Pressemelding
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Stortingsrepresentant (A) -
08.09.2006
HELGA, FISKARLAGET OG DISTRIKTSKVOTENE
Fiskeripolitikk var et viktig tema under Arbeiderpartiets landsmøte sist vår. Norges Fiskarlag deltok aktivt i debatten. Fiskarlagets leder tok sterkt til orde mot bruk av regionale kvoter, samtidig som han anbefalte bruk av den tidligere distriktskvoteordninga.
Landsmøtet vedtok enstemmig en slik løsning. I vedtaket heter det:
”For å styrke næringsgrunnlaget i fiskeridistriktene må dagens distriktskvoteordning forsterkes og tas mer aktivt i bruk. Nasjonale myndigheter skal årlig kunne avsette inntil 10% av den nasjonale kvota til landing og bearbeiding i spesielt utsatte distrikter for å sikre sysselsettingen i industrien. Fartøy i alle deler av landet som ønsker å levere fisk for bearbeiding i den aktuelle regionen skal behandles likt. Regionale myndigheter tilbys å fordele disse landingene til de områder og virksomheter som i kortere eller lengre tid har behov for slike spesielle virkemidler.”
Reidar Nilsen ga full støtte til den løsningen man samlet seg om. På nettstedet fiskarlaget.no roste han dem som kom fram til kompromisset. Fiskarlaget understreket samtidig at løsningen ikke rokker ved kvotefordelingen mellom fartøy og grupper. I Mea nr. 2, April 2005, sier fiskarlagets leder at han ”håper at det kompromisset som er gjort også danner fundamentet dersom vi får en ny regjering.” Igjen ble det slik. Regjeringserklæringen sier nøyaktig det samme som Arbeiderpartiets landsmøte.
Regjeringen har nå fulgt opp dette. I høringsnotatet om gjeninnføring av distriktskvote foreslås det ikke å sette av 10 pst av av torskekvota, men kun 1,64 pst. Fordelingen mellom fylkene beregnes ut fra Kommunal- og regionaldepartementets indeks for de distriktsmessige utfordringer og statistikk for hvor mye fiskerinæringa betyr for sysselsettinga i de enkelte kommunene.
En rent matematisk fordeling mellom fylkene viser at 6 fylker er berettiget til distriktskvote. Med en så lite samlet distriktskvote som totalt 3484 tonn vil imidlertid Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trønderlag få mindre enn 250 tonn hver. Vurderingen i Fiskeridepartementet har da vært at dette er for lite til å sette i verk et stort administrasjonsapparatet i disse fylkene. Jeg ser at enkelte stiller spørsmålstegn ved at det bare tildeles distrikskvote til Nordland, Troms og Finnmark. Det er klart at ordningen kan omfatte flere fylker. Men da må den totale distriktskvote økes vesentlig. Den eneste grunnen til at bare de nordligste fylkene ”når opp” er jo at den samlede distriktskvota er så liten.
Fiskeridepartementet slår fast at ”Alle fartøy med adgang til å delta i vedkommende gruppe må derfor behandles likt”. Igjen helt i tråd med landsmøtets vedtak.
Fylkeskommunene definerer hvilke omdråder/bedrifter i sitt fylke som skal tildeles råstoff. Dette er også helt i tråd med det landsmøtet vedtok om at ”regionale mundigheter tilbys å fordele disse landingene.”
Fiskeriminsteren har med andre ord lagt fram et forslag helt i tråd med det Arbeiderparts landsmøte vedtok og som lederen i Norges Fiskarlag håpet skulle danne fundamentet for en ny regjering. Avgrensningen til de tre fylkene skyldes alene at distriktskvota er så liten som den er.
Landsmøtet vedtok enstemmig en slik løsning. I vedtaket heter det:
”For å styrke næringsgrunnlaget i fiskeridistriktene må dagens distriktskvoteordning forsterkes og tas mer aktivt i bruk. Nasjonale myndigheter skal årlig kunne avsette inntil 10% av den nasjonale kvota til landing og bearbeiding i spesielt utsatte distrikter for å sikre sysselsettingen i industrien. Fartøy i alle deler av landet som ønsker å levere fisk for bearbeiding i den aktuelle regionen skal behandles likt. Regionale myndigheter tilbys å fordele disse landingene til de områder og virksomheter som i kortere eller lengre tid har behov for slike spesielle virkemidler.”
Reidar Nilsen ga full støtte til den løsningen man samlet seg om. På nettstedet fiskarlaget.no roste han dem som kom fram til kompromisset. Fiskarlaget understreket samtidig at løsningen ikke rokker ved kvotefordelingen mellom fartøy og grupper. I Mea nr. 2, April 2005, sier fiskarlagets leder at han ”håper at det kompromisset som er gjort også danner fundamentet dersom vi får en ny regjering.” Igjen ble det slik. Regjeringserklæringen sier nøyaktig det samme som Arbeiderpartiets landsmøte.
Regjeringen har nå fulgt opp dette. I høringsnotatet om gjeninnføring av distriktskvote foreslås det ikke å sette av 10 pst av av torskekvota, men kun 1,64 pst. Fordelingen mellom fylkene beregnes ut fra Kommunal- og regionaldepartementets indeks for de distriktsmessige utfordringer og statistikk for hvor mye fiskerinæringa betyr for sysselsettinga i de enkelte kommunene.
En rent matematisk fordeling mellom fylkene viser at 6 fylker er berettiget til distriktskvote. Med en så lite samlet distriktskvote som totalt 3484 tonn vil imidlertid Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trønderlag få mindre enn 250 tonn hver. Vurderingen i Fiskeridepartementet har da vært at dette er for lite til å sette i verk et stort administrasjonsapparatet i disse fylkene. Jeg ser at enkelte stiller spørsmålstegn ved at det bare tildeles distrikskvote til Nordland, Troms og Finnmark. Det er klart at ordningen kan omfatte flere fylker. Men da må den totale distriktskvote økes vesentlig. Den eneste grunnen til at bare de nordligste fylkene ”når opp” er jo at den samlede distriktskvota er så liten.
Fiskeridepartementet slår fast at ”Alle fartøy med adgang til å delta i vedkommende gruppe må derfor behandles likt”. Igjen helt i tråd med landsmøtets vedtak.
Fylkeskommunene definerer hvilke omdråder/bedrifter i sitt fylke som skal tildeles råstoff. Dette er også helt i tråd med det landsmøtet vedtok om at ”regionale mundigheter tilbys å fordele disse landingene.”
Fiskeriminsteren har med andre ord lagt fram et forslag helt i tråd med det Arbeiderparts landsmøte vedtok og som lederen i Norges Fiskarlag håpet skulle danne fundamentet for en ny regjering. Avgrensningen til de tre fylkene skyldes alene at distriktskvota er så liten som den er.
