Pressemelding

Vest-Finnmark Rådet har over flere år hatt et fokus på aktiv påvirkning og deltakelse i utformingen av den nasjonale fiskeripolitikken. I bunnen for vårt engasjement ligger ønsket om størst mulig måloppnåelse knyttet opp mot formålsparagrafen og stadfestelse av retten til å nyttiggjøre seg de marine ressursene, slik dette fremgår av Havressursloven, uttaler rådets nestleder Bernth Sjursen (ordfører i Måsøy kommune);

«§ 1. Formål
Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i  ystsamfunna.

§ 2. Retten til ressursane
Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg.»
Alle fremtidige forslag til endringer i lover og forskrifter tilknyttet fiskeri- og sjømatnæringen bør etter Vest-Finnmark Rådets vurdering «syretestes» opp mot §1 og

§2 i Havressursloven.
Dette bør være en selvfølge etter konklusjonene i Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelser som følge av tidligere og nåværende vedtatte reguleringer i kvotepolitikken (Riksrevisjonens rapport 3:6 (2019-2020) Undersøkelse av kvotesystemet i kyst og havfisket).

Vest-Finnmark Rådet mener også at det bør være en selvfølge at kystkommunene tas med som aktiv høringspart i fremtidige høringsrunder. For å oppnå de ønskede effektene av de forslag som fremkommer av de 4 høringsnotatene i arbeidet med ny kvotemelding, er det en forutsetning at det etableres et nært samarbeid mellom næringsaktørene, de nasjonale forvaltningsorganene og kystkommunene der aktiviteten og verdiskapingen skal finne sted. Bernth Sjursen påpeker at dette forutsetter at kystkommunene inviteres til
deltakelse i fiskeripolitiske dialogmøter i en så tidlig fase som mulig.

I tillegg må vi i utformingen av fremtidens fiskeripolitikk dreie fokuset bort fra å drøfte i all hovedsak flåtepolitikk, og i stedet fokusere på en helhetlig sjømatpolitikk. Det må skapes større verdier av hver kilo fisk, og en større andel av fiskeressursene må i denne sammenheng landes på en måte som muliggjør lønnsom bearbeiding i Norge.

I denne høringen om sentrale tema om innhold i en ny kvotemelding savner Vest[1]Finnmark Rådet en grundigere vurdering av mulige effekter for økt bearbeiding på land for de ulike forslagene/modellene som er presentert i de fire høringsnotatene, sett opp mot de foreslåtte tiltakene i rapporten fra «Bearbeidelsesutvalget», uttaler Bernth Sjursen.

1) Rammebetingelser for den minste kystflåten:
Den overordnede målsettingen for flåtegruppen under 11 meter må være at det tilbys rammevilkår som legger til rette for attraktive og framtidsrettede arbeidsplasser og en flåte som er i stand til å ta del i det grønne skiftet. Denne flåten er også en særskilt viktig rekrutteringsarena for unge fiskere. At kystflåten for fremtiden skal forbli lokal og fiskereid er det viktigste premisset for kystflåtens unike rolle og betydning i kystsamfunnene, hvor nærhetsprinsippet sikrer at de som bor nært ressursen skal ha rett til å høste av den. Det er dette formålsparagrafene i Havressursloven og Deltakerloven er tuftet på. Prinsippene må derfor styrkes - og ikke lempes på, i overgang til nytt kvotesystem.

For å kunne sikre helårlig og lønnsom drift er industrien avhengig av en stabil råstofftilgang. Det er derfor viktig at den minste fiskeflåten også fisker sine tildelte kvoter av andre arter enn torsk og kongekrabbe.

Bernth Sjursen forklarer at Vest-Finnmark Rådet, på bakgrunn av tidligere uttalelser og drøftingene i høringsnotatet, primært ønsker at man viderefører en samfiskeordning etter den opprinnelige modellen (i høringen kalt skipperfiske). Denne betegnelsen brukes om fartøyeiere som samarbeider med andre fartøyeiere om å ta tildelt kvote, først med det ene fartøyet og deretter med det andre. Dette bidrar til tilpasningsmuligheter og økt sikkerhet på sjøen.

Dersom en slik samfiskeordning (skipperfiske) ikke kan videreføres alene, mener Vest[1]Finnmark Rådet at det er modell 2: Sammenslåingsordning (ID-kvoteordning) som vil tjene kysten best. Kvotetaket bør være lavt, maksimalt to kvoter for hvert fartøy. Det bør likevel være mulig å videreføre skipperfiske for fartøy under 11 meter.

ID-kvoteordningen har et moderat kvotetak, har ikke avkortning, er tidsubegrenset og kan reverseres. For å benytte ID-kvoteordning må det stilles krav om at det skal være minst to fiskere om bord når fartøyet er i drift, og det må stilles krav om aktivitet utover torskefiskeriene, enten i tid eller volum, uttaler Bernth Sjursen på vegne av Vest-Finnmark Rådet. Disse tiltakene vil føre til at den minste flåten fortsatt blir en oppnåelig rekrutteringsarena, og som bidrar til økt sysselsetting både på sjø og land i kystsamfunnene.

2) Gruppeinndelingen i kystflåten og relevante størrelsesbegrensninger:
For å unngå en glidning mot stadig større fartøy som henter sitt driftsgrunnlag fra «små fartøy», er det foreslått å etablere vanntette skott mellom gruppene i kystflåten ved at gruppeinndelingen endres fra hjemmelslengde til faktisk lengde. Stabilitet og forutsigbarhet for fiskeflåten fordrer at det er aksept og forståelse for rammer som settes. Kvotesystemet og den utvikling det legger til rette for må ha legitimitet. Framtidsrettede størrelsesparameter for gruppeinndeling i kystfiskeflåten må sikre bredde og mangfold. Samtidig må flåten kunne ta del i naturlig modernisering og utvikling, herunder ivareta sikkerhetshensyn og imøtekomme miljøkrav. Vest-Finnmark Rådet mener meter er egnet som parameter for å størrelsesbegrense flåten, uttaler nestleder Bernth Sjursen.

Finnmarksmodellen er et kjent og «akseptert» verktøy for å ivareta den differensierte kystfiskeflåten, og som nevnt i uttalelsen på høringsnotat 1 har rådet tidligere uttalt at Finnmarksmodellen må bestå. Rådet kan støtte at det gjennomføres en overgangsordning fra gruppeinndeling etter hjemmelslengde til faktisk lengde.

Vest-Finnmark Rådet vil påpeke betydningen av å beholde 11 meters grensen. Dette for ikke komplisere diskusjon om effektiviseringstiltak. Den minste flåtegruppen har en særegen posisjon og rolle. Den er et bilde på mangfoldet norsk fiskerinæring representerer. Vest[1]Finnmark Rådet vil, ut fra tidligere uttalelse, også gjenta at det bør vurderes å gjeninnføre 28 meters grensen i Finnmarksmodellen. Hensikten med grensesettingen vil være å stoppe ombyggingen og nedskaleringen av den tradisjonelle kystfiskeflåten sier Bernth Sjursen.

3) Fordeling av strukturgevinst fra utløpt tidsbegrensning i strukturkvoteordningen: 
Nærings- og fiskeridepartementet har presentert fire forskjellige modeller for tilbakefall og fordeling av strukturgevinst, samt en opplisting av tiltak og formål man vurderer å tilgodese.

Det er et faktum at det, på det tidspunktet de første strukturkvoteordningene ble innført, var det en forutsetning at strukturgevinsten skulle fordeles blant de gjenværende fartøy i gruppen og der kystflåtens kvoter var definert etter hjemmelslengde. Dette var den opprinnelige «samfunnskontrakten» som ble inngått, og vil være mest i overenstemmelse med de prinsipper som trekkes opp i Strukturmeldingen – St.meld. nr. 21 (2006-2007). Følgelig vurderer Vest-Finnmark Rådet at det vil være naturlig å forholde seg til denne «samfunnskontrakten» uttaler rådets nestleder Bernth Sjursen.

Vest-Finnmark Rådet mener derfor at det forslaget som kan hevdes å være i tråd med «den opprinnelige avtalen», og som legger til rette for en fordeling som oppfattes rimelig og rettferdig, er tilbakefall relativt etter grunnkvote til nåværende gruppe (hjemmelsgrupper). Kvotetak må defineres slik at de ikke begynner å vokse med grunnkvotene. Det bør vurderes å la tilbakefall skje med et tillegg til grunnkvoten, slik at grunnkvoten ikke vokser i seg selv.

Et slikt tillegg til grunnkvoten kan benyttes til såkalte utviklingskvoter, som bygger opp under en videreføring av ferskfiskordningen, levendelagringsbonuser og andre utviklingstiltak som legger til rette for helårig aktivitet i kystsamfunnene. Dette vil være særlig viktig dersom tilpasninger i fisket ut fra klimahensyn medfører at fiskeriene blir enda mer sesongbasert for de ulike fiskeslagene, som følge av at fisken antakelig bør fangstes når den befinner seg nært kysten. Tillegget kan også benyttes til tidsbegrensede rekrutteringskvoter, som sikrer ungdom som vil inn i fiskeriene et godt inntektsgrunnlag de første årene som fiskere.

Strukturkvoter ble underveis i prosessen gjenstand for skattemessig avskriving, og myndighetene bør se på mulighetene for at deler av strukturkvotene, for eksempel et nivå tilsvarende selskapsbeskatning, tilføres toppen av nasjonal kvote framfor strukturgruppen. Når det kommer til fordeling av de utgåtte strukturkvotene til trålere med  leveringsforpliktelser, der en del av fartøyene kun i noen eller liten grad kan tilsies å oppfylle formålsparagrafen i «Leveringspliktforskriften», har staten nå mulighet til å benytte dette kvotegrunnlaget for å tilgodese de fartøyene som tar samfunnsansvar og ordninger som stimulerer til helårig aktivitet i kystsamfunnene.

Det må gjennomføres en nødvendig ressursfordelingsdebatt som omhandler hele næringa, herunder fiskere, fiskeindustri og befolkning for øvrig, med særlig henblikk på §§1 og 2 i havressurslova og det grønne skiftet. De fiskeriavhengige samfunn har over tid hatt en negativ befolkningsutvikling i takt med økt strukturering og bortfall av lokale fiskeleveranser. 

Staten har i forbindelse med fordelingen av strukturgevinstene en gylden anledning til å bidra til mer aktivitet i kystsamfunnene uttaler Bernth Sjursen. 

4) Kvotefordeling for nordøstatlantisk torsk og norsk vårgytende sild:
Stortinget har i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 32 (2018-2019) «Et kvotesystem for økt verdiskaping», vedtatt i 2020, besluttet å erstatte de dynamiske fordelingsnøklene for kvotene av torsk nord for 62°N (Trålstigen) og norsk vårgytende sild (Universalnøkkelen) med en fast fordeling mellom flåtegruppene.

Vest-Finnmark Rådet mener at en fast fordeling mellom flåtegruppene fører til en uønsket omfordeling mellom gruppene. Videre oppheves prinsippet om at kystflåten skal ha en relativt større andel av totalkvoten ved lave kvotenivåer, og at havfiskeflåten får en relativt større andel av totalkvoten ved høye kvotenivåer uttaler nestleder Bernth Sjursen.

Trålstigen og Universalnøkkelen har etter vår vurdering fungert godt, og dette er i tråd med tilbakemeldinger fra både kystflåten, havgående fartøy og landindustrien. Vest-Finnmark Rådet støtter ikke Stortingets endring, og mener at fordelingen mellom gruppene skal være i tråd med praksisen som tidligere har blitt ført for både torsk og nvg-sild. Trålstigen og Universnøkkelen bør gjeninnføres.

Kvotene til åpen gruppen bør fortsatt trekkes fra nasjonal kvote, før resterende kvote fordeles mellom kyst og trål. Dette da rekruttering er et fellesansvar som tilfaller næringa som helhet uttaler Bernth Sjursen.

5) Andre tema som bør belyses i ny kvotemelding:
Rapporten "Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i fiskeindustrien":
Etter vår vurdering bør den som tildeles fiskerettigheter også ha en plikt til å fiske og lande det tildelte kvanta. Hvordan en slik ordning skal utformes i praksis må utredes nærmere, og vurderes opp mot de konsekvenser dette får for kystflåten, fiskeindustrien og kystsamfunnene.

Når det kommer til en ferskfiskordning, støtter Vest-Finnmark Rådet «Bearbeidelsesutvalget» sitt forslag om at det må være et krav om at artene som inngår i ordningen må gå til humankonsum. Vest-Finnmark Rådet er av den formening at man bør etterstrebe en ferskfiskordning der fiske på torsk kvalifiserer for kvotebonus på torsk, fiske på sei kvalifiserer for kvotebonus på sei etc., med en tilhørende nødvendig tillatt innblandingsprosent av andre arter. Vest-Finnmark Rådet vil også peke på at vi har støttet ekstrakvoteordninger tilknyttet levendelagring, som har vært en ekstrakvoteordning med gode resultater sier Bernth Sjursen.

Vest-Finnmark Rådet støtter utvalgets tilrådning om en videre utreding av omsetningssystemene, med mål om at alt råstoff blir tilgjengelig for bearbeiding i Norge. Dette uten å ta stilling til de foreslåtte tiltakene i denne fasen. I den forbindelse vil vi peke på at en slik utredning også bør vurdere hvorvidt det bør innføres en ressursrente/avgift for de tilfeller der råstoff selges ubearbeidet ut av Norge, samt hvordan en slik ressursrente/avgift eventuelt bør innrettes og håndheves. Snøkrabbefisket må ikke lukkes før fiskeri- og sjømatnæringen langs kysten er sikret en betydelig andel av fremtidig kvotegrunnlag og verdiskaping. Som prinsipp bør det legges til grunn at 50 prosent av TAC (total allowable catch) skal allokeres for fartøy som leverer fangsten levende eller fersk til landanlegg på kysten

Systemer for sporing og ressurskontroll:
Vest-Finnmark Rådet er tydelig på at vi ser behovet for å styrke ressurskontrollen. Samtidig støtter rådet Fiskarlaget Nord og Norges Kystfiskarlag, som har vært tydelige på at dagens kontrollregime med fokus på fangstdagbokføring utfordrer kystfiskerens rettssikkerhet. 

Vest-Finnmark Rådet vil på det sterkeste anmode om at forvaltning og politisk ledelse lytter til fiskernes bekymringer for et rapporteringssystem som oppleves for rigid og omfattende uttaler Bernth Sjursen.

Uttredelse av gruppe I (lukket gruppe), og påfølgende videre fiske i Åpen gruppe:
Vest-Finnmark Rådet anmoder om at departementet vurderer å utrede hvorvidt det er hensiktsmessig at de fiskerne som selger seg ut av gruppe I (lukket gruppe) skal kunne fortsette fisket i Åpen gruppe, uten at det medfører en karensperiode, eventuell avkortning i kvotegrunnlaget mv. I mange kystsamfunn oppleves denne problemstillingen å
være til hinder for at ungdom skal kunne komme seg inn i Åpen gruppe, og det er behov for et godt fakta- og vurderingsgrunnlag tilknyttet denne problematikken sier nestleder Bernth Sjursen.