Pressemelding
Bernt-Aksel Jensen -
03.07.2006
Herrefolk og kolonister!
Siste dagen i juni skjedde det en historisk hendelse i Norge og Finnmark. Finnmarkseiendommen (FE) fikk overlevert skjøtet på eiendommen ”Finnmark” fra regjeringas representanter og var dermed klar til operativ drift fra 1. juli. Alt flott og fint, til stor begeistring fra de frammøtte. Generelt sett synes folk i fylket at dette høres bra og fornuftig ut. Forventningene er store til så vel styret i Finnmarkseiendommen, som fylkestinget og sametinget til å gjøre fornuftige vedtak om bruken av fylkets ressurser basert på demokratiske prosesser og grundige drøftinger i de politiske organer.
I kjølvannet av denne endringa har det vært, og er, en debatt hvor jeg aner en del politiske understrømmer som ikke alle vil være bekjent av. Sammenligninger trekkes på områder som slett ikke hører sammen.
I flere aviser, deriblant i Sagat sin leder av 1. juli, kommer noen av disse strømningene fram.
Det nevnes eksempler som: ”Herrefolket, tyvgodset fra dansketiden, den nest siste koloni i Europa og sammenligner Finnmark med Gibraltar, myndighetene i sør og finnmarkingenes mulighet til å være herre i eget hus”.
Selv om det sikkert har vært begått urett i landet basert på manglende forståelse for folks sedvaner, kultur og levesett, er det ingen grunn til å gå til ytterligheter den andre vei. For eksempel med å stenge andre deler av landets befolkningen ute fra Finnmark. Argumentene kommer tilbake som en boomerang. Da er det vi selv som gjør resten av landet til koloni under Finnmark. Det blir for dumt!
Det har bodd folk i denne delen av verden i minst 10 tusen år. Selvsagt skal vi legge til rette for at natur og ressurser kan leve- og høstes av i nye 10-tusen år. Vi alle som bor i fylket ønsker naturligvis at vi levesett og næringsliv skal utvikles til felles beste. Men det finnes flere måter å løse en slik oppgave på enn det som grenser til det ekstreme. Finnmark kan ikke sammenlignes med en privat eiendom som kan skaltes og valtes med etter enkeltpersoners innfall og utfall. Fylket er fortsatt under demokratisk styre og nasjonale lover.
For meg virker det som om debatten og retorikken fortsatt er på et primitivt nivå. Nå som FE er etablert ser enkelte tydeligvis for seg muligheten til å ”ta igjen” overfor resten av landet.
Viste vi ikke bedre kunne man tro at Finnmark er blitt et eget selvstyrt rike, fraskilt det øvrige Norge. Slik er det ikke, selv om noen kanskje ønsker det. Finnmark kan ikke sammenlignes med f.eks Catalonia i Spania (Barcelona-området) som er den mest selvstyrte region i Europa.
For meg virker det som om enkelte har glemt at det finnes kun en grunnlov i kongeriket Norge. Jeg vil derfor anmode om paragraf 1 leses på nytt. Loven gjelder fortsatt i Finnmark!
Norge styres ut fra Stortinget og regjering. Finnmarkseiendommen eksisterer så lenge Norges lovgivende forsamling Stortinget ønsker det. De som gir lover kan også avskaffe dem. Så også med opprettelsen av FE.
Vi i Finnmark har fått en oppgave fra staten: nemlig å forvalte Finnmark på best mulig måte. Det skal vi klare på en utmerket måte. Vett og forstand er jevnt fordelt i dette landet. Jeg tror resultatet blir best når dialogen er god og balansert med den lovgivende forsamlingen i Norge, Stortinget. Der har jo vårt fylke 5 dyktige medlemmer.
I kjølvannet av denne endringa har det vært, og er, en debatt hvor jeg aner en del politiske understrømmer som ikke alle vil være bekjent av. Sammenligninger trekkes på områder som slett ikke hører sammen.
I flere aviser, deriblant i Sagat sin leder av 1. juli, kommer noen av disse strømningene fram.
Det nevnes eksempler som: ”Herrefolket, tyvgodset fra dansketiden, den nest siste koloni i Europa og sammenligner Finnmark med Gibraltar, myndighetene i sør og finnmarkingenes mulighet til å være herre i eget hus”.
Selv om det sikkert har vært begått urett i landet basert på manglende forståelse for folks sedvaner, kultur og levesett, er det ingen grunn til å gå til ytterligheter den andre vei. For eksempel med å stenge andre deler av landets befolkningen ute fra Finnmark. Argumentene kommer tilbake som en boomerang. Da er det vi selv som gjør resten av landet til koloni under Finnmark. Det blir for dumt!
Det har bodd folk i denne delen av verden i minst 10 tusen år. Selvsagt skal vi legge til rette for at natur og ressurser kan leve- og høstes av i nye 10-tusen år. Vi alle som bor i fylket ønsker naturligvis at vi levesett og næringsliv skal utvikles til felles beste. Men det finnes flere måter å løse en slik oppgave på enn det som grenser til det ekstreme. Finnmark kan ikke sammenlignes med en privat eiendom som kan skaltes og valtes med etter enkeltpersoners innfall og utfall. Fylket er fortsatt under demokratisk styre og nasjonale lover.
For meg virker det som om debatten og retorikken fortsatt er på et primitivt nivå. Nå som FE er etablert ser enkelte tydeligvis for seg muligheten til å ”ta igjen” overfor resten av landet.
Viste vi ikke bedre kunne man tro at Finnmark er blitt et eget selvstyrt rike, fraskilt det øvrige Norge. Slik er det ikke, selv om noen kanskje ønsker det. Finnmark kan ikke sammenlignes med f.eks Catalonia i Spania (Barcelona-området) som er den mest selvstyrte region i Europa.
For meg virker det som om enkelte har glemt at det finnes kun en grunnlov i kongeriket Norge. Jeg vil derfor anmode om paragraf 1 leses på nytt. Loven gjelder fortsatt i Finnmark!
Norge styres ut fra Stortinget og regjering. Finnmarkseiendommen eksisterer så lenge Norges lovgivende forsamling Stortinget ønsker det. De som gir lover kan også avskaffe dem. Så også med opprettelsen av FE.
Vi i Finnmark har fått en oppgave fra staten: nemlig å forvalte Finnmark på best mulig måte. Det skal vi klare på en utmerket måte. Vett og forstand er jevnt fordelt i dette landet. Jeg tror resultatet blir best når dialogen er god og balansert med den lovgivende forsamlingen i Norge, Stortinget. Der har jo vårt fylke 5 dyktige medlemmer.
