Pressemelding

dag foreslo et ekspertutvalg å ta FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) inn i menneskerettsloven. – Dette er en gledens dag, sier direktør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

Utvalget, som har bestått av tre jurister, ble nedsatt av regjeringen desember 2022. Et flertall i utvalget anbefaler å ta CRPD inn i menneskerettsloven. Dette vil innebære at den får forrang i norsk rett. Hvis det er en konflikt mellom CRPD og norsk lov, vil menneskerettskonvensjonen dermed gå foran.

– Dette er en historisk milepæl for realiseringen av funksjonshemmedes rettigheter i Norge. Funksjonshemmede møter i dag på diskriminering på alle samfunnets områder. Å ta konvensjonen inn i menneskerettsloven vil sende et viktig signal om at den norske staten tar funksjonshemmedes menneskerettigheter på alvor. Det vil også kunne øke kunnskapen om konvensjonen og styrke gjennomføringen av den. Det er på tide, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Norge er allerede folkerettslig fullt bundet av konvensjonen. Over lengre tid har det imidlertid vært uenighet om konvensjonen i tillegg skal gjøres til en del av norsk lov direkte, og i så fall hvordan. Andre diskrimineringskonvensjoner, som Barnekonvensjonen og Kvinnekonvensjonen, er allerede tatt inn i menneskerettsloven med forrang i norsk rett.

– Å gjennomføre konvensjonen med forrang på linje med de øvrige konvensjonene, har vært et samlet krav fra funksjonshemmedes organisasjoner over lang tid. NIM har fått tydelige tilbakemeldinger fra organisasjonene om at manglende inkorporering i menneskerettsloven i seg selv oppleves diskriminerende, sier Mestad.

Vil få praktiske konsekvenser

En innlemming av CRPD i menneskerettsloven vil kunne få konkrete konsekvenser for funksjonshemmede i Norge. Et eksempel er utstedelse av pass. NRK skrev i forrige uke om en gutt som ble nektet pass med grunnlag i passlova § 5. Bestemmelsen sier at pass kan nektes utstedt dersom søkeren er «alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet og ikke vil være i stand til å ta vare på seg selv i utlandet».

Utvalget konkluderer med at denne bestemmelsen er i strid med CRPD. I dag er det sånn at hvis det er konflikt mellom reglene i CRPD og norsk lov, vil norsk lov i utgangspunktet gå foran. Men hvis konvensjonen hadde vært inkorporert i menneskerettsloven, ville konvensjonsrettighetene gått foran.

– Denne bestemmelsen i passloven er en diskriminerende bestemmelse, som er et direkte brudd på funksjonshemmedes menneskerettigheter. Saken illustrerer godt hvorfor det er viktig å ta CRPD inn i menneskerettsloven, sier Mestad.

– En grundig utredning

Det har over lengre tid vært motstand mot å ta CRPD inn i norsk lov. Det dreier seg blant annet om frykt for rettsliggjøring og usikkerhet om konvensjonens innhold når det gjelder bruk av tvang og vergemål. For å vurdere dette, utga NIM derfor i 2022 rapporten «Inkorporering av CRPD i norsk rett». I rapporten diskuteres disse motforestillingene, men NIM konkluderer med at argumentene for inkorporering likevel er vesentlig mer tungtveiende. Utvalgets flertall ser ut til å stor grad være enig med NIMs vurderinger.

– Dette er en veldig grundig utredning fra et utvalg som ser ut til å ha en balansert tilnærming til veldig krevende juridiske spørsmål. Motforestillingene mot inkorporering med forrang, godt belyst av det dissenterende utvalgsmedlemmet, er godt kjent og grundig drøftet av utvalget. Dette styrker konklusjonene til flertallet, sier Mestad.

Mestad trekker også frem at disse motargumentene var tydelig fremme i prosessene rundt inkorporering av både barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen. Hun mener historien har vist at det i virkeligheten ikke var så mye å bekymre seg for.

– Inkorporeringen av disse konvensjonene førte ikke til økt rettsliggjøring eller utilbørlig innsnevring av det politiske handlingsrommet, slik noen fryktet. Norske domstoler har generelt vist at de godt evner å balansere forholdet mellom jus og politikk på rettighetsområdet, sier Mestad.

Nå skal saken opp til politisk behandling i regjeringen. NIM håper at regjeringen vil følge opp så snart som mulig, og følger flertallets innstilling.