Pressemelding

I et nylig leserinnlegg kritiserer Liv Signe Navarsete regjeringen for underfinansiering av Hæren. Selv satt hun i en regjering som malte et feilaktig glansbilde av Forsvaret som ferdig omstilt og fullfinansiert, og har innrømmet at «Alt så veldig bra ut. Vi tenkte ikke at det var nødvendig med så stort fokus på Forsvaret.» Det er derfor Navarsete som fremstår som historieløs, og ikke regjeringen, når hun kritiserer den foreslåtte langtidsplanen og sier at Stortinget kan komme til å vedta en halvferdig plan for Forsvaret.

Høyre var sterkt kritiske til den manglende økonomiske realismen som preget forrige regjering. I arbeidet med langtidsplanen har det vist seg at det var stor grunn til akkurat det. Da forsvarssjefen la frem sitt fagmilitære råd bekreftet han våre mistanker: Forsvaret vi har i dag er ikke godt nok. Det er sterkt preget av manglende vedlikehold og dertil manglende forsvarsevne. Det stod faktisk enda verre til, enn det vi fryktet da vi var i opposisjon. På grunn av dette skal den første fasen av den økonomiske opptrappingen i langtidsplanen gå til sårt tiltrengt vedlikehold. Vi må få det materiellet vi har til å fungere. Vi må deretter sørge for at vi øver og trener mer i alle forsvarsgrener. Dette gir direkte operativ effekt – også i Hæren.

Videre forsøker Navarsete å fremstille den varslede landmaktstudien som en utsettelse av investeringene i Hæren. Også der tar hun feil. Foruten midler til vedlikehold og øving og trening, ligger det mellom 5 og 6 milliarder kroner til investeringer i Hæren bare i den første fireårsperioden, og om lag 25 milliarder kroner til investeringer i landmakten i 2019-2028. Landmaktutredningen kan i tillegg skape nye muligheter for Hæren. Det ser ikke Senterpartiet. Det er nettopp i en slik utredning at vi for eksempel kan stille spørsmål om Hæren bør ha dedikerte helikopter med stor nok løftekapasitet. Vi må være sikre på at vi gjør de riktige investeringene, slik at vi har en moderne og relevant landmakt også i fremtiden.

Navarsete gjør samme feil som tidligere når hun ser forsvarsgrenene hver for seg og setter dem opp mot hverandre. Kampflyene erstatter ikke folk på bakken, like lite som hærsoldater kan erstatte kampfly. Det ser ut til at det må gjentas til det kjedsommelige: Det er ikke effekten av hver enkelt kapasitet som er avgjørende, men hvordan det helhetlige forsvaret jobber sammen og hvordan de ulike kapasitetene gir hverandre forsterkende effekt.

Avslutningsvis kommer Navarsete med et billig retorisk poeng hvor hun stiller spørsmål om Utenriks- og forsvarskomiteen vil ta ansvaret for å bombe Alta fra lufta. Det er fristende å spørre om hun selv vil utsette norske soldater for den risikoen det er å gå inn i en konflikt der andre har luftherredømme, fordi vi selv ikke har et sterkt nok kampflyvåpen. Dessverre bidrar slike spørsmål som Navarsete kommer med kun til å spore av debatten, og ikke til å bidra til debatten.

Langtidsplanen ligger nå til behandling i Stortinget. Forsvarssjefen har uttalt at han aldri har hatt bedre forutsetninger for å skape et bærekraftig forsvar enn det vi får med denne planen. Forsvarets forskningsinstitutt mener graden av sammenheng i langtidsplanen gjør den til den kanskje beste planen som er lagt frem siden den kalde krigen. Det er vårt ansvar som stortingspolitikere at denne sammenhengen fortsatt er sterk når langtidsplanen er ferdig behandlet. Derfor må kritikere som Navarsete slutte å sette kapasiteter opp mot hverandre, og innse at vi trenger et forsvar med elementer innen alle domener for å styrke vår forsvarsevne.