|
– Det at mennesker stiller opp for noe eller noen uten å få betalt, og uten å være tvunget til det, har en enorm verdi. Det gir selvfølgelig en gevinst i kroner og øre, men det har også en samfunnsmessig og mellommenneskelig verdi som er helt unik, sier Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge som er ansvarlig for gjennomføringen av Frivillighetens år.
Gjennom hele 2022 vil et bredt utvalg frivillige organisasjoner løftes frem og hedres på museet. Målet er å vise bredden i hva frivillig arbeid kan være, synliggjøre verdien som skapes av frivillig sektor, bidra til at flere ønsker å delta – og ikke minst gi et solid klapp på skulderen til de som legger ned 142 000 frivillige årsverk i å gjøre en forskjell.
– Det er rett og slett Norges aller viktigste lagarbeid, sier Slotterøy Johnsen.
Verdens viktigste vaffeljern
Gjenstandene som stilles ut på det digitale museet, er sterke symboler for de ca. 100 000 frivillige organisasjonene som finnes i Norge – organisasjoner som driver med alt fra hornmusikk og husflid til rettighetskamp og karate, bønnemøter og livredning.
Når det virtuelle båndet til museet klippes og utstillingen åpnes 14. februar, kan publikum blant annet ta en nærmere titt på det velbrukte vaffeljernet fra Kirkens bymisjon, speiderskjerfet som er et symbol på fellesskap, Brølofonen fra Klimabrølet og innsamlingsbøssen fra TV-aksjonen. Historiene blir formidlet gjennom film, lyd, foto og tekst, og publikum får et møte med både organisasjonene og menneskene bak gjenstandene. Gjennom Frivillighetens år vil flere gjenstander innlemmes i det som kanskje er årets viktigste utstilling.
Stian Slotterøy Johnsen oppfordrer alle, om de er med i en frivillig organisasjon, har tenkt på å jobbe frivillig, eller bare er nysgjerrige på en viktig del av norsk kultur- og dugnadsarv, til å klikke seg inn på Frivillighetens museum.
– Det er rett og slett rørende å tenke på alle de viktige timene med frivillig innsats som ligger bak de velbrukte gjenstandene som nå er stilt ut. De representerer arvesølvet i samfunnet vårt og fortjener en sentral plass i historien om Norge, avslutter Stian Slotterøy Johnsen.
|
