Pressemelding
Ida Lise Letnes Sentralstyremedlem i Senterungdommen -
01.02.2011
Helsedirektivet
Helsedirektivet, eller pasientrettighetsdirektivet som det og blir kaldt, er et EU-direktiv som nå ligger til andre lesing i EU-parlamentet. Direktivet er et av mange direktiv som kjemper for fri flyt, denne gangen av helsetjenester. Hovedargumentet er at en som pasient skal ha valgfrihet til å velge helsetjenester hvor man vil i Europa.
Grunnsteiner i direktivet er grensekryssende helsetjenester og økt pasientmobilitet. Noe som blant annet vil medføre at utenlandske helsefirmaer lettere kan etablere seg i Norge. Det vil også bli slik at den norske stat vil bli pliktig til å betale hva behandlingen koster, der pasienten ønsker å få behandlingen utført (i Europa). Som pasient kan man velge å få behandlingen hvor man ønsker det, og så få refundert kostnadene – inntil hva behandlingen ville kostet i hjemlandet. Dette vil jo stort sett ikke være et problem for oss nordmenn, som vil få de fleste behandlinger i utladet billigere enn her hjemme. Pasienten må uansett ta den økonomiske risikoen, i tilfelle behandlingen blir dyrere. Du må betale for behandlingen, får så å få tilbake det som behandlingen ville kostet i Norge fra det norske trygdesystemet.
Hovedproblemet med direktivet ligger ikke der. Det som vil være det største problemet med direktivet, er derimot at rike land vil potensielt kunne legge beslag på behandlingskapasiteten i fattigere land. Slik dytter man lokalbefolkningen ut av sitt eget lokale behandlingstilbud, og de må kanskje igjen reise til fattigere land, med billigere tilbud om behandling.
Samtidig som noen sykehus vil oppleve at det bli kø av pasienter, vil andre sykehus oppleve mangel på pasienter. Sykehus er avhengig av pasientene, for å ha en stabil økonomi. Hvis det blir for lav utnyttelse av sykehusets kapasitet, kan det medføre fare for nedleggelse. De lokale sykehusene er viktige for nærhet og sikkerhet i lokalmiljøene. Selv om noen har skader som en kan ta med på ferie, betyr ikke det at alle syke kan transporteres rundt i Europa.
Direktivet forutsetter altså at det skal være ca de samme kostnadene rundt helsetjenester rundt om i Europa, og at de nasjonale trygdesystemene er villige til å betale regninga det koster å sende pasienter til utenlandske sykehus og klinikker.
Vi i senterungdommen tror ikke på et europeisk helsemarked. Vi ønsker sterke sykehus i hele Norge, og ikke et helsemarked basert på markedsøkonomiske prinsipper. Senterungdommen krever derfor at det legges ned veto mot helsedirektivet.
Grunnsteiner i direktivet er grensekryssende helsetjenester og økt pasientmobilitet. Noe som blant annet vil medføre at utenlandske helsefirmaer lettere kan etablere seg i Norge. Det vil også bli slik at den norske stat vil bli pliktig til å betale hva behandlingen koster, der pasienten ønsker å få behandlingen utført (i Europa). Som pasient kan man velge å få behandlingen hvor man ønsker det, og så få refundert kostnadene – inntil hva behandlingen ville kostet i hjemlandet. Dette vil jo stort sett ikke være et problem for oss nordmenn, som vil få de fleste behandlinger i utladet billigere enn her hjemme. Pasienten må uansett ta den økonomiske risikoen, i tilfelle behandlingen blir dyrere. Du må betale for behandlingen, får så å få tilbake det som behandlingen ville kostet i Norge fra det norske trygdesystemet.
Hovedproblemet med direktivet ligger ikke der. Det som vil være det største problemet med direktivet, er derimot at rike land vil potensielt kunne legge beslag på behandlingskapasiteten i fattigere land. Slik dytter man lokalbefolkningen ut av sitt eget lokale behandlingstilbud, og de må kanskje igjen reise til fattigere land, med billigere tilbud om behandling.
Samtidig som noen sykehus vil oppleve at det bli kø av pasienter, vil andre sykehus oppleve mangel på pasienter. Sykehus er avhengig av pasientene, for å ha en stabil økonomi. Hvis det blir for lav utnyttelse av sykehusets kapasitet, kan det medføre fare for nedleggelse. De lokale sykehusene er viktige for nærhet og sikkerhet i lokalmiljøene. Selv om noen har skader som en kan ta med på ferie, betyr ikke det at alle syke kan transporteres rundt i Europa.
Direktivet forutsetter altså at det skal være ca de samme kostnadene rundt helsetjenester rundt om i Europa, og at de nasjonale trygdesystemene er villige til å betale regninga det koster å sende pasienter til utenlandske sykehus og klinikker.
Vi i senterungdommen tror ikke på et europeisk helsemarked. Vi ønsker sterke sykehus i hele Norge, og ikke et helsemarked basert på markedsøkonomiske prinsipper. Senterungdommen krever derfor at det legges ned veto mot helsedirektivet.
