Pressemelding
Gjennom språk til fellesskap
Språkkunnskap er det viktigste redskapet vi har for å være aktive deltagere i det samfunnet vi lever i. Regjeringens forslag om å heve kravet til muntlige ferdigheter i norsk for å få norsk statsborgerskap er derfor godt nytt.
Litt teknisk forklart økes kravet fra A2 til B1 på Europarådets nivåskala. En person med språkkunnskaper på nivå A2 vil kunne forstå hovedinnholdet i enkle, korte og tydelige beskjeder. Personen vil også kunne forstå høflighetsfraser, men forstår som regel ikke nok til å holde samtalen gående. En person på nivå B1 vil derimot kunne forstå hovedinnholdet i mange radio- og TV-programmer når det er kjente temaer, og det snakkes tydelig og relativt langsomt. Personen vil også kunne delta i samtaler om kjente temaer, ting av personlig interesse som hobbyer og aktuelle hendelser.
Det generelle målet i integreringspolitikken er å gi våre nye borgere et bedre utgangspunkt for å delta i arbeidslivet og være aktive deltagere i samfunnslivet. Mange ønsker seg norsk statsborgerskap, og kravet som stilles for å få det vil være motiverende og angi et mål å strekke seg etter i språkundervisningen.
De som ønsker å søke norsk statsborgerskap har alle ulikt nivå for norskkunnskapene sine. Noen personer har høyere utdanning fra før og er vant til å tilegne seg ny teoretisk kunnskap, mens andre har liten eller ingen skolegang, og vi vet at noen er analfabeter. Variasjonene er store. Noen vil ha behov for mer oppfølging og tid, mens andre klarer det raskt. Derfor er det viktig at alle får et tilbud om individuelt tilrettelagt opplæring der målet er de faktiske språkkunnskapene som tilegnes, ikke bare å ha gjennomført et gitt antall timer.
De kravene som regjeringen nå foreslår innført faller godt inn i bildet sammenlignet med andre nordiske land. I Danmark er kravet allerede det som regjeringen nå foreslår, mens Finland stiller større krav, både skriftlig som muntlig.
Forslaget ligger nå til behandling i Stortinget sammen med et forslag til ny integreringslov der hele integreringsfeltet er under en tiltrengt revisjon. Målet er et veien fra innvandring til jobb skal bli kortest mulig.
