Pressemelding

UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet - 16.08.2023

Gode råd til en trygg skolestart for alle

Daniel gledet seg til å begynne på skolen. Foreldrene også. Han hadde ikke hatt det så lett i barnehagen, men nå skulle det bli bedre. Slik ble det dessverre ikke. — I vårt arbeid i PP-tjenesten ser vi dessverre altfor ofte slike tilfeller, sier Julie Ek Holst-Jæger, seksjonsleder i Oppvekst skole i Bærum kommune.

Å begynne på skolen er en stor overgang for alle barn, men for noen kan den være ekstra vanskelig. I denne episoden av podkasten «Det virker!» stiller vi spørsmålet: Hvordan kan vi sikre en god skolestart for barn med spesialpedagogiske behov? Foto: Colourbox

Skolen starter på mandag, og tusenvis av håpefulle førsteklassinger skal ta steget inn i ny hverdag. Hvordan kan vi gjøre denne overgangen best mulig for barn som trenger spesialpedagogisk støtte? I podkasten «Det virker!» gir forsker Oddny Judith Solheim og seksjonsleder i Oppvekst skole, Julie Ek Holst-Jæger, sine beste tips og råd til en god og trygg skolestart. 

Hør episoden her >>

Vond overgang

Som så mange andre førsteklassinger, gledet Daniel seg til å begynne på skolen. Nå skulle han få en ny start med blanke ark etter en vanskelig tid de siste årene i barnehagen. Moren til Daniel, Rita Lie, forteller om deres opplevelser i overgangen fra barnehage til skole.

— Vi så ganske raskt en endring i Daniel. Det glimtet han hadde i øyet da han begynte på skolen ble gradvis borte. Han hadde ofte vondt i hodet eller magen da han kom hjem fra skolen, og han kunne begynne å gråte når leksene skulle gjøres. Vi visste at lese- og skrivevansker var utbredt i familien, så vi tok ganske raskt kontakt med læreren hans.

Men læreren delte ikke bekymringen deres, så foreldrene bestemte seg derfor for å ta direkte kontakt med PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) i kommunen. Etter en sakkyndig vurdering, fikk Daniel tilbud om logopedtimer. Tre år senere, etter mye strev på skolebenken, fikk han diagnosen dysleksi.

Dårlig samvittighet

I dag er Daniel 22 år gammel, og på tross av årevis med mangelfull spesialundervisning, mobbing og sosiale vanskeligheter, har han ifølge moren klart seg bra.

— Det har vært en lang og kronglete vei dit han er i dag, og det er mye vi som foreldre skulle ønske hadde blitt gjort annerledes, både i barnehagen og på skolen. Vi har også hatt mye dårlig samvittighet for at vi ikke var bedre advokater for Daniel.

En typisk historie?

Julie Ek Holst-Jæger er en av fagekspertene som gjester podkasten. Hun jobber i Oppvekst skole i Bærum, der hun blant annet har ansvar for PP-tjenesten. Hun kjenner seg igjen i det Rita forteller.

— I vårt arbeid i PP-tjenesten ser vi dessverre altfor ofte slike tilfeller, men vi jobber veldig aktivt for å forhindre at dette forekommer, sier Holst-Jæger.

God informasjon er viktig

For å skape en god overgang fra barnehage til skole er det ifølge Julie Ek Holst-Jæger viktig med god informasjonsflyt mellom barnehage, skole og foreldre.

– Hvis det er sårbarheter hos barnet, er det viktig at skolen er klar over det og kan følge litt med ved skolestart, slik at et samarbeid kan komme på plass så tidlig som mulig. Og dersom et barn allerede får hjelp fra andre instanser, må de også kobles på, slik at «hele laget» rundt barnet får være med rundt overgangen, sier hun.

Hun legger til at vi også kan forberede barna før de begynner på skolen.

– De fleste barnehager har gode rutiner for dette, men foreldre kan også bidra her. Snakk med barna om skolen i forkant, ta dem med til skolegården for å kikke og bli vant til miljøet rundt skolen, sier Holst-Jæger.

Vær oppmerksom

Professor Oddny Judith Solheim legger vekt på at vi er oppmerksomme på hvordan barna har det når de begynner på skolen, og at vi bør følge med på hvordan det går i leseopplæringen.

– Vi vet om noen risikofaktorer for å utvikle lese- og skrivevansker. Derfor er det viktig at skolen kartlegger alle elevenes ferdigheter ved skolestart, slik at de har noe å vurdere opp imot når de setter i gang med den formelle lese- og skriveopplæringen, sier hun.

Skolen har nemlig plikt til å sette inn intensive tiltak i lesing og regning hvis de ser at en elev står i fare for å bli hengende etter.

Vis interesse

Som forelder ville Solheim vært interessert i alt som foregår på skolen, og vist interesse for det som skjer rundt barnet.

– Spør eleven, og lærerne, hva de gjør og hvordan det går, sier hun.

Den gode overgangen

I podkastepisoden får du høre Holst-Jæger og Oddny Judith Solheim, professor i spesialpedagogikk på Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, diskutere hvordan overgangen fra barnehage til skole kan gjøres best mulig for barn med behov for spesialpedagogisk støtte, alt sett i lys av Daniels opplevelser med barnehagen, skolen og PP-tjenesten.

Sammen svarer de på spørsmål som:

  • Hvem har ansvar for hva når et barn strever på skolen?
  • Hva er god spesialundervisning, og hvem har egentlig krav på det?
  • Hva bør foreldrene gjøre dersom de er bekymret for om barnet ikke henger med på skolen?
  • Kan vi stole på å bli tatt vare på av systemet når vi trenger det?
  • Hva kan vi som foreldre gjøre for at overgangen til skolen skal bli best mulig for barna våre?

Hør podkasten Det virker! her >>

Programleder og produsent er Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.

 
Annonse:
Bransjeguiden

Siste nytt:



Publisert med Visto CMS News Edition   |   Nettverk levert av Transdata AS