Pressemelding
fylkesordfører Kirsti Saxi -
09.05.2007
Historien om et tillitsfullt samarbeid i nord
Finnmark og Murmansk markerer 20 års-jubileum
Til høsten er det 20 år siden samarbeidet mellom Finnmark fylkeskommune og Murmansk oblast startet. Lokale myndigheter har gjennom disse årene bygget vennskap og tillit via utallige små og store samarbeidsprosjekter. Forleden ga redaktøren i Nordlys dette rådet til Utenriksdepartementet: ” I mellomtiden bør UD reflektere over hvor viktig det er at politikere i nord har bygget vennskap. Det er å drive utenrikspolitikk i praksis.” Dette ble skrevet etter at utenriksminister Jonas Gahr Støre hadde møtt guvernør Juri Jevdokimov og snakket om viktige saker i samarbeidet i nord, og uttalt at ”guvernøren er vår venn”.
Helmer Mikkelsen på rockefestival
Vi kjenner alle pomorhandelen, det omfattende økonomiske og kulturelle samarbeidet som eksisterte gjennom århundrer. Vi har en enda klarere forestilling om den stengte grensen mellom våre to land og den kalde krigen som varte i 70 år. Midt på 1980-tallet lanserte president Gorbatsjov glasnost og perestroika i det sovjetiske samfunnet. Dette skapte muligheter for ny kontakt over grensene.
Under festivalen ”Midnattsrock” i Lakselv sommeren 1987 møttes daværende fylkesordfører Helmer Mikkelsen og den sovjetiske ambassadøren Alexander Teterin. Ambassadøren var kommet for å høre på et sovjetisk rockeband og for å snakke med Mikkelsen. Under et møte i Oslo tidligere samme år hadde de to drøftet et forslag om å opprette en vennskapsforbindelse mellom Finnmark og Murmansk. I Lakselv ble de enige om å planlegge et besøk til Murmansk.
I september det året besøkte Gorbatsjov Apatity og Murmansk. Der holdt han en viktig tale om samarbeidet med vesten, og han anbefalte de nordlige regionene å etablere forbindelser med sine naboer.
Gorbatsjovs tale legaliserte dermed et positivt svar på henvendelsen fra Finnmark. Den 30. oktober kom den offisielle invitasjonen fra fylkesledelsen i Murmansk. Samme dag bekreftet ambassadør Teterin at Murmansk fylke vil ta i mot en delegasjon fra fylkeskommunen i perioden 16. til 19. november.
De første skrittene
Fylkesutvalget med Turid Kjellmann Pedersen som delegasjonsleder, ble de første regionale politikerne fra vest som reiste til Murmansk. En rekke temaer stod på dagsorden; viktigst var fiskerisamarbeid, oljeutvinning i nord og industrisamarbeid. Konklusjonen på dette første møtet var at man skulle undertegne en formell vennskapsavtale.
Denne avtalen ble undertegnet i Vadsø under fylkestingets samling i september 1988 av fylkesordfører Erling Fløtten og guvernør Jurij Balaksjin. Avtalen åpnet for et praktisk rettet samarbeid på de fleste samfunnsområder. Infrastruktur, næringsutvikling, utdanning og kultur har vært prioriterte arbeidsområder. Samarbeidet mellom fylkene ble forankret i 2-årige planer hvor man trakk opp målsettinger og tiltak.
Fra kontakt til kontrakt
Så fulgte en tid da det ble bygget kontakter, nettverk og personlige relasjoner. Det utviklet seg forskjellige typer samarbeidsforhold mellom myndigheter på flere nivåer og mellom frivillige organisasjoner på begge sider av grensa.
De største enkeltprosjektene mellom fylkene har vært byggingen av den nye russiske tollstasjonen i Borisoglebsk og opprustning av veien mellom Kirkenes og Murmansk.
I forbindelse med slike prosjekter har en felles arbeidsgruppe, den såkalte ”Murmanskkorridor-gruppa”, hatt en svært viktig funksjon, og målet har hele tiden vært å bidra til bedre rammevilkår for næringslivet.
Et annet konkret eksempel innenfor petroleumssektoren er gjennomføringa av leverandørundersøkelsen rettet mot både russiske og norske bedrifter. Her var det et nært samarbeid mellom ledelsen i begge fylkene, Hydro og tunge russiske oljeselskaper. Det er også gjort mye i forbindelse med oljevernberedskap.
På utdanningssida har det vært samarbeid innen fiske og fiskeindustriopplæring, og hvordan skolene kan bli viktige regionale utviklingsaktører. Utveksling av elever og lærere har vært utbredt. I det siste har samarbeidet mellom Kola Science Center og Høgskolen i Finnmark, Barentsinstituttet og andre relevante miljø hatt stor oppmerksomhet. Når det gjelder kultur er det verd å merke seg biblioteksamarbeidet, idrettsutveksling og musikk; både når det gjelder amatører og profesjonelle utøvere. Kulturminnevernet har flere interessante prosjekter i gang.
Barentssamarbeidet etableres
I februar 1991 forslo Finnmark fylkeskommune et nasjonalt satsingsprogram for Nordvest Russland. I desember bevilget regjeringen 20 mill kr til Aksjon Nabohjelp, og fem av disse millionene gikk til de tre nordnorske fylkeskommunene. Dette beløpet ble forvaltet av Finnmark fylkeskommune.
I mars 1992 foreslo fylkeskommunen ovenfor utenriksminister Thorvald Stoltenberg at det burde arrangeres et ”Toppmøte om nordområdets muligheter” i Finnmark og Murmansk.
I april inviterte Stoltenberg de nordnorske fylkesordførerne og guvernørene i Murmansk og Arkhangelsk til møte i Tromsø. Her presenterte han sin ide om Barentsregionen. I en protokoll erklærte de regionale lederne at de var enige om å gå videre med forslaget. En arbeidsgruppe med representasjon både fra russisk og norsk side under ledelse av Thor Robertsen, ble oppnevnt for å forberede den regionale organiseringen og arbeidsoppgavene.
Den 11. januar ble Barentsregionen formelt stiftet i Kirkenes. Utenriksministre og ambassadører fra 11 land undertegnet erklæringa om Barentsregionen. Samtidig vedtok fylkesledere fra Norge, Russland , Finland og Sverige retningslinjene for det regionale samarbeidet.
Barentsregionen må oppfattes som en videreføring av det samarbeidet som allerede var etablert på regionalt nivå.
Ny utenrikspolitisk kunnskap skapt i nord
Finnmark fylkeskommune og Murmansk fylkesadministrasjon har prioritert Barentssamarbeidet meget høyt og deltatt aktivt på alle arenaene som er skapt.
Gjennom det bilaterale samarbeidet mellom fylkene og det multilaterale Barentssamarbeidet er det skapt ny kunnskap om grenseregionalt samarbeid mellom folk og lokale myndigheter. Det har aldri før skjedd i vår historie. Slik kunnskap har alltid vært forbeholdt en mindre krets profesjonelle diplomater og forskere i hovedstedene. Det redaktøren i avisa Nordlys påpeker i sin lederartikkel, er nettopp at regionale myndigheter har utført et viktig og riktig arbeid som er verdifullt for nasjonen Norge. Dette grensekryssende samarbeidet her nord er et eksempel på hvordan man bør gjøre det i andre deler av verden.
Løft med regjeringens nordområdesatsing?
Regjeringen har i Soria Moria-erklæringa utpekt nordområdene som sin viktigste utenrikspolitiske satsing; det er i nord mulighetene finnes. Det er i nord at nasjonen Norge har uløste utenrikspolitiiske saker. Barentssamarbeidet danner naturlig basis for mye av den satsing som vi håper vil komme.
Finnmark fylkeskommune har gjennom 20 år vært med å brøyte vei, selvsagt sammen med mange andre. Vi ønsker å utvikle dette videre, og ta tak i nye arbeidsoppgaver som må løse i fellesskap. Folk-til-folk-samarbeidet må pleies og støttes. Det representerer den aller viktigste kraften. Åpenhet og naturlig samkvem er helt sentralt for stabilitet, fred og demokrati.
Til høsten er det 20 år siden samarbeidet mellom Finnmark fylkeskommune og Murmansk oblast startet. Lokale myndigheter har gjennom disse årene bygget vennskap og tillit via utallige små og store samarbeidsprosjekter. Forleden ga redaktøren i Nordlys dette rådet til Utenriksdepartementet: ” I mellomtiden bør UD reflektere over hvor viktig det er at politikere i nord har bygget vennskap. Det er å drive utenrikspolitikk i praksis.” Dette ble skrevet etter at utenriksminister Jonas Gahr Støre hadde møtt guvernør Juri Jevdokimov og snakket om viktige saker i samarbeidet i nord, og uttalt at ”guvernøren er vår venn”.
Helmer Mikkelsen på rockefestival
Vi kjenner alle pomorhandelen, det omfattende økonomiske og kulturelle samarbeidet som eksisterte gjennom århundrer. Vi har en enda klarere forestilling om den stengte grensen mellom våre to land og den kalde krigen som varte i 70 år. Midt på 1980-tallet lanserte president Gorbatsjov glasnost og perestroika i det sovjetiske samfunnet. Dette skapte muligheter for ny kontakt over grensene.
Under festivalen ”Midnattsrock” i Lakselv sommeren 1987 møttes daværende fylkesordfører Helmer Mikkelsen og den sovjetiske ambassadøren Alexander Teterin. Ambassadøren var kommet for å høre på et sovjetisk rockeband og for å snakke med Mikkelsen. Under et møte i Oslo tidligere samme år hadde de to drøftet et forslag om å opprette en vennskapsforbindelse mellom Finnmark og Murmansk. I Lakselv ble de enige om å planlegge et besøk til Murmansk.
I september det året besøkte Gorbatsjov Apatity og Murmansk. Der holdt han en viktig tale om samarbeidet med vesten, og han anbefalte de nordlige regionene å etablere forbindelser med sine naboer.
Gorbatsjovs tale legaliserte dermed et positivt svar på henvendelsen fra Finnmark. Den 30. oktober kom den offisielle invitasjonen fra fylkesledelsen i Murmansk. Samme dag bekreftet ambassadør Teterin at Murmansk fylke vil ta i mot en delegasjon fra fylkeskommunen i perioden 16. til 19. november.
De første skrittene
Fylkesutvalget med Turid Kjellmann Pedersen som delegasjonsleder, ble de første regionale politikerne fra vest som reiste til Murmansk. En rekke temaer stod på dagsorden; viktigst var fiskerisamarbeid, oljeutvinning i nord og industrisamarbeid. Konklusjonen på dette første møtet var at man skulle undertegne en formell vennskapsavtale.
Denne avtalen ble undertegnet i Vadsø under fylkestingets samling i september 1988 av fylkesordfører Erling Fløtten og guvernør Jurij Balaksjin. Avtalen åpnet for et praktisk rettet samarbeid på de fleste samfunnsområder. Infrastruktur, næringsutvikling, utdanning og kultur har vært prioriterte arbeidsområder. Samarbeidet mellom fylkene ble forankret i 2-årige planer hvor man trakk opp målsettinger og tiltak.
Fra kontakt til kontrakt
Så fulgte en tid da det ble bygget kontakter, nettverk og personlige relasjoner. Det utviklet seg forskjellige typer samarbeidsforhold mellom myndigheter på flere nivåer og mellom frivillige organisasjoner på begge sider av grensa.
De største enkeltprosjektene mellom fylkene har vært byggingen av den nye russiske tollstasjonen i Borisoglebsk og opprustning av veien mellom Kirkenes og Murmansk.
I forbindelse med slike prosjekter har en felles arbeidsgruppe, den såkalte ”Murmanskkorridor-gruppa”, hatt en svært viktig funksjon, og målet har hele tiden vært å bidra til bedre rammevilkår for næringslivet.
Et annet konkret eksempel innenfor petroleumssektoren er gjennomføringa av leverandørundersøkelsen rettet mot både russiske og norske bedrifter. Her var det et nært samarbeid mellom ledelsen i begge fylkene, Hydro og tunge russiske oljeselskaper. Det er også gjort mye i forbindelse med oljevernberedskap.
På utdanningssida har det vært samarbeid innen fiske og fiskeindustriopplæring, og hvordan skolene kan bli viktige regionale utviklingsaktører. Utveksling av elever og lærere har vært utbredt. I det siste har samarbeidet mellom Kola Science Center og Høgskolen i Finnmark, Barentsinstituttet og andre relevante miljø hatt stor oppmerksomhet. Når det gjelder kultur er det verd å merke seg biblioteksamarbeidet, idrettsutveksling og musikk; både når det gjelder amatører og profesjonelle utøvere. Kulturminnevernet har flere interessante prosjekter i gang.
Barentssamarbeidet etableres
I februar 1991 forslo Finnmark fylkeskommune et nasjonalt satsingsprogram for Nordvest Russland. I desember bevilget regjeringen 20 mill kr til Aksjon Nabohjelp, og fem av disse millionene gikk til de tre nordnorske fylkeskommunene. Dette beløpet ble forvaltet av Finnmark fylkeskommune.
I mars 1992 foreslo fylkeskommunen ovenfor utenriksminister Thorvald Stoltenberg at det burde arrangeres et ”Toppmøte om nordområdets muligheter” i Finnmark og Murmansk.
I april inviterte Stoltenberg de nordnorske fylkesordførerne og guvernørene i Murmansk og Arkhangelsk til møte i Tromsø. Her presenterte han sin ide om Barentsregionen. I en protokoll erklærte de regionale lederne at de var enige om å gå videre med forslaget. En arbeidsgruppe med representasjon både fra russisk og norsk side under ledelse av Thor Robertsen, ble oppnevnt for å forberede den regionale organiseringen og arbeidsoppgavene.
Den 11. januar ble Barentsregionen formelt stiftet i Kirkenes. Utenriksministre og ambassadører fra 11 land undertegnet erklæringa om Barentsregionen. Samtidig vedtok fylkesledere fra Norge, Russland , Finland og Sverige retningslinjene for det regionale samarbeidet.
Barentsregionen må oppfattes som en videreføring av det samarbeidet som allerede var etablert på regionalt nivå.
Ny utenrikspolitisk kunnskap skapt i nord
Finnmark fylkeskommune og Murmansk fylkesadministrasjon har prioritert Barentssamarbeidet meget høyt og deltatt aktivt på alle arenaene som er skapt.
Gjennom det bilaterale samarbeidet mellom fylkene og det multilaterale Barentssamarbeidet er det skapt ny kunnskap om grenseregionalt samarbeid mellom folk og lokale myndigheter. Det har aldri før skjedd i vår historie. Slik kunnskap har alltid vært forbeholdt en mindre krets profesjonelle diplomater og forskere i hovedstedene. Det redaktøren i avisa Nordlys påpeker i sin lederartikkel, er nettopp at regionale myndigheter har utført et viktig og riktig arbeid som er verdifullt for nasjonen Norge. Dette grensekryssende samarbeidet her nord er et eksempel på hvordan man bør gjøre det i andre deler av verden.
Løft med regjeringens nordområdesatsing?
Regjeringen har i Soria Moria-erklæringa utpekt nordområdene som sin viktigste utenrikspolitiske satsing; det er i nord mulighetene finnes. Det er i nord at nasjonen Norge har uløste utenrikspolitiiske saker. Barentssamarbeidet danner naturlig basis for mye av den satsing som vi håper vil komme.
Finnmark fylkeskommune har gjennom 20 år vært med å brøyte vei, selvsagt sammen med mange andre. Vi ønsker å utvikle dette videre, og ta tak i nye arbeidsoppgaver som må løse i fellesskap. Folk-til-folk-samarbeidet må pleies og støttes. Det representerer den aller viktigste kraften. Åpenhet og naturlig samkvem er helt sentralt for stabilitet, fred og demokrati.
