unge, voksne og eldre.

I Troms fylke har vi 26 godkjente Inn på tunet-gårder og i Finnmark har vi 13. Vi kunne hatt mange flere, men det er vanskelig å få avtaler med kommunene som varer i mer enn 1 år. En del gårdbrukere forteller at de ser det som en risiko å starte med Inn på tunet-tilbud, fordi det krever investeringer. Mer langsiktige avtaler ville kunne gi gode stabile tjenester, og bidra til satsning fra gårdens side.

Gode erfaringer i Bardu og i Harstad

Flere kommuner har gode erfaringer med bruk av Inn på tunet-gårder som lokal ressurs.

Vi kan nevne Eggen gård i Bardu kommune, et melkebruk som startet med Inn på tunet-tilbud i 2003. Gården har bygd opp et variert aktivitetstilbud for barn og unge, både på dagtid, ettermiddager, helger og i sommerferier. De har stall, flere hester og andre dyr.

Gården har flere heltids- og deltidsansatte, har mange oppdrag og brukere.

Trollstein gård på Grytøya i Harstad kommune er godkjent IPT-gård og driver med villsau og hester. De har tilbud til unge og voksne med psykiske- og rusrelaterte problemer, og for personer med yrkeshemminger som faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet eller skole.

Gården tilbyr helsefremmende aktiviteter med hest, og forteller om brukere som opplever mestring, gode relasjoner og økt tro på seg selv. 

Ann-Lisbeth Teigland eier gården og er selv klinisk sosionom. Personalet har god kompetanse innen familieterapi, barnevern, psykiatri og dyreassistert terapi. Gården har to heltidsansatte og flere deltidsansatte i tilknytning til Inn på tunet-virksomheten.

Dagaktiviteter for eldre med demens – trivsel og livsglede

Vi er helt enig med Helse- og omsorgsdepartementet og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, som mener at Inn på tunet-gårder egner seg godt som dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens. 

Fra 2020 skal alle kommuner ha dagaktivitetstilbud. Formålet er å utsette flytting til omsorgsbolig, eller innleggelse på sykehjem. I Meld. St. 15 «Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre», peker de på at aktivitet og fellesskap er viktige områder mange kommuner ikke kan tilby.  Det skal legges til rette for mer fysisk aktivitet, og flere og varierte dagaktivitets-tilbud. Inn på tunet-gårdene kan bidra til nettopp dette. I tillegg kan det være eldre selv som kommer fra gård, og minnene kan være en god inngang til mestring og livsglede.  

Du har sikkert hørt om besøkshund, et populært innslag på sykehjem som gjerne brukes av frivillige i sine besøkstjenester. En Inn på tunet gård har langt større muligheter for kontakt med dyr og kan tilrettelegge for mating, stell, turer med mer. 

Kommunene kan søke Helse- og omsorgsdepartementet om tilskudd til etablering og drift av dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens.

Forskning

Det er flere ulike forskningsrapporter og erfaringer som viser positive effekter av å bruke dyr i terapi, arbeid med hagebruk og fysisk aktivitet. Det har vært gjennomført en rekke 

forskningsprosjekter både i Norge, Scandinavia og internasjonalt.

Forskning har vist at urolige barn og ungdommer nyter spesielt godt av å være ute i naturen og i kontakt med dyr. For å lære å tåle motgang må man vite hva det vil si å lykkes. Elever trenger mestrings-opplevelser, og det å bli sett med positivt fortegn. Gården med sine mangfoldige rammer er en suveren arena for dette. (Jolly, 2007).

Fylkesmannen sin rolle 

Fylkesmennene har ansvar for tilrettelegging og utvikling av Inn på tunet. Dette arbeidet er forankret i et tverrfaglig samarbeid internt mellom landbruk, utdanning og helse. Eksternt har vi et bredt partnerskap med blant andre KS, Bufetat region nord, Mental helse Troms og Troms fylkeskommune. Tilbudet er solid forankra i tverrfaglig kunnskap. 

Fylkesmannen er opptatt av barnets beste gjennom sjumilsstegsatsningen. Barnets beste er et sentralt prinsipp i Barnekonvensjonen for barns rettigheter. Flere rettigheter er innarbeidet i norske lover (Opplæringsloven og Barnevernloven). Inn på tunet-gårder er en god pedagogisk ressurs, og en godt egnet arena for omsorg og sosialt fellesskap.

Hvorfor si nei til et godt alternativ tilbud

Gjennom denne kronikken har vi vist hva Inn på tunet-gård er og hvilke brukere som kan finne meningsfylte aktiviteter der. Vi har vist hvilke effekter samhandling mellom dyr og

mennesker kan ha, og det verdifulle man får gjennom arbeid med jord – så, plante, stelle, høste, sanke. 

Hva kan grunnen være til at noen kommuner bruker Inn på tunet-gårdene, mens andre ikke gjør det?

Vi har inntrykk av at kommunenes anstrengte økonomi er hovedårsaken, men får det ikke helt til å stemme. Fylkesmannen ser at noen kommuner som har like anstrengt økonomi, faktisk bruker gårdene. 

Kan det tenkes at kommunene kjenner for lite til hva en Inn på tunet-gård faktisk er, og hva de kan gjøre for brukerne? 

Fylkesmennene vet at det er god samfunnsøkonomi i bruk av Inn på tunet gårder. Vi vet også at mestring og trivsel er plussfaktorer i barn og unges liv, noe som bidrar til at de har mindre behov for økonomisk hjelp og støtte senere i livet.  Dermed kan kjøp av Inn på tunet-tjenester på kort sikt være en utgift på budsjettet, mens det på lang sikt kan bli en mye større besparelse for kommunens økonomi.

Vi mener det er gode grunner til å bruke Inn på tunet-gårdene fordi

• Mange barn, unge, voksne og eldre har behov for gårdene og tjenestene de tilbyr

• Forskningen viser at gården er en suveren arena for læring, omsorg og sosial trening

• Kommunene sparer penger på sikt, spesielt på sitt helse- og omsorgsbudsjett

Har dere råd å si nei til tilbudet?

Fra 

Ethel Seljevold, seniorrådgiver med fagansvar for Inn på tunet
Berit Nergård Nyre, landbruksdirektør, Fylkesmannen i Troms