Pressemelding
Helga Pedersen,Ap -
01.02.2005
Historiske rettigheter og sonetilhørighet
Fylkesordfører Helga Pedersen
Historiske rettigheter og sonetilhørighet i fordeling av fiskeressursene
”Sonetilhørighet, historiske rettigheter og nærhet” gir rett er begreper som brukes når det blir snakk om retten til å høste av fiskeressursene.
Sonetilhørighet er et anerkjent prinsipp internasjonalt i forhandlinger om fordeling av fiskeressurser. Begrepet innebærer en beregning for hvor mye biomasse, det vil si fisk, som befinner seg i et gitt område til en gitt tid. Begrepet er nært knyttet til utsagnet om at nærhet gir rett, som sier noe om at nærheten til denne sonen eller ressursen skal gi en rett til å høste av den. Historiske rettigheter sier noe om at når et land eller et område over lengre tid har drevet fiske etter en art, skal dette normalt vektlegges når en totalkvote blir fordelt.
Alle disse begrepene brukes når det forhandles om rettigheter mellom nasjoner, men også når det snakkes om fordeling av rettigheter mellom regioner. Felles for alle begrepene er at de er knyttet til retten til å høste av fiskeressursene i et bestemt område. Det som er spesielt med disse begrepene, er at det kan se ut til at de har ulik legitimitet i forhold til om de brukes når det forhandles om ressurser mellom regioner, og når det forhandles om ressurser mellom nasjoner.
For litt over to uker siden var jeg sammen med vår utenriksminister Jan Petersen i Murmansk. Der hadde vi blant annet møte med guvernøren i Murmansk. Under samtalene med guvernør Jevdokimov var ett av temaene Norges posisjoner i forhandlingene om norsk vårgytende sild (NVG-sild). Petersen sa at Norge ønsker å få en større andel av den totale kvota på NVG-sild. Dette begrunnet utenriksministeren med historisk rettigheter og sonetilhørighetsprinsippet. Offisielt fra Utenriksdepartementet heter det at: ”De siste årene har Norge hatt 61 % og 57 % av kvoten. Det står ikke i samsvar med en sonetilhørighet på over 89 %”. Jeg er enig i Jan Petersens krav. Norge må få opp mot 89 % av sildekvotene. På samme måten som Finnmark må få sin andel av fiskeresursene i henhold til sonetilhørighetsprinsippet. Hva er forskjellen mellom Norges sonetilhørighet til NVG – silda og Finnmarks sonetilhørighet til torsk, hyse, sei og lodde?
Vi må som politikere kunne stå opp å si at de ressursene som ligger rett utenfor våre områder, skal føres på land i regionen for videre verdiskaping. Det er da ringvirkningene av første ledd i verdikjeden kommer de regioner til gode som ligger nært opp til ressursen. På denne måten kan vi bygge levende og spennende kystsamfunn. Dette gjelder både for fisk og olje som er nasjonale ressurser, men som også skal gi positive ringvirkninger på regionalt nivå. På samme måte som førstehånds ringvirkninger fra oljevirksomheten i Nordsjøen kommer Rogaland og Hordaland til gode, bør også verdiskapingen fra fisken som fanges utenfor Finnmarkskysten, komme kystsamfunnene i Finnmark til gode.
Vadsø 31. januar 05
Helga Pedersen
Historiske rettigheter og sonetilhørighet i fordeling av fiskeressursene
”Sonetilhørighet, historiske rettigheter og nærhet” gir rett er begreper som brukes når det blir snakk om retten til å høste av fiskeressursene.
Sonetilhørighet er et anerkjent prinsipp internasjonalt i forhandlinger om fordeling av fiskeressurser. Begrepet innebærer en beregning for hvor mye biomasse, det vil si fisk, som befinner seg i et gitt område til en gitt tid. Begrepet er nært knyttet til utsagnet om at nærhet gir rett, som sier noe om at nærheten til denne sonen eller ressursen skal gi en rett til å høste av den. Historiske rettigheter sier noe om at når et land eller et område over lengre tid har drevet fiske etter en art, skal dette normalt vektlegges når en totalkvote blir fordelt.
Alle disse begrepene brukes når det forhandles om rettigheter mellom nasjoner, men også når det snakkes om fordeling av rettigheter mellom regioner. Felles for alle begrepene er at de er knyttet til retten til å høste av fiskeressursene i et bestemt område. Det som er spesielt med disse begrepene, er at det kan se ut til at de har ulik legitimitet i forhold til om de brukes når det forhandles om ressurser mellom regioner, og når det forhandles om ressurser mellom nasjoner.
For litt over to uker siden var jeg sammen med vår utenriksminister Jan Petersen i Murmansk. Der hadde vi blant annet møte med guvernøren i Murmansk. Under samtalene med guvernør Jevdokimov var ett av temaene Norges posisjoner i forhandlingene om norsk vårgytende sild (NVG-sild). Petersen sa at Norge ønsker å få en større andel av den totale kvota på NVG-sild. Dette begrunnet utenriksministeren med historisk rettigheter og sonetilhørighetsprinsippet. Offisielt fra Utenriksdepartementet heter det at: ”De siste årene har Norge hatt 61 % og 57 % av kvoten. Det står ikke i samsvar med en sonetilhørighet på over 89 %”. Jeg er enig i Jan Petersens krav. Norge må få opp mot 89 % av sildekvotene. På samme måten som Finnmark må få sin andel av fiskeresursene i henhold til sonetilhørighetsprinsippet. Hva er forskjellen mellom Norges sonetilhørighet til NVG – silda og Finnmarks sonetilhørighet til torsk, hyse, sei og lodde?
Vi må som politikere kunne stå opp å si at de ressursene som ligger rett utenfor våre områder, skal føres på land i regionen for videre verdiskaping. Det er da ringvirkningene av første ledd i verdikjeden kommer de regioner til gode som ligger nært opp til ressursen. På denne måten kan vi bygge levende og spennende kystsamfunn. Dette gjelder både for fisk og olje som er nasjonale ressurser, men som også skal gi positive ringvirkninger på regionalt nivå. På samme måte som førstehånds ringvirkninger fra oljevirksomheten i Nordsjøen kommer Rogaland og Hordaland til gode, bør også verdiskapingen fra fisken som fanges utenfor Finnmarkskysten, komme kystsamfunnene i Finnmark til gode.
Vadsø 31. januar 05
Helga Pedersen
