Pressemelding
Ine Eriksen Søreide, leder av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (H) -
11.07.2008
Høyre er bekymret
Det er et stort og voksende problem at mange elever i den videregående skolen velger å avbryte opplæringen. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at rundt en av fire som begynner i videregående opplæring slutter før skolegangen er gjennomført. Frafallet er størst innenfor yrkesfaglig utdannelse. Det er meget alvorlig at mange unge ikke får de elementære kvalifikasjonene som er nødvendige i et stadig mer kunnskapskrevende arbeidsliv.
Noen av dem som avbryter videregående opplæring finner veien tilbake til skolen igjen, men det er svært mange som ikke gjør det. For disse øker sjansene til å falle utenfor arbeidslivet. Foreldrenes syn på utdanning og deres utdanningsnivå er en viktig faktor for gjennomføringen av videregående opplæring. Dersom elevene har mye fravær i grunnskolen, dårlige prestasjoner eller lav arbeidsinnsats, så er sjansene store for å avbryte den videregående opplæringen. Manglende innfrielse av førsteønske og manglende læreplass på det videregående nivået øker også sannsynligheten for avbrudd i utdanningen.
Frafall fra grunnopplæringen er et stort problem både for den enkelte elev og for samfunnet. Mange får problemer med å skaffe seg jobb og videre utdanning. Den siste store undersøkelsen av frafall, ”Bortvalg og kompetanse”, ble gjennomført av NIFU STEP i syv østlandsfylker og lagt fram i mars i år. Nesten 10 000 ungdommer er fulgt gjennom en femårsperiode, fra 2002-2007. Undersøkelsen viser at 19,4 % av disse elevene gjennomførte skolen uten å bestå, og 14,8 % sluttet. Men dette tallet skjuler store variasjoner – på enkelte yrkesfag er det nær 50 % av elevene som slutter. Samlet har altså én av tre elever i denne perioden enten ikke bestått videregående opplæring eller droppet ut av skolen.
Høyre hadde et betydelig fokus på frafallsutfordringen da vi satt i regjering, og mange forebyggingstiltak ble iverksatt i spesielt videregående opplæring. Mange kritiserte Arbeiderpartiets skolereform – Reform 94 – for å gjøre yrkesfagene for teoritunge. Høyre sørget derfor for at det ble gitt adgang til at fylkeskommunene kan godkjenne lærekontrakt som fastsetter at hele eller deler av opplæringen kan skje i bedrift. Dette har bidratt til å skape et bedre og mer fleksibelt opplæringssystem, spesielt for dem som er teoritrøtte. I Kunnskapsløftet blir det vektlagt at elevene skal få prøvd seg i faget allerede fra første klasse.
Regjeringen la 13. juni frem en stortingsmelding om kvalitet i skolen. I meldingen følger regjeringen opp flere forslag fra Høyre for å bedre læringssituasjonen og læringsutbyttet for elevene, men meldingen inneholder dessverre svært få tiltak for å redusere frafallet i skolen.
Høyre har på Stortinget fremmet en rekke forslag for å begrense frafallet i grunnopplæringen. Det er viktig å legge forholdene til rette for at flere bedrifter enn i dag kan ta inn lærlinger. En slik tilrettelegging handler om flere faktorer, der faglig støtte og veiledning til lærebedriften er viktige tiltak som Høyre har foreslått. Høyre har også foreslått å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger, noe som er et økonomisk incentiv som vil bidra til at flere unge får lærlingplass. Regjeringspartiene har dessverre stemt mot alle disse forslagene. Høyre frykter at regjeringens passivitet i forhold til nye tiltak vil føre til at frafallsprosenten fortsatt vil forbli høy.
Velferdsstaten klarer i dag verken å hindre eller håndtere at antallet som faller utenfor vokser dag for dag. Dette skjer attpåtil i en historisk økonomisk oppgangsperiode. I underkant av halvparten av dem som i dag er registrert som helt arbeidsledige, mangler fullført videregående utdanning. Ca 8 % av befolkningen i aldersgruppen 20-24 år mottar sosialhjelp – noe som medfører at dette er den aldersgruppen med høyest frekvens mottakere av økonomisk sosialhjelp, målt i andel av befolkningen. Blant alle disse menneskene finnes det svært mange som både kan og ønsker å bidra, men som ikke får muligheten til å gjøre det. Det er et stort problem for samfunnet at vi ikke greier å dra nytte av den kompetansen og arbeidsevnen som finnes.
Et av de viktigste områdene regjeringen kunne prioritert nå, var rekruttering av lærere. Uten flere lærere og bedre lærerkompetanse greier vi ikke å styrke elevenes læringsutbytte. Flere og bedre lærere er selve rammeverket i skolen. Opposisjonen på Stortinget har flere ganger fremmet forslag om lærerrekrutteringsplaner, men regjeringspartiene har stemt imot forslagene. Høyre har i tillegg foreslått tiltak for å beholde eldre lærere lenger i skolen, men også dette har regjeringspartiene stemt imot.
Høyre har i langt tid også arbeidet for å forbedre rådgivingstjenesten. Mye av frafallet i den videregående opplæringen skyldes feilvalg av programfag, og det er derfor viktig at elevene allerede på ungdomsskolen får tilgang til kompetente rådgivere som kan hjelpe i valget av videre utdanning. Det er viktig at rådgivningstjenesten har et velutviklet samarbeid med næringslivet og offentlig tjenesteyting, slik at man kan gi elevene relevante råd om forholdene i arbeidslivet og bransjenes behov. Skolene må kvalitetssikre rådgivningstjenesten, og dette arbeidet må ha høy prioritet både lokalt og nasjonalt. Dagens regjering bidrar lite i dette arbeidet.
Det høye frafallet i grunnopplæringen er et alvorlig samfunnsproblem. Høyre er utålmodige og fremmer stadig tiltak for å redusere frafallet, men regjeringspartiene stemmer i mot. Det ser ut til at regjeringen setter hensynet til egen prestisje foran hensynet til tiltak som skal sørge for at flere gjennomfører videregående utdanning. Det lover ikke godt for fremtiden.
Noen av dem som avbryter videregående opplæring finner veien tilbake til skolen igjen, men det er svært mange som ikke gjør det. For disse øker sjansene til å falle utenfor arbeidslivet. Foreldrenes syn på utdanning og deres utdanningsnivå er en viktig faktor for gjennomføringen av videregående opplæring. Dersom elevene har mye fravær i grunnskolen, dårlige prestasjoner eller lav arbeidsinnsats, så er sjansene store for å avbryte den videregående opplæringen. Manglende innfrielse av førsteønske og manglende læreplass på det videregående nivået øker også sannsynligheten for avbrudd i utdanningen.
Frafall fra grunnopplæringen er et stort problem både for den enkelte elev og for samfunnet. Mange får problemer med å skaffe seg jobb og videre utdanning. Den siste store undersøkelsen av frafall, ”Bortvalg og kompetanse”, ble gjennomført av NIFU STEP i syv østlandsfylker og lagt fram i mars i år. Nesten 10 000 ungdommer er fulgt gjennom en femårsperiode, fra 2002-2007. Undersøkelsen viser at 19,4 % av disse elevene gjennomførte skolen uten å bestå, og 14,8 % sluttet. Men dette tallet skjuler store variasjoner – på enkelte yrkesfag er det nær 50 % av elevene som slutter. Samlet har altså én av tre elever i denne perioden enten ikke bestått videregående opplæring eller droppet ut av skolen.
Høyre hadde et betydelig fokus på frafallsutfordringen da vi satt i regjering, og mange forebyggingstiltak ble iverksatt i spesielt videregående opplæring. Mange kritiserte Arbeiderpartiets skolereform – Reform 94 – for å gjøre yrkesfagene for teoritunge. Høyre sørget derfor for at det ble gitt adgang til at fylkeskommunene kan godkjenne lærekontrakt som fastsetter at hele eller deler av opplæringen kan skje i bedrift. Dette har bidratt til å skape et bedre og mer fleksibelt opplæringssystem, spesielt for dem som er teoritrøtte. I Kunnskapsløftet blir det vektlagt at elevene skal få prøvd seg i faget allerede fra første klasse.
Regjeringen la 13. juni frem en stortingsmelding om kvalitet i skolen. I meldingen følger regjeringen opp flere forslag fra Høyre for å bedre læringssituasjonen og læringsutbyttet for elevene, men meldingen inneholder dessverre svært få tiltak for å redusere frafallet i skolen.
Høyre har på Stortinget fremmet en rekke forslag for å begrense frafallet i grunnopplæringen. Det er viktig å legge forholdene til rette for at flere bedrifter enn i dag kan ta inn lærlinger. En slik tilrettelegging handler om flere faktorer, der faglig støtte og veiledning til lærebedriften er viktige tiltak som Høyre har foreslått. Høyre har også foreslått å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger, noe som er et økonomisk incentiv som vil bidra til at flere unge får lærlingplass. Regjeringspartiene har dessverre stemt mot alle disse forslagene. Høyre frykter at regjeringens passivitet i forhold til nye tiltak vil føre til at frafallsprosenten fortsatt vil forbli høy.
Velferdsstaten klarer i dag verken å hindre eller håndtere at antallet som faller utenfor vokser dag for dag. Dette skjer attpåtil i en historisk økonomisk oppgangsperiode. I underkant av halvparten av dem som i dag er registrert som helt arbeidsledige, mangler fullført videregående utdanning. Ca 8 % av befolkningen i aldersgruppen 20-24 år mottar sosialhjelp – noe som medfører at dette er den aldersgruppen med høyest frekvens mottakere av økonomisk sosialhjelp, målt i andel av befolkningen. Blant alle disse menneskene finnes det svært mange som både kan og ønsker å bidra, men som ikke får muligheten til å gjøre det. Det er et stort problem for samfunnet at vi ikke greier å dra nytte av den kompetansen og arbeidsevnen som finnes.
Et av de viktigste områdene regjeringen kunne prioritert nå, var rekruttering av lærere. Uten flere lærere og bedre lærerkompetanse greier vi ikke å styrke elevenes læringsutbytte. Flere og bedre lærere er selve rammeverket i skolen. Opposisjonen på Stortinget har flere ganger fremmet forslag om lærerrekrutteringsplaner, men regjeringspartiene har stemt imot forslagene. Høyre har i tillegg foreslått tiltak for å beholde eldre lærere lenger i skolen, men også dette har regjeringspartiene stemt imot.
Høyre har i langt tid også arbeidet for å forbedre rådgivingstjenesten. Mye av frafallet i den videregående opplæringen skyldes feilvalg av programfag, og det er derfor viktig at elevene allerede på ungdomsskolen får tilgang til kompetente rådgivere som kan hjelpe i valget av videre utdanning. Det er viktig at rådgivningstjenesten har et velutviklet samarbeid med næringslivet og offentlig tjenesteyting, slik at man kan gi elevene relevante råd om forholdene i arbeidslivet og bransjenes behov. Skolene må kvalitetssikre rådgivningstjenesten, og dette arbeidet må ha høy prioritet både lokalt og nasjonalt. Dagens regjering bidrar lite i dette arbeidet.
Det høye frafallet i grunnopplæringen er et alvorlig samfunnsproblem. Høyre er utålmodige og fremmer stadig tiltak for å redusere frafallet, men regjeringspartiene stemmer i mot. Det ser ut til at regjeringen setter hensynet til egen prestisje foran hensynet til tiltak som skal sørge for at flere gjennomfører videregående utdanning. Det lover ikke godt for fremtiden.
