|
– Fisken i havet er fellesskapets eiendom og nå legger vi grunnlaget for ei ny og rettferdig retning i fiskeripolitikken. Fiskerinæringen skal gi økt aktivitet, større verdiskaping og flere helårlige arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten, i tillegg til gode inntektsmuligheter i alle flåtegrupper, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap), og legger til:
– For å lykkes med det, vil jeg samarbeide godt med både organisasjonene i fiskerinæringa og de fiskeriavhengige kystsamfunnene.
Statsråden mener det er nødvendig med bred tilslutning i næringen som et tydelig signal til Stortinget, dersom man skal oppnå en forutsigbarhet som gir mulighet til å videreutvikle hele næringen.
– Forrige regjering brukte seks år på å legge frem en kvotemelding som hverken samlet bred tilslutning eller ga nødvendige avklaringer for næringa. Om næringa skal ha mulighet til å utvikle seg trengs det en god prosess, og derfor håper jeg mange vil benytte anledningen til å gi et godt gjennomarbeidet svar på høringen, sier Skjæran.
Høring
Høringen som sendes ut nå gjelder fire sentrale temaer:
- Rammebetingelser for den minste kystfiskeflåten
- Gruppeinndeling i kystfiskeflåten og relevante størrelsesbegrensninger
- Fordeling av strukturgevinst fra utløpt tidsbegrensning i strukturkvoteordningen
- Kvotefordeling for nordøstarktisk torsk og NVG-sild
Ny kvotemelding
Den kommende kvotemeldingen vil omhandle flere sider ved fiskerienes betydning for kystsamfunnene. Høringen vil ikke være begrensende til hvilke tema som vil kunne omhandles i den endelige meldingen. For eksempel har flere forslag allerede vært på høring, som eierskapsbegrensning i kystflåten, ny hovedforskrift om fiskeritillatelser og kvotefaktorer, i tillegg til bearbeidingsutvalgets innstilling.
Referansegruppe
I arbeidet hittil har de viktigste temaene for ny kvotemelding vært drøftet i en referansegruppe. Gruppa er bredt sammensatt, og består av ti medlemmer utnevnt fra næringa og Sametinget og fire med bakgrunn fra forskning og forvaltning.
– Referansegruppa har arbeidet godt og diskutert seg gjennom ulike forslag til løsninger innen de fire hovedtemaene, men nå er det avgjørende at vi får disse drøftingene på høring, så alle interessenter blir hørt, sier Skjæran.
Åpen høring
Notatene presenterer ulike alternativer til løsning på de sentrale temaene. Departementet ber offentligheten om innspill på hvert av de fire høringsnotatene.
Hensikten med et bredt høringsnotat som skisserer flere mulige løsninger, er å få på plass et godt beslutningsnotat som tilrettelegger for en påfølgende politisk behandling og en god beslutningsprosess.
Alle kan sende inn høringssvar.
Høringsfrist er satt til 7. oktober 2022.
Klikk her for å gå til høringen
Bakgrunn
Behandling av kvotemeldingen – Meld. St. nr. 32 (2018-2019) – i mai 2020, ga ikke den nødvendige avklaring av sentrale rammevilkår for flåten. Dette gjaldt blant annet Stortingets beslutninger vedrørende hvordan strukturgevinsten skal fordeles når tidsbegrensingene i strukturkvoteordningen (på 20/25 år) utløper fra 2026, og inndeling av kystflåten etter faktisk lengde heller enn hjemmelslengde.
I Stortingets vedtak fra behandlingen av forrige kvotemelding ble regjeringen bedt om å foreta en konsekvensutredning av stortingsbeslutninger som ikke var tilstrekkelig konsekvensutredet i meldingen. Dette gjaldt blant annet fordelingen av strukturgevinst fra utløpt tidsbegrensing. Fiskeridirektoratet har i egne rapporter belyst dette spørsmålet grundig, og rapporter som viser konsekvensene av ulike opsjoner for fordeling finnes her, sammen med annen sentral informasjon om kvotesystemet.
|
