Pressemelding

Hovedtale 1. mai
Venner, kamerater
1.mai er en kampdag og en høytidsdag
I dag feire vi og er stolte.
I vissheten om at d va våres bevegelse som brakte demokratiet til Norge.

At det var alle de som gikk før oss i arbeiderbevegelsen som kjempet og vant friheten for hele befolkningen. For alle.

Venner, gratulere med at det i i år er 125 år sia Norgeshistoriens viktigste organisasjon så dagens lys. Nemlig LO.

Det er også med en følelse av stort alvor at vi markerer dagen i år.
For vi lever i en tid preget av uro og konflikt.
Og vi ser autoritære politiske krefter på fremmarsj.
Som ønsker å undergrave demokratiet og begrense individets frihet.

Framskrittet er ikke selvsagt.
Demokratiet er ikke selvsagt.
Frihet og menneskerettigheter, samfunn bygd på lov og rett, toleranse og liberale institusjoner er ikke selvsagt.

Vi kan ikke gå søvngjengeraktig og tro at vi kan ta det for gitt.

Det var ingen selvfølge i at demokratiet skulle seire mot nazismen og bolsjevismen i det tjuende århundret.

Og det er heller ingen selvfølge at vårt demokrati og våre verdier skal seire mot diktaturet, tyranniet og ny-fascismen i dag.

Det kommer helt an på oss.

Håpet ligger også i det. Menneskene skaper selv sin historie.

Og vi er i hjertet alltid bundet til den eventyrlige historien om hvordan den demokratiske arbeiderbevegelsen - i Europa og i Norge - stod opp og gjorde krav på friheten.

Det er derfor medlemskap i en fagforening er så viktig, slik at vi er mange sammen som kan kjempe for våre rettigheter.

Vi trenger ikke å gå lenger enn til vårt naboland Finland for å se hvordan høyresiden går til angrep på arbeideres rettigheter og retten til organisering. De har stramma inn streikeretten betraktelig, de vil bøtelegge personer som deltar i visse typer arbeidskonflikt. De kutter også oppsigelsestida, og det skal bli enklere å ansette midlertidig og gi ansatte sparken.

I Sverige står de ansatte i Tesla fortsatt i en livsviktig streik. Elon Musk har nedlagt forbud mot tariffavtaler ved alle sine fabrikker. Han og flere av de andre teknogigantene står for en autoritær styringsfilosofi – der all makt skal være samla i en manns hender. Og de ansatte nektes medbestemmelse og verdighet. Det kan vi ikke finne oss i.

Vi står sammen med dem og vi sier nei til amerikanske tilstander i arbeidslivet.

Retten til tariffavtale er og skal fortsette å være en grunnleggende rett.

Å gå sammen i en fagforening og deretter gå ut i streik som protest har vært slik arbeiderbevegelsen har jobbet siden de første foreningene så dagens lys på midten av 1800-tallet. Og det samme gjorde de i Belarus. Der la tusenvis av arbeidere ned arbeidet i protest mot president Lukasjenko, noe som førte til at organisasjonen som tilsvarer LO i Belarus, ble tvangsoppløst av høyesterett i 2022, og mange av lederne for de frie fagforeningene er fengslet.

Vi har sett de samme tendenser til fagforeningsknusing i Norge, eller såkalte oppmykninger av arbeidslivet. Som av en eller annen grunn alltid betyr en oppmykning for arbeidsgiversiden, aldri for arbeidstakerne. Nei, vi skal heller belage oss på mer midlertidighet, dårligere lønn og dårligere arbeidsforhold. Også i krisetider!

Vi står nå midt i våre tariffoppgjør. Her tar vi vår del av ansvaret og bidrar for at alle kommer med.  Vi vil aldri slutte å kjempe for bedre lønns- og arbeidsvilkår for alle, men spesielt for dem som har minst og trenger å få mest.  Og det er derfor Fagforbundet i lønnsoppgjøret sier at hele laget må få økt lønn, men de som har minst, må få mest.

Våre verdier står fast
At vi som samfunn gjør valg bygd på solidaritet.
At vi alle stiller opp i dugnaden for fellesskapet.
At vi holder fast ved små forskjeller.

Fordi det er bra for oss alle. Fordi det gjør oss bedre i stand til å møte de store utfordringene. Fordi det gjør samfunnet som helhet sterkere.

At rettferdighet og frihet er uløselig knyttet sammen.

Vi skal stå imot, vi skal ha en sterk fagbevegelse og en sterk arbeiderbevegelse.

• Troen på at politikk nytter.
• Troen på at organisering nytter.
• Troen på menneskenes egen evne til å forandre og styre historiens gang.

Det er arbeiderbevegelsens livsnerve.

Vi lever av håp og fremtidstro, der de autoritære bygger sin makt på kynisme og likegyldighet.

Vi løfter solidariteten, der våre motstandere dyrker splittelse og hat mot minoriteter og de som tenker annerledes.

Vi tror på kraften som ligger i folks evne til å styre over seg selv gjennom demokratiet.

Solidaritet er det eneste varige svaret på hvordan vi kan skape en bedre verden.

1.- mai er fagbevegelsens viktigste kampdag. Fagbevegelsen er en del av den store folkebevegelsen til støtte for palestinerne og til støtte for folkeretten og respekt for krigens regler. I det siste drøye halvåret har vi vært vitne til et overgrep mot den palestinske sivilbefolkningen som de færreste av oss kan forstå at verdenssamfunnet ikke evner å stoppe.

Israel har sluppet 25.000 tonn eksplosiver over et lite landområde på størrelse med Nordkapp Kommune hvor 2,3 millioner mennesker er innesperret. Over 1 million av de er barn.

Ingen og ingenting blir spart: Rundt 34 000 er nå drept i Gaza, over 76.000 er skadet.  De fleste drepte og skadde er barn og kvinner. Sykehus, skoler, matkonvoier, jordbruk og infrastruktur er rammet. 

Helsepersonell, journalister, FN-ansatte, bistandsarbeidere og fredsaktivister er drept.  Sult blir brukt som krigsvåpen. 90 prosent av alle barn under to år er utsatt for alvorlig matmangel, og det gjelder også for 95 prosent av alle gravide og mødre som ammer.

Respekt for folkeretten er den viktigste garantien for fred i Midtøsten. Men FNs generalforsamling og FNs sikkerhetsråd har slått fast gang på gang, tiår etter tiår: Israel overholder ikke folkeretten.

De umenneskelige lidelsene det palestinske folket nå opplever er fortsettelsen av en 75 år lang tragedie. Fagforbundet støtter det palestinske folket gjennom Norsk Folkehjelp og har siden 2010 hatt jevnlige delegasjoner til Vestbredden og Gaza. Vi som forbund står i solidaritet med palestinerne, og med sivilsamfunn verden over.

Vi krever at okkupasjonen av Gaza må opphøre, annekteringen på Vestbredden må ta slutt, og at Norge må følge i sporene til 138 av verdens stater og anerkjenne Palestina nå!

Kamerater. La oss bruke denne internasjonale kampdagen til å dele dette budskapet. Høyt! Våpenhvile NÅ! Fritt Palestina!

Kjære kamerater! Vi må stå sammen – i dag, og i tiden som kommer.

Vi trenger et fornyet engasjement for rødgrønt samarbeid i politikken.
Og vi må styrke samholdet innad i fagbevegelsen.

Når vi ser splittelser og innbyrdeskrig der vi burde hatt allianser, enten det er i tariffoppgjørene eller mellom partiene på venstresida, så svekkes vår kraft.

Når venstresiden står samlet, er vi uovervinnelige. Men når vi ikke klarer å samarbeide, når vi bruker for mye tid på oss sjøl og på å vende kritikken innover, gir vi rom for de autoritære kreftene og de som mener samfunnet skal være en beinhard konkurranse der hver enkelt er overlatt til å kjempe for seg selv.

Da taper vi alle.

La oss derfor bruke dette 125-årsjubileet til å fornye våre forpliktelser til hverandre og til den kollektive kampen for et bedre samfunn.

Det gjelder Gaza, og det gjelder vanlige folks liv her i Norge.

Bare sammen kan vi skape en fremtid der frihet, fellesskap og fordeling ikke bare er idealer, men realiteter for alle.

Honningsvåg, tusen takk for mæ og god kampdag videre!