Pressemelding

Når en statsminister og sjefen for en flertallsregjering et og et halvt år før valget bruker mesteparten av sine taler og innlegg til å skremme velgerne med sine politiske motstandere, forteller det flere ting: Jens Stoltenberg begynner å bli desperat. Statsministeren og sjarmtrollet Kolberg har de siste ukene har lagt seg på et pinlig lavmål i sin argumentasjon. Påstanden om at valget neste høst vil bli en folkeavstemning om ”den norske modellen” og at stemme til Høyre vil være en stemme for å avvikle den norske samfunnsmodellen vil dessverre bli gjentatt og terpet på til noen begynner å tro på det. Riktigere blir det uansett ikke. Jeg blir direkte forbannet når landets statsminister legger seg på skoledebattantnivå og forsøker å trekke Høyres historie i tvil.

Men VIRKELIG irritert blir jeg først når statsministerens retorikk består i å late som om samarbeid med private og ideelle organisasjoner er et brudd med den ”norske modellen”. Når Jens setter i gang høres det ut som om sykehus, skoler, rusinstitusjoner og barnevernsinstitusjoner som drives av private eller ideelle organisasjoner driver direkte samfunnsnedbrytende virksomhet og at disse menneskene hver dag sitter og ødelegger Norge. Jeg synes statsministeren burde holde seg for god til indirekte å rakke ned på alle dem. De er del av noe verdifullt og flott, de skaper mangfold og valgfrihet i samfunnet vårt og hjelper folk. Vi burde være stolte av dem, lære av dem og ikke trekke deres motiver i tvil. Historisk sett var det jo private som etablerte de første velferdstilbudene i samfunnet. Kirken, sanitetskvinnene, lag og foreninger etablerte de første tilbudene for fattige, syke og eldre. Alle vi politikere som har store ord som profesjon står i gjeld til disse organisasjonene som i dag dessverre rammes av Regjeringens motvilje mot private. Jeg skjønner godt at Sylvia Brustad søkte seg bort når hun så effektene av egen politikk;

Rusmisbrukere som blir satt på gaten fordi institusjonen de var på var ”feil” etter Statens mening, helsekøer som har økt med 25 %, fattigdommen som skulle avskaffes etc. Jeg har lyst til å ønske statsministeren en god sommer. I denne sommerhilsenen har jeg en aldri så liten appell til ham også: Forvalt den tilliten du har fått til mer enn å prate deg bort fra alt du har lovt og evn å bruke de 160 milliardene ekstra du har fått til å skape mer velferd til dem som trenger det aller mest. Ikke minst bør du være mann nok til å innrømme at for å få det til så er private, varme hender vel så gode som å putte på en femmer på Kolbergs altfor smurte tunge. I mellomtiden håper jeg velgerne som føler seg snytt bruker sommeren godt til det aller viktigste, nemlig å ta vare på hverandre og seg selv. DET er fellesskap, omtanke og velferd som selv en gjennomsnittlig sosialøkonomisk sosialdemokrat forhåpentligvis ikke greier å avvikle.