Pressemelding

Årsmøteuttalelser fra HLF Nordkapp, avholdt 13. februar 2025. 
Hørselsfaglig kompetanse i kommunen – ambulerende audiograf

Norske kommuner mangler hørselsfaglig kompetanse. Det slår en kartleggingsundersøkelse av norske kommuner fast fra september 2024. Ingen av kommunene hadde ansatt hørselsfaglig kompetanse.
Undersøkelsen, som ble gjennomført av Hørselshemmedes Landsforbund, ble besvart av 43 % av alle landets kommuner. Mange kommuner hadde etablert et tilbud med hørselskontakt, men i stillingsprosenter under 25 %.

Som i Nordkapp er rollen ofte tillagt helsepersonell, og til en som ikke har hørselsfaglig kompetanse. Dette på toppen av allerede eksisterende oppgaver. Det ble ikke avsatt tid til å utføre rollen. En av ti var ufaglærte.
Manglende hørselsfaglig kompetanse i kommunene legger press på hørselsklinikkene i spesialisthelsetjenesten, og er med å opprettholde de lange ventetidene. Kommunale hørselskontakter med hørselsfaglig kompetanse kunne i vesentlig grad bidratt med opplæring, veiledning, oppfølging, søknad og tilpassing av hjelpemidler og opplæring i bruk av apper. Dette er oppgaver som allerede blir nedprioritert av hørselsklinikkene, og som fører til feilbruk eller manglende bruk av høreapparater.
Audiografene har den hørselsfaglige kompetansen som kommunene trenger. De jobber i avtalespesialistklinikker eller på hørselssentraler, og er sentrale i utredningen og oppfølgingen av høreapparatbrukere. Audiografene kan være et bindeledd mellom den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ved å gi ambulerende tjenester.
Tidligere initiativ med ambulerende audiograftjenester har blitt stoppet av helseforetakene på grunn av økonomi og personellmangel.
HLF mener det økonomiske argument ikke nå lenger er gyldig, med dagens mulighet for å søke “Nasjonalt samhandlingstilskudd”, som ble lansert av regjeringen i Nasjonal helse- og samhandlingsplan (2024-2027). Tilskuddet støtter prosjekter mellom Helseforetak/avdelinger i Helseforetaket og kommune(r), for å fremme bedre samarbeid og tjenester på tvers av spesialisthelsetjenesten og kommunen. Gjennom denne tilskuddsordningen kan utprøving og etablering av ambulerende audiograf finansieres.

HLF Nordkapp oppfordrer Nordkapp kommune til å fremme forslag overfor Finnmarkssykehuset HF, om å søke Helseregion Nord RHF om samhandlingstilskudd for å etablere en fast ordning med ambulerende audiograf. Dessuten å samordne de helsefaglige tjenestene som finnes i kommunen slik at de hørselsfaglige tjenester bedres.

Saksbehandlingstid hos Nav ytelser er uakseptabel lang

Personer med hørselstap er avhengige av høreapparater for å kunne fungere i hverdagen, delta aktivt i sosiale sammenhenger og fungere på arbeidsplassen. Høreapparatet kompenserer for hørselstapet, og er avgjørende for å forebygge tap av balanse, ensomhet og demens. Lang saksbehandlingstid hos NAV øker ventetidene og er uakseptable.

Retten til høreapparat er forankret i folketrygdloven § 10-7 og gjelder alle med påvist hørseltap som kan nyttiggjøre seg av dette hjelpemiddelet. Behandlingstiden for å få godkjent en søknad om støtte til høreapparat er nå hele 21 uker.
Ventetidene ved hørselsklinikkene er lange, og mange venter over ett år for å få utredet behovet for høreapparat. Deretter må de, ifølge sist tilgjengelig statistikk, vente 21 uker på å få behandlet søknad om stønad til høreapparat hos Nav. Den lange saksbehandlingstiden hindrer en effektiv behandlingsprosess, ved å forlenge tiden for å tilpasse høreapparatet.
Det er bred politisk enighet om at samarbeidet mellom Nav og helse- og omsorgstjenesten må forbedres. HLF mener det bør sees særlig på høreapparatområdet, for å gjøre tiltak for å bedre arbeidsflyten. Nav må gjøre grep i saksgangen.

Alle som har fått påvist hørselstap hos ØNH-spesialist og kan benytte seg av høreapparat, får innvilget stønad til dette av Nav. På samme måte innvilges nytt høreapparat etter seks år, ved søknad. HLF stiller derfor spørsmål om det er nødvendig med saksbehandling i disse tilfellene. Det er hørselsklinikkene som har helsepersonell med kompetanse for å avdekke behovet for høreapparat, og de burde få tillit når de fatter beslutninger om tildelinger. Det bør derfor etableres en etter godkjenning av Nav i disse tilfellene.
Det vil gjøre det mulig for hørselsklinikkene å tildele og tilpasse høreapparatene raskere.
Ved vesentlig endret hørsel kan nye høreapparat innvilges før det har gått seks år, dersom det er klinisk indikasjon for behov. Vurderingen er skjønnsbasert og krever saksbehandling for å sikre lik behandling.
HLF Nordkapp mener det må etableres en forenklet søknadsprosess for stønad til
høreapparat ved avdekket behov og ny tildeling etter seks år.