Pressemelding
Fylkeslandbruksstyret i Finnmark -
16.09.2008
Gjøre om vedtak
Fylkeslandbruksstyrets uttalelse:
Fylkeslandbruksstyret (FLS) hadde sett det naturlig at det hadde vært gjennomført en høring med formål å belyse FeFo-styrets vedtak om ”Praksis vedrørende salg av jordbruksarealer”, der landbruksnæringen og dens faglige instanser fikk mulighet til å utdype sine holdninger til styrets vedtak fra juni 2007. En generell spørreundersøkelse, slik FeFo i stedet gjennomfører omkring sin behandling av landbrukssaker, erstatter etter FLS’s syn på ingen måte en slik høring. Et samlet landbruksfaglig kompetansemiljø har gitt uttrykk for at denne saken ikke burde vært behandlet uten at det var gjennomført konsekvensvurderinger av hvilke implikasjoner vedtaket kunne få for landbruksnæringen i Finnmark
FLS anser at det for Fefo som dominerende grunneier og leverandør av grunnleggende rammebetingelse for jordbruket i fylket må være særdeles viktig at landbruksnæringen; faglagene og -forvaltningen trekkes aktiv med når FeFo skal utforme sin fremtidige politikk på området. Disse aktørene, med ansvar og kompetanse i forhold til å se totaliteten i landbruksnæringens rammebetingelser og ressursbehov, burde etter FLS’s syn ha en naturlig plass som premissleverandør og samarbeidspartner for FeFo på dette området. Bare slik kan vi i fellesskap oppnå en mest mulig hensiktsmessig utvikling innad i næringa, mellom landbruket og andre næringer og for å trygge landbrukets plass i fylkets næringsliv.
FLS tolker det også slik at jord- og skogbruksnæringen er rettighetshavere etter Finnmarkslovens § 18. Det medfører at næringen må gis formaliserte innflytelsesrettigheter etter forvaltningslovens § 16, blant annet med rett til å uttale seg før FeFo-styret treffer vedtak med mulige rettslige eller faktiske konsekvenser for dem. FLS ber konkret om at FeFo styret tar stilling til dette spørsmålet. I motsatt fall vil FLS ta saken opp med sentrale myndigheter som må lage nærmere presiseringer for hvem som er rettighetshavere etter Finnmarksloven.
FLS vil for øvrig også påpeke at flere av problemstillingene i den utsendte spørreundersøkelsen handler om det ansvaret kommunene og vi som regionale myndigheter har for å følge opp gjeldende landbrukspolitikk på arealsiden. I den grad FeFo er i tvil om hvordan dette ivaretas av fylkeslandbruksstyret og øvrig offentlig landbruksforvaltning, bør denne avklaringen i fremtiden skje gjennom konstruktiv dialog. Etter vår oppfatning har landbruksnæringens arealgrunnlag i Finnmark blitt ivaretatt på en god måte mellom de ulike næringsaktører, forvaltningsmyndigheter og grunneiere.
FeFo må også overfor landbruksnæringen snarest gi tydelig informasjon om hvilke konsekvenser vedtaket fra juni 2007 vil få for tidligere fester inngått med Statsskog evt. FeFo før ny praksis ble vedtatt. Styreleder og administrativ leder har i møter med fylkelandbruksstyret og næringen klart gitt uttrykk for at vedtaket ikke kan ha tilbakevirkende kraft. Styret bes stadfeste dette i skriftlig informasjon til næringen og forvaltningen, slik at det ikke er tvil om hvilke rettigheter som gjelder i forhold til tidligere fester.
FeFo-styret bes også gi en avklaring av hvordan føringer i nasjonal politikk vil påvirke deres vedtak. Både landbruksministeren og LMD har vært klar på at nasjonal politikk vedtatt av stortinget også gjelder FeFo. Dersom FeFo i fremtiden som prinsipp skal tilby egne tomter for boligmasse og fester for produksjonsareal er dette tilrådninger som strider mot delingsforbudet i jordlovens § 12. FeFo vil dermed legge stort press på kommunale og regionale myndigheter som skal ivareta delingsforbudet etter jordloven i sin forvaltning.
FLS vil med henvisning til ovennevnte forvente at styret i FeFo omgjør sitt vedtak av juni 2007 og åpner for en konsekvensanalyse i konstruktivt samarbeid med offentlig landbruksforvaltning og faglagene i næringen. Dette med bakgrunn i de innspillene de ulike landbrukspolitiske aktørene nasjonalt, regionalt og lokalt har gitt til FeFo i saken.
Det er viktig at landbruksnæringen i Finnmark får samme gode langsiktige og forutsigbare rammebetingelser som sine yrkesbrødre i øvrige Norge. Dette betyr utforming av regelverk og rammebetingelser som fortsatt gir bønder i Finnmark forretningsmessig motivasjon for å investere i egen eiendom med tanke på at dette skal komme enkeltbrukeren, hans/hennes familie og øvrige samfunn til gode. For å oppnå det må bønder i Finnmark fortsatt ha muligheter for kombinere feste av jordbruksareal med kjøpt, privateid grunn. For næringen handler ikke dette om enten kjøp eller feste av Fefo areal, men at næringen fortsatt får de beste tilpasningsmuligheter for arealtilgang ut fra det enkelte gårdsbruks behov bl.a gjennom muligheter til fortsatt å kjøpe festet areal fra FeFo. På denne måten vil næringen få nødvendig fleksibilitet til å unytte de muligheter og verdiskapning som muliggjøres gjennom å utnytte gårdens samlede ressurser - areal og bygninger - i forhold til de nye rammebetingelsene den nasjonale landbrukspolitikken ”landbruk mer enn landbruk” gir. Dette blir viktig i arbeidet med å realisere målsettingene om at landbruksnæringen fortsatt skal være en viktig bidragsyter til å skape trivsel, bosetning og sysselsetning i bygdene i Finnmark.
Fylkeslandbruksstyret (FLS) hadde sett det naturlig at det hadde vært gjennomført en høring med formål å belyse FeFo-styrets vedtak om ”Praksis vedrørende salg av jordbruksarealer”, der landbruksnæringen og dens faglige instanser fikk mulighet til å utdype sine holdninger til styrets vedtak fra juni 2007. En generell spørreundersøkelse, slik FeFo i stedet gjennomfører omkring sin behandling av landbrukssaker, erstatter etter FLS’s syn på ingen måte en slik høring. Et samlet landbruksfaglig kompetansemiljø har gitt uttrykk for at denne saken ikke burde vært behandlet uten at det var gjennomført konsekvensvurderinger av hvilke implikasjoner vedtaket kunne få for landbruksnæringen i Finnmark
FLS anser at det for Fefo som dominerende grunneier og leverandør av grunnleggende rammebetingelse for jordbruket i fylket må være særdeles viktig at landbruksnæringen; faglagene og -forvaltningen trekkes aktiv med når FeFo skal utforme sin fremtidige politikk på området. Disse aktørene, med ansvar og kompetanse i forhold til å se totaliteten i landbruksnæringens rammebetingelser og ressursbehov, burde etter FLS’s syn ha en naturlig plass som premissleverandør og samarbeidspartner for FeFo på dette området. Bare slik kan vi i fellesskap oppnå en mest mulig hensiktsmessig utvikling innad i næringa, mellom landbruket og andre næringer og for å trygge landbrukets plass i fylkets næringsliv.
FLS tolker det også slik at jord- og skogbruksnæringen er rettighetshavere etter Finnmarkslovens § 18. Det medfører at næringen må gis formaliserte innflytelsesrettigheter etter forvaltningslovens § 16, blant annet med rett til å uttale seg før FeFo-styret treffer vedtak med mulige rettslige eller faktiske konsekvenser for dem. FLS ber konkret om at FeFo styret tar stilling til dette spørsmålet. I motsatt fall vil FLS ta saken opp med sentrale myndigheter som må lage nærmere presiseringer for hvem som er rettighetshavere etter Finnmarksloven.
FLS vil for øvrig også påpeke at flere av problemstillingene i den utsendte spørreundersøkelsen handler om det ansvaret kommunene og vi som regionale myndigheter har for å følge opp gjeldende landbrukspolitikk på arealsiden. I den grad FeFo er i tvil om hvordan dette ivaretas av fylkeslandbruksstyret og øvrig offentlig landbruksforvaltning, bør denne avklaringen i fremtiden skje gjennom konstruktiv dialog. Etter vår oppfatning har landbruksnæringens arealgrunnlag i Finnmark blitt ivaretatt på en god måte mellom de ulike næringsaktører, forvaltningsmyndigheter og grunneiere.
FeFo må også overfor landbruksnæringen snarest gi tydelig informasjon om hvilke konsekvenser vedtaket fra juni 2007 vil få for tidligere fester inngått med Statsskog evt. FeFo før ny praksis ble vedtatt. Styreleder og administrativ leder har i møter med fylkelandbruksstyret og næringen klart gitt uttrykk for at vedtaket ikke kan ha tilbakevirkende kraft. Styret bes stadfeste dette i skriftlig informasjon til næringen og forvaltningen, slik at det ikke er tvil om hvilke rettigheter som gjelder i forhold til tidligere fester.
FeFo-styret bes også gi en avklaring av hvordan føringer i nasjonal politikk vil påvirke deres vedtak. Både landbruksministeren og LMD har vært klar på at nasjonal politikk vedtatt av stortinget også gjelder FeFo. Dersom FeFo i fremtiden som prinsipp skal tilby egne tomter for boligmasse og fester for produksjonsareal er dette tilrådninger som strider mot delingsforbudet i jordlovens § 12. FeFo vil dermed legge stort press på kommunale og regionale myndigheter som skal ivareta delingsforbudet etter jordloven i sin forvaltning.
FLS vil med henvisning til ovennevnte forvente at styret i FeFo omgjør sitt vedtak av juni 2007 og åpner for en konsekvensanalyse i konstruktivt samarbeid med offentlig landbruksforvaltning og faglagene i næringen. Dette med bakgrunn i de innspillene de ulike landbrukspolitiske aktørene nasjonalt, regionalt og lokalt har gitt til FeFo i saken.
Det er viktig at landbruksnæringen i Finnmark får samme gode langsiktige og forutsigbare rammebetingelser som sine yrkesbrødre i øvrige Norge. Dette betyr utforming av regelverk og rammebetingelser som fortsatt gir bønder i Finnmark forretningsmessig motivasjon for å investere i egen eiendom med tanke på at dette skal komme enkeltbrukeren, hans/hennes familie og øvrige samfunn til gode. For å oppnå det må bønder i Finnmark fortsatt ha muligheter for kombinere feste av jordbruksareal med kjøpt, privateid grunn. For næringen handler ikke dette om enten kjøp eller feste av Fefo areal, men at næringen fortsatt får de beste tilpasningsmuligheter for arealtilgang ut fra det enkelte gårdsbruks behov bl.a gjennom muligheter til fortsatt å kjøpe festet areal fra FeFo. På denne måten vil næringen få nødvendig fleksibilitet til å unytte de muligheter og verdiskapning som muliggjøres gjennom å utnytte gårdens samlede ressurser - areal og bygninger - i forhold til de nye rammebetingelsene den nasjonale landbrukspolitikken ”landbruk mer enn landbruk” gir. Dette blir viktig i arbeidet med å realisere målsettingene om at landbruksnæringen fortsatt skal være en viktig bidragsyter til å skape trivsel, bosetning og sysselsetning i bygdene i Finnmark.
