Pressemelding
Nordkapp Senterpartiet v/Rolf-Arne Nicolaisen, leder -
15.10.2012
Gleden er stor blant fiskere for den rekordstore kvoten i torskefisket neste år
Gleden er stor blant fiskere for den rekordstore kvoten i torskefisket neste år, Reidar Nilsen jubler. Det er bemerkelsesverdig at Reidar Nilsen roper opp om mulige straffe tiltak mot en endring i prinsippet i fastsettelsen av toll på utenlandske jordbruksvarer og ikke er bekymret for de markedseffekter en slik økning i råstoffuttak vil forårsake!
Han og dermed fiskere er ganske så selektive i sin argumentasjon , ene øyeblikket så er man redd for en økning i toll men i neste så ofrer man ikke de kommende problemer med nedgang i pris på torsk i verdensmarkedet.
Hva hjelper det å fiske ¼ del mere fisk opp av havet når du sitter igjen med den samme eller mindre verdi etter å ha solgt denne. Vi har allerede sterke signaler om delvis fulle lager og behov for økning av GIEK – kreditter fra eksportører av fisk. I markedet taes jo signalet om enda mere fisk til nesteår som en mulighet til å presse oss på pris. Først på det som er på lager nå og det vil medføre at flere vil gå ut med tap på tidligere kjøp som ikke er realisert i tide.
Her vil ferskfisk strategene ha sine fordeler med kort omløpstid på sine minimale varelagre – men stakkars saltfisk og frossen fisk (industri) selgere de jobber nå med mulige tap hengende faretruende nær.
I et slikt bilde gleder Reidar Nilsen seg og mener at Barentshavet vil klare dette uttak ,som for øvrig er 60 000 tonn mere enn tilrådningen var!
Problemet er vel heller om markedet klarer å ta i mot økningen og hvor mye vil det bli i nedgang i pris på førstehånd.
Og så til det viktige spørsmål;
Er det om å gjøre å prøve å bryte på land mest mulig, er det et mål?
Er det om å gjøre å skape mest mulig arbeide , for om mulig et mindre utbytte på første hånd?
Var det ikke bedre å ha en helhets tenking om at nasjonens verdiskapning skulle stå i høysetet. Slik at hvert enkelt ledd kunne få mest mulig ut av situasjonen med minst mulig innsats og sørge for at vi får en mest mulig stabil situasjon.
Rolf-Arne Nicolaisen
leder
Nordkapp Senterparti
Han og dermed fiskere er ganske så selektive i sin argumentasjon , ene øyeblikket så er man redd for en økning i toll men i neste så ofrer man ikke de kommende problemer med nedgang i pris på torsk i verdensmarkedet.
Hva hjelper det å fiske ¼ del mere fisk opp av havet når du sitter igjen med den samme eller mindre verdi etter å ha solgt denne. Vi har allerede sterke signaler om delvis fulle lager og behov for økning av GIEK – kreditter fra eksportører av fisk. I markedet taes jo signalet om enda mere fisk til nesteår som en mulighet til å presse oss på pris. Først på det som er på lager nå og det vil medføre at flere vil gå ut med tap på tidligere kjøp som ikke er realisert i tide.
Her vil ferskfisk strategene ha sine fordeler med kort omløpstid på sine minimale varelagre – men stakkars saltfisk og frossen fisk (industri) selgere de jobber nå med mulige tap hengende faretruende nær.
I et slikt bilde gleder Reidar Nilsen seg og mener at Barentshavet vil klare dette uttak ,som for øvrig er 60 000 tonn mere enn tilrådningen var!
Problemet er vel heller om markedet klarer å ta i mot økningen og hvor mye vil det bli i nedgang i pris på førstehånd.
Og så til det viktige spørsmål;
Er det om å gjøre å prøve å bryte på land mest mulig, er det et mål?
Er det om å gjøre å skape mest mulig arbeide , for om mulig et mindre utbytte på første hånd?
Var det ikke bedre å ha en helhets tenking om at nasjonens verdiskapning skulle stå i høysetet. Slik at hvert enkelt ledd kunne få mest mulig ut av situasjonen med minst mulig innsats og sørge for at vi får en mest mulig stabil situasjon.
Rolf-Arne Nicolaisen
leder
Nordkapp Senterparti
