Pressemelding

Over to tusen barn og unge med type 1-diabetes skal straks ta fatt på et nytt skoleår. Med seg i sekken har de ikke bare pennal og skoledagbøker, men også matpakke, insulin og utstyr til måling av blodsukkeret. Noen er allerede ”veteraner” med sin diabetes, men for andre som nettopp har fått sykdommen kiler det kanskje litt ekstra i magen med tanke på å skulle klare seg selv, passe på å spise når man trenger det og sette insulin når det kreves.

Som alle andre er også barn med type 1-diabetes forskjellige fra hverandre. Noen er fysisk aktive, noen liker best å lese, noen roper og noen hvisker. Det som er felles for alle med diabetes er at de må passe på blodsukkeret slik at de ikke får føling. Men å få føling midt under lek i friminuttet, i timen eller på vei til eller fra skolen er likevel ganske vanlig, og som regel ikke farlig. Det som er viktig er at omverdenen vet at man har diabetes. Lærere bør kunne måle blodsukker og være oppmerksomme på signalene ved føling. At klassekamerater vet hva diabetes og føling er, er også viktig.

Når en med diabetes får føling må hun spise eller drikke noe søtt. Noen av symptomene på føling kan være: sultfølelse, uro, irritabilitet, skjelving og blekhet. Den som får føling vil som oftest merke dette selv og dermed også ordne opp selv. Dersom føling inntreffer veldig brått er det av avgjørende betydning at andre (voksne eller barn) kommer til for å hjelpe med å få i vedkommende noe søtt. Det man ikke skal gjøre er å overlate noen med føling til seg selv!

Det er viktig å finne en god balansegang for hvor mye man snakker om diabetes i klassen. Den som har diabetes ønsker som oftest ikke å skille seg ut eller bli stemplet som ”syk”. Selv om diabetes er en sykdom er man frisk når man får rett behandling. Barn og unge med diabetes, som i disse dager pakker sekken, både gruer og gleder seg til første skoledag, som alle andre. Det er mye å lære – godt skoleår!