Pressemelding
Oluf Ulseth, Energi Norge -
17.11.2015
Høy fornybarskatt rammer grønn omstilling
Regjeringen går inn for å senke selskapsskatten for å gi drahjelp til norsk næringsliv, men tiltaket skal ikke gjelde vannkraftprodusenter. Det er et stort paradoks i en tid da alle snakker om behovet for et "grønt skifte" i økonomien.
I statsbudsjettet for 2016 foreslår regjeringen ikke uventet å senke selskapsskatten med to prosentpoeng. Det er et godt tiltak for å harmonisere skattenivået med våre naboland og dermed hindre selskaps- og investeringsflukt ut av Norge. Regjeringen legger samtidig til grunn at vannkraftprodusenter ikke skal få del i skatteletten, på grunn av den såkalte "superprofitten". Det er et resonnement som muligens var fornuftig den gang kraftprisene var mer enn dobbelt så høye.
I dag er realiteten en ganske annen: Kraftprisene er de laveste på 15 år og skattetrykket på vannkraft høyere enn noensinne. Resultatet er at gamle vannkraftverk ikke blir modernisert, og at samfunnsmessig fornuftige utvidelser blir skrinlagt. Mange av kraftverkene våre ble bygget på 1950-, 60- og 70-tallet og nærmer seg slutten på sin tekniske levetid. Med lav lønnsomhet og høyt skattepress, er det fare for at nødvendige investeringer bli utsatt på ubestemt tid. Det kan ramme både forsyningssikkerhet, klimainnsats og verdiskapingen i fornybarsektoren.
Norsk økonomi står foran en betydelig omstilling, og flere sektorer opplever tilbakegang. Da er det ekstra viktig å bidra til økte investeringer og økt aktivitet. Det er få næringer som er så geografisk spredt som vannkraftnæringen, med 1500 kraftverk over hele landet. Investeringer i opprustning av vannkraft gir oppdrag i stort monn til både nasjonale og lokale aktører. Det bidrar samtidig til å styrke leverandørindustrien for fornybar energi både hjemme og ute.
Innovativ bruk av norsk vannkraft kan skape nye arbeidsplasser både i industrien, i maritim sektor og innen store datasentre. Det sistnevnte har vi sett gode eksempler på i våre naboland. Vi kan også ta en større rolle som "batteri" for Europa, hvor man baserer seg på stadig mer sol- og vindkraft som trenger reservekapasitet når sola ikke skinner og vinden ikke blåser. Tilgang på store vannmagasiner gjør vannkraften til den mest fleksible og verdifulle fornybarteknologien vi kjenner i dag.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke grunnrenteskatten for vannkraft med nesten 300 millioner kroner. Vi håper et flertall på Stortinget gjennom budsjettforhandlingene innser at slik diskriminering av fornybarnæringen er gårsdagens politikk, og ikke det vi trenger for å skape morgendagens grønne næringsliv.
Oluf Ulseth
Administrerende direktør
Energi Norge
I statsbudsjettet for 2016 foreslår regjeringen ikke uventet å senke selskapsskatten med to prosentpoeng. Det er et godt tiltak for å harmonisere skattenivået med våre naboland og dermed hindre selskaps- og investeringsflukt ut av Norge. Regjeringen legger samtidig til grunn at vannkraftprodusenter ikke skal få del i skatteletten, på grunn av den såkalte "superprofitten". Det er et resonnement som muligens var fornuftig den gang kraftprisene var mer enn dobbelt så høye.
I dag er realiteten en ganske annen: Kraftprisene er de laveste på 15 år og skattetrykket på vannkraft høyere enn noensinne. Resultatet er at gamle vannkraftverk ikke blir modernisert, og at samfunnsmessig fornuftige utvidelser blir skrinlagt. Mange av kraftverkene våre ble bygget på 1950-, 60- og 70-tallet og nærmer seg slutten på sin tekniske levetid. Med lav lønnsomhet og høyt skattepress, er det fare for at nødvendige investeringer bli utsatt på ubestemt tid. Det kan ramme både forsyningssikkerhet, klimainnsats og verdiskapingen i fornybarsektoren.
Norsk økonomi står foran en betydelig omstilling, og flere sektorer opplever tilbakegang. Da er det ekstra viktig å bidra til økte investeringer og økt aktivitet. Det er få næringer som er så geografisk spredt som vannkraftnæringen, med 1500 kraftverk over hele landet. Investeringer i opprustning av vannkraft gir oppdrag i stort monn til både nasjonale og lokale aktører. Det bidrar samtidig til å styrke leverandørindustrien for fornybar energi både hjemme og ute.
Innovativ bruk av norsk vannkraft kan skape nye arbeidsplasser både i industrien, i maritim sektor og innen store datasentre. Det sistnevnte har vi sett gode eksempler på i våre naboland. Vi kan også ta en større rolle som "batteri" for Europa, hvor man baserer seg på stadig mer sol- og vindkraft som trenger reservekapasitet når sola ikke skinner og vinden ikke blåser. Tilgang på store vannmagasiner gjør vannkraften til den mest fleksible og verdifulle fornybarteknologien vi kjenner i dag.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke grunnrenteskatten for vannkraft med nesten 300 millioner kroner. Vi håper et flertall på Stortinget gjennom budsjettforhandlingene innser at slik diskriminering av fornybarnæringen er gårsdagens politikk, og ikke det vi trenger for å skape morgendagens grønne næringsliv.
Oluf Ulseth
Administrerende direktør
Energi Norge
