Pressemelding
Finnmark fylkeskommune -
05.06.2014
Høring om kvoteordning: Fylkesrådmannen frykter færre fiskere
Fylkesrådmannen støtter ikke forslaget om strukturering av den minste kystflåten. Frykten er færre fiskere og at færre fiskefartøy vil bidra til at kystsamfunnene sakte men sikkert dør ut.
Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har sendt ut på høring forslag om strukturkvoteordning for den minste kystflåten med høringsfrist 4. juli som. Fylkesutvalget skal behandle høringen 17. juni og fylkesrådmannen er negativ til forslaget i sin innstilling.
Færre fartøy
Kort oppsummert går ordningen ut på å tillate kjøp av ekstra kvoter og rettigheter (strukturkvoter) fra et eller flere fartøy og samle disse på ett fartøy. Dette med vilkår om at fartøyene som kvotene opprinnelig tilhørte tas permanent ut av fisket (kondemneres). Endringene som foreslås vil føre til at det blir færre fiskefartøy og at de nasjonale fiskeriressursene konsentreres på færre fiskere.
Fylkesrådmannen er skeptisk til forslag om strukturering av den minste kystflåten, og stiller spørsmålstegn til departementets konklusjon om at strukturering vil bidra til å sikre framtidige lønnsomme arbeidsplasser, bosetting, sysselsetting og rekruttering. Fylkesrådmannen kan heller ikke se hvordan strukturering vil sikre best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser.
Den minste kystflåten
Den minste flåten er representert ved 1430 fartøy og utgjør den desidert største andelen av alle norske kystfartøy med kvoterettigheter. Gruppen er derfor viktig for bosetting, aktivitet, rekruttering og sysselsetting langs kysten. Av de 1430 fartøyene har Nordland 445, Troms 255 og Finnmark 307. Det utgjør til sammen 1007 kystfiskefartøy med hjemmelslengde under 11 meter. Denne gruppen er derfor særlig viktig for kystsamfunnene i Nord-Norge.
Av i alt ca. 1900 torskerettigheter (nord for 62°nord) er 1173 av disse knyttet til fartøy under 11 meter. Jo høyere kvotetaket settes, jo høyere antall fiskefartøy må tas ut av fiske før kvotetaket nås. For den minste kystflåten vil det det i ytterste konsekvens bety at man risikerer en reduksjon fra 1173 til i underkant av 400 fartøy under 11 m.
Selv om de gjenværende fartøyene får større kvote og et sikrere driftsgrunnlag, vil det sannsynligvis ikke gå lang tid før fiskeindustrien og de små mottaksstasjonene er helt borte fra kysten.
Privatisering av nasjonale fiskerirettigheter?
Fylkesrådmannen ønsker ikke at dagens fiskerinæring skal bestå av få aktører som sitter på de fleste torskerettighetene, mens fiskeværene sakte men sikkert dør ut. Strukturering er i praksis irreversibelt og etter fylkesrådmannens oppfatning vil forslaget kunne gi store negative konsekvenser for fiskerinæringen, kystsamfunnene og sjøsamisk kultur. Fylkesrådmannen mener derfor at saken må legges frem for Stortinget, og ikke gjennom forskrift som foreslått.
Rekruttering forutsatt høy betalingsevne
Etter fylkesrådmannens vurdering vil en strukturkvoteordning bidra til betydelig økning i kvoteprisene og desto høyere etableringsbarriere. De med høyest betalingsevne og de som vil ut av fisket vil helt klart tjene på en slik ordning, mens det blir verre for de som vil inn. Dette vil også bidra til å øke presset i åpen gruppe, noe som særlig vil ramme muligheten for de unge. Det er dermed vanskelig å se hvordan en reduksjon i antall fartøy i den minste kystflåten vil bedre rekrutteringen.
Uklar begrunnelse
Strukturkvoteordning er en kapasitetsregulerende ordning i norsk fiskeri og forslaget begrunnes med at kontinuerlig teknologisk utvikling bidrar til økt effektivisering, som medfører at fiskeressursene over tid kan fiskes med færre fartøy og færre fiskere. Blir det innført strukturkvoteordning, vil imidlertid overreguleringen måtte reduseres eller fjernes helt, avhengig av hvor raskt struktureringen trer i kraft og hvor kraftig den blir.
Fylkesrådmannen oppfatter det slik at det er dårlig lønnsomhet som primært legges til grunn for å innføre strukturkvoteordning for den minste kystflåten. Fylkesrådmannen mener imidlertid at grunnlaget og behovet for forslaget er mangelfullt dokumentert, og nødvendigheten av å innføre strukturkvoteordning for den minste kystflåten fremstår som uklar.
Ulogisk
Fylkesrådmannen deler for eksempel departementets oppfatning om at det kan virke ulogisk å vurdere strukturkvoteordning for den minste kystflåten når de aller fleste fartøyene kunne starte året med fritt fiske fram til midten av mars.
Slik situasjonen er i dag vil ordningen kunne medføre at de mest aktive fiskerne får et mindre, eller en liten økning i kvotegrunnlag på tross av investeringer i strukturkvoter sammenlignet med maksimalkvoter og overregulering.
Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har sendt ut på høring forslag om strukturkvoteordning for den minste kystflåten med høringsfrist 4. juli som. Fylkesutvalget skal behandle høringen 17. juni og fylkesrådmannen er negativ til forslaget i sin innstilling.
Færre fartøy
Kort oppsummert går ordningen ut på å tillate kjøp av ekstra kvoter og rettigheter (strukturkvoter) fra et eller flere fartøy og samle disse på ett fartøy. Dette med vilkår om at fartøyene som kvotene opprinnelig tilhørte tas permanent ut av fisket (kondemneres). Endringene som foreslås vil føre til at det blir færre fiskefartøy og at de nasjonale fiskeriressursene konsentreres på færre fiskere.
Fylkesrådmannen er skeptisk til forslag om strukturering av den minste kystflåten, og stiller spørsmålstegn til departementets konklusjon om at strukturering vil bidra til å sikre framtidige lønnsomme arbeidsplasser, bosetting, sysselsetting og rekruttering. Fylkesrådmannen kan heller ikke se hvordan strukturering vil sikre best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser.
Den minste kystflåten
Den minste flåten er representert ved 1430 fartøy og utgjør den desidert største andelen av alle norske kystfartøy med kvoterettigheter. Gruppen er derfor viktig for bosetting, aktivitet, rekruttering og sysselsetting langs kysten. Av de 1430 fartøyene har Nordland 445, Troms 255 og Finnmark 307. Det utgjør til sammen 1007 kystfiskefartøy med hjemmelslengde under 11 meter. Denne gruppen er derfor særlig viktig for kystsamfunnene i Nord-Norge.
Av i alt ca. 1900 torskerettigheter (nord for 62°nord) er 1173 av disse knyttet til fartøy under 11 meter. Jo høyere kvotetaket settes, jo høyere antall fiskefartøy må tas ut av fiske før kvotetaket nås. For den minste kystflåten vil det det i ytterste konsekvens bety at man risikerer en reduksjon fra 1173 til i underkant av 400 fartøy under 11 m.
Selv om de gjenværende fartøyene får større kvote og et sikrere driftsgrunnlag, vil det sannsynligvis ikke gå lang tid før fiskeindustrien og de små mottaksstasjonene er helt borte fra kysten.
Privatisering av nasjonale fiskerirettigheter?
Fylkesrådmannen ønsker ikke at dagens fiskerinæring skal bestå av få aktører som sitter på de fleste torskerettighetene, mens fiskeværene sakte men sikkert dør ut. Strukturering er i praksis irreversibelt og etter fylkesrådmannens oppfatning vil forslaget kunne gi store negative konsekvenser for fiskerinæringen, kystsamfunnene og sjøsamisk kultur. Fylkesrådmannen mener derfor at saken må legges frem for Stortinget, og ikke gjennom forskrift som foreslått.
Rekruttering forutsatt høy betalingsevne
Etter fylkesrådmannens vurdering vil en strukturkvoteordning bidra til betydelig økning i kvoteprisene og desto høyere etableringsbarriere. De med høyest betalingsevne og de som vil ut av fisket vil helt klart tjene på en slik ordning, mens det blir verre for de som vil inn. Dette vil også bidra til å øke presset i åpen gruppe, noe som særlig vil ramme muligheten for de unge. Det er dermed vanskelig å se hvordan en reduksjon i antall fartøy i den minste kystflåten vil bedre rekrutteringen.
Uklar begrunnelse
Strukturkvoteordning er en kapasitetsregulerende ordning i norsk fiskeri og forslaget begrunnes med at kontinuerlig teknologisk utvikling bidrar til økt effektivisering, som medfører at fiskeressursene over tid kan fiskes med færre fartøy og færre fiskere. Blir det innført strukturkvoteordning, vil imidlertid overreguleringen måtte reduseres eller fjernes helt, avhengig av hvor raskt struktureringen trer i kraft og hvor kraftig den blir.
Fylkesrådmannen oppfatter det slik at det er dårlig lønnsomhet som primært legges til grunn for å innføre strukturkvoteordning for den minste kystflåten. Fylkesrådmannen mener imidlertid at grunnlaget og behovet for forslaget er mangelfullt dokumentert, og nødvendigheten av å innføre strukturkvoteordning for den minste kystflåten fremstår som uklar.
Ulogisk
Fylkesrådmannen deler for eksempel departementets oppfatning om at det kan virke ulogisk å vurdere strukturkvoteordning for den minste kystflåten når de aller fleste fartøyene kunne starte året med fritt fiske fram til midten av mars.
Slik situasjonen er i dag vil ordningen kunne medføre at de mest aktive fiskerne får et mindre, eller en liten økning i kvotegrunnlag på tross av investeringer i strukturkvoter sammenlignet med maksimalkvoter og overregulering.
