Pressemelding
Rovdata -
02.11.2012
Har funnet rekordmange jervekull
Årets registrering av jerv viser at det aldri før er påvist like mange valpekull i Norge som i år siden overvåkingsprogrammet for rovvilt startet i 2001.
Det kommer fram i en ny rapport fra Rovdata, som gir en endelig oversikt over antall jervekull som er registrert i Norge i 2012.
– Det er registrert 68 valpekull av jerv i Norge i år, og dette er 29 kull flere enn det nasjonale bestandsmålet på 39 fødte jervekull hvert år, som er fastsatt av Stortinget, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.
I 2011 ble det registrert 58 jervekull i Norge, mens det i 2010 var nesten like mange kull som i år, i alt 66 kull.
Størst økning i nord
Det nasjonale bestandsmålet for jerv er fordelt på fem av åtte forvaltningsregioner, og overvåkingsrapporten viser regionale variasjoner.
– Det er rovviltregion 8, som består av Troms og Finnmark, som har den desidert største endringen i antall valpekull sammenlignet med fjoråret. I denne regionen er økningen på ti kull, fra 18 i fjor til 28 i år. De andre regionene har endringer på en eller to valpekull flere eller færre i forhold til fjoråret, forteller Kjørstad.
Samtlige fem regioner har like mange eller flere kull enn det som er målsettingen.
Flere mulige årsaker
Det er flere mulige forklaringer på hvorfor det blir registrert ulike antall jervekull mellom årene. Økningen fra i fjor til i år kan skyldes at en stor andel av de voksne tispene fikk valper i år.
– Det kan variere mye mellom år hvor mange av jervetispene som får unger. Et år kan de aller fleste av tispene produsere valper, mens langt færre gjør det et annet år. Forskning har vist at tilgang på mat kan begrense produksjonen av valper hos jervetispene, og god tilgang på smågnagere i fjellet kan ha ført til at en stor andel av tispene fikk valper i år, sier Kjørstad.
– Flere voksne tisper kan også være en forklaring på økningen, og våre tall viser at det har vært en økning på omkring 30 jerver i bestanden sammenlignet med estimatet fra i fjor, forklarer han.
Mye snø i fjellet i vår
Jerven føder valper i februar og i mars og det aller meste av registreringsarbeid blir utført mens det er snø på bakken.
– Våren i år var sein med snøforhold i fjellet til langt ut på forsommeren i mange områder. Det har vært positivt for overvåkingsarbeidet på jerv, og Statens naturoppsyn har fått gjort grundig og godt arbeid rundt om i landet, sier Kjørstad.
Som oftest vil det være flere faktorer som sammen påvirker og forklarer variasjoner mellom år, og ikke bare en enkelt faktor som er hele forklaringen.
Kan vandre inn fra Sverige
Uttaket av jerv i Norge har vært høyt og økende over flere år, men bestanden er likevel ikke blitt mindre.
– En mulig forklaring på dette i noen områder kan være at det skjer en netto innvandring av jerv fra Sverige til Norge. I Sverige er det ikke jakt på jerv i motsetning til i Norge, og det kan være slik at det i enkelte områder raskt vandrer inn jerver fra Sverige til områder hvor jerv er tatt ut i Norge, sier Kjørstad.
Felles jerveovervåking i Skandinavia
Norge og Sverige har som målsetting at overvåkingen av jerv skal utføres med felles metoder og rapportering i begge land fra og med 2013. En overvåking ved DNA-analyser av innsamlede ekskrementer fra jerv over hele Skandinavia vil gi bedre svar på i hvilken grad jerven vandrer mellom landene.
– I Norge har metoden med DNA-analyser vært gjennomført landsdekkende i flere år, og Sverige ønsker nå å gjøre det samme, forklarer Kjørstad.
Flere jerver i år
Ut fra antallet jervekull som er registrert i år er det beregnet at den norske bestanden består av cirka 400 voksne individer, viser rapporten fra Rovdata. Beregningene tar utgangspunkt i kunnskap om hvor mange jerver det er i en bestand for hver tispe som føder valper.
– Beregningene blir gjort med utgangspunkt i et gjennomsnitt av antall registrerte kull for de tre siste årene. Dette gjøres for å minske effektene av store årlige variasjoner i antall registrerte kull, fordi det ikke trenger å være noen klar sammenheng mellom årsvariasjoner i antallet kull og bestandens størrelse, forklarer Kjørstad.
Du kan lese hele rapporten fra Rovdata her:
NINA Rapport 898 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2012
Det kommer fram i en ny rapport fra Rovdata, som gir en endelig oversikt over antall jervekull som er registrert i Norge i 2012.
– Det er registrert 68 valpekull av jerv i Norge i år, og dette er 29 kull flere enn det nasjonale bestandsmålet på 39 fødte jervekull hvert år, som er fastsatt av Stortinget, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.
I 2011 ble det registrert 58 jervekull i Norge, mens det i 2010 var nesten like mange kull som i år, i alt 66 kull.
Størst økning i nord
Det nasjonale bestandsmålet for jerv er fordelt på fem av åtte forvaltningsregioner, og overvåkingsrapporten viser regionale variasjoner.
– Det er rovviltregion 8, som består av Troms og Finnmark, som har den desidert største endringen i antall valpekull sammenlignet med fjoråret. I denne regionen er økningen på ti kull, fra 18 i fjor til 28 i år. De andre regionene har endringer på en eller to valpekull flere eller færre i forhold til fjoråret, forteller Kjørstad.
Samtlige fem regioner har like mange eller flere kull enn det som er målsettingen.
Flere mulige årsaker
Det er flere mulige forklaringer på hvorfor det blir registrert ulike antall jervekull mellom årene. Økningen fra i fjor til i år kan skyldes at en stor andel av de voksne tispene fikk valper i år.
– Det kan variere mye mellom år hvor mange av jervetispene som får unger. Et år kan de aller fleste av tispene produsere valper, mens langt færre gjør det et annet år. Forskning har vist at tilgang på mat kan begrense produksjonen av valper hos jervetispene, og god tilgang på smågnagere i fjellet kan ha ført til at en stor andel av tispene fikk valper i år, sier Kjørstad.
– Flere voksne tisper kan også være en forklaring på økningen, og våre tall viser at det har vært en økning på omkring 30 jerver i bestanden sammenlignet med estimatet fra i fjor, forklarer han.
Mye snø i fjellet i vår
Jerven føder valper i februar og i mars og det aller meste av registreringsarbeid blir utført mens det er snø på bakken.
– Våren i år var sein med snøforhold i fjellet til langt ut på forsommeren i mange områder. Det har vært positivt for overvåkingsarbeidet på jerv, og Statens naturoppsyn har fått gjort grundig og godt arbeid rundt om i landet, sier Kjørstad.
Som oftest vil det være flere faktorer som sammen påvirker og forklarer variasjoner mellom år, og ikke bare en enkelt faktor som er hele forklaringen.
Kan vandre inn fra Sverige
Uttaket av jerv i Norge har vært høyt og økende over flere år, men bestanden er likevel ikke blitt mindre.
– En mulig forklaring på dette i noen områder kan være at det skjer en netto innvandring av jerv fra Sverige til Norge. I Sverige er det ikke jakt på jerv i motsetning til i Norge, og det kan være slik at det i enkelte områder raskt vandrer inn jerver fra Sverige til områder hvor jerv er tatt ut i Norge, sier Kjørstad.
Felles jerveovervåking i Skandinavia
Norge og Sverige har som målsetting at overvåkingen av jerv skal utføres med felles metoder og rapportering i begge land fra og med 2013. En overvåking ved DNA-analyser av innsamlede ekskrementer fra jerv over hele Skandinavia vil gi bedre svar på i hvilken grad jerven vandrer mellom landene.
– I Norge har metoden med DNA-analyser vært gjennomført landsdekkende i flere år, og Sverige ønsker nå å gjøre det samme, forklarer Kjørstad.
Flere jerver i år
Ut fra antallet jervekull som er registrert i år er det beregnet at den norske bestanden består av cirka 400 voksne individer, viser rapporten fra Rovdata. Beregningene tar utgangspunkt i kunnskap om hvor mange jerver det er i en bestand for hver tispe som føder valper.
– Beregningene blir gjort med utgangspunkt i et gjennomsnitt av antall registrerte kull for de tre siste årene. Dette gjøres for å minske effektene av store årlige variasjoner i antall registrerte kull, fordi det ikke trenger å være noen klar sammenheng mellom årsvariasjoner i antallet kull og bestandens størrelse, forklarer Kjørstad.
Du kan lese hele rapporten fra Rovdata her:
NINA Rapport 898 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2012
