|
-For betydelige kvantum fisk finner vi ingen prispremie for MSC-sertifisering i eksportmarkedet, slår seniorforsker Geir Sogn-Grundvåg fast.
Fisken det gjelder er all norsk vårgytende (NVG)-sild, filetprodukter av hyse (utenom loins), hel, sløyd hyse med og uten hode, og torsk til Øst-Europa.
Nærmest enerådende
Marine Stewardship Council (MSC) er i dag nærmest enerådende som tilbyder av tredjeparts-sertifisering av bærekraftige fiskerier og har fått en dominerende posisjon som globalt bærekraftsmerke for sjømat.
Basert på en antagelse om at slik sertifisering er avgjørende for markedsadgang i mange av de mest attraktive sjømatmarkedene, har norsk fiskerinæringen investert betydelige beløp i MSC-sertifisering av de viktigste norske fiskeriene.
Men den faktiske betydningen av disse investeringene i bærekraftssertifisering utført av ikke-statlige organisasjoner som MSC, har i liten grad vært undersøkt. Før nå.
For to år siden ba FHF - Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, om en kartlegging av konsekvenser av at norsk fiskeflåte mistet sine MSC-sertifikat for NVG-sild, samt torsk og hyse fanget innenfor 12 nautiske mil langs norskekysten.
-Bortfallet av MSC-sertifisering for deler av fisket etter torsk og hyse ga en unik mulighet til å studere betydningen av bærekraftssertifisering for norsk fiskerinæring, sier Geir Sogn-Grundvåg.
Han har ledet prosjektet, der også forskere fra Syddansk Universitet og University of Florida, i tillegg til forskerkollega Ingrid Kristine Pettersen fra Nofima, har deltatt.
Prispremie deles ikke med fangstleddet
Resultatene, nylig framsatt i en faglig sluttrapport fra prosjektet, viser altså at sertifiseringen ikke alltid gir en prispremie.
Hovedfunnene i den faglige sluttrapporten konkluderer med at:
● Torsk: Prispremien for MSC-sertifisert torsk varierer mellom markedsregioner: 17 prosent i Vest-Europa, 10 prosent i Nord-Europa, 8 prosent i Sør-Europa, 4 prosent i det norske markedet og ingen premie i Øst-Europa.
● Hyse: Hyseloins med MSC-sertifisering oppnår en prispremie på 14 prosent i eksportmarkedet, mens andre hyseprodukter ikke oppnår noen prispremie.
● NVG-sild: MSC-bortfallet hadde ingen påvirkning på prisdannelsen i eksportmarkedet.
-Resultatene for torsk viser at de studerte eksportørbedriftene delte oppnådde prispremier for MSC-sertifisering med sine leverandører. Altså fiskekjøpere og produsenter. Men disse, med unntak for filetprodusenter, deler ikke prispremier videre med fangstleddet. Dette tyder på at hovedideen med MSC sin markedsbaserte bærekraftssertifisering – at forbrukeres etterspørsel skal lede til prispremier som gir insentiver til mer bærekraftig forvaltning og fiskepraksis – ikke holder, påpeker Sogn-Grundvåg.
-På sikt kan dette være problematisk for MSC fordi de risikerer å miste støtte fra fangstleddet, som dekker sertifiseringskostnadene, sier han.
Viktig i enkelte markedsregioner
Ingrid Kristine Pettersen understreker imidlertid at for enkelte fiskerier og produkter og i enkelte regioner, er MSC av stor betydning.
Sertifiseringen er viktig for torsk i enkelte markedsregioner hvor vi finner en betydelig prispremie. Videre fant vi at høyverdiproduktet hyseloins oppnår en betydelig prispremie med MSC-sertifisering i eksportmarkedet, sier Pettersen, og legger til:
-Dette er interessant fordi denne premien – gitt at den deles oppstrøms med produsenter og fiskere – kan bidra til økt fokus på høyverdiprodukter i filetproduksjon, og dermed også økt etterspørsel etter høy råstoffkvalitet fra fangstleddet.
I rapporten framgår det også at det finnes flere studier fra det britiske og tyske detaljistmarkedet som har dokumentert prispremier for ulike arter med MSC-logo, men uten at opprinnelsesland har vært kjent.
-Disse studiene viser at det oppnås en prispremie for bærekraftsmerkede produkter i viktige markeder for norsk fisk. Men den viser også at størrelsen på prispremien for MSC-merket fisk varierer betydelig mellom arter, produktformer og supermarkedkjeder. Dette indikerer at bærekraftsmerking er mer relevant for noen produktformer og markeder enn for andre, sier Pettersen.
Fakta om MSC i Norge
- Fra 2019 til 2021 gikk andelen MSC-sertifisert fisk fra norske fiskerier fra knapt 90 prosent til omtrent 40 prosent.
- Den store nedgangen skyldes suspensjonen av MSC-sertifikatet for makrell i 2019, etterfulgt av NVG-sild og kolmule i 2020 – alle med bakgrunn i manglende kyststatsavtaler med kvotefordelings-mekanismer.
- I april og september 2021 utløp MSC-sertifikatet for henholdsvis torsk og hyse fangstet innenfor 12 nautiske mil. Dette på grunn av den svake tilstanden til kysttorsken – også kjent som «rødlisting» – og en mangelfull plan for å bygge opp bestanden igjen.
- Norsk fiskerinæring møter krav til MSC-sertifisering i flere markeder, og bortfallet var derfor uønsket. Samtidig ga det en unik mulighet til å studere betydningen MSC-sertifisering har for næringen.
|
