Pressemelding
Alf Ivar Samuelsen, forsvarspolitisk talsperson i Senterpartiet -
21.05.2007
-Hvem skal bestemme forsvarspolitikken?
Folk som jobber i Forsvaret og lokalsamfunn over hele landet ser med stor spenning fram til den neste Langtidsplanen for Forsvaret 2009-2012 som skal vedtas av de politisk folkevalgte på Stortinget i 2008.
Senterpartiet er godt fornøyd med at regjeringen i Soria Moria har definert Nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Dette må naturligvis få konsekvenser for også Forsvarets tilstedeværelse i nordområdene både i forhold til øvelser og baser. Folkelig forankring er viktig for forsvarsviljen og kvaliteten til våre militære styrker. Målet for Senterpartiets forsvars-, sikkerhets- og beredskapspolitikk er å trygge folkestyret, hevde norsk suverenitet og bidra til å sikre internasjonal stabilitet. Forsvaret av Norges sikkerhet og frihet må bygge på et samspill mellom det sivile samfunn og våre militære styrker. Alle deler av samfunnet skal kunne mobiliseres i krisesituasjoner. I dette samspillet mellom det sivile samfunn og militære styrker trenger vi et enda sterkere fokus på hvordan vi skal tilrettelegge for at Forsvarets ansatte (med familier) kan velge å bosette seg i forsvarskommunene uten å bli "straffet" for dette økonomisk. Senterpartiet vil bidra til at vi framover fokuserer på rekruttering av personell til Forsvaret i tillegg til å beholde den store kompetansen mange besitter i Forsvaret i dag.
Forsvarets hovedoppgave skal være å forsvare norsk territorium. Vi skal ha en totalberedskap for det norske samfunnet, med et desentralisert bosettingsmønster, matvareberedskap, energiforsyning og beredskap mot miljøkriser og naturkatastrofer. Senterpartiet vil styrke Heimevernet for å sikre en lokalberedskap i hele landet. Norge skal ha et folkeforsvar, og ikke et vervet forsvar. Allmenn verneplikt skal være fundamentet for det norske forsvaret. Den allmenne verneplikten sikrer at vi har soldater fra alle samfunnslag inne til førstegangstjeneste. Vårt utgangspunkt er at alle tjenestedyktige menn skal utføre militær eller sivil førstegangstjeneste, og vi vil ha en debatt framover om i hvor stor grad rettigheter og plikter også skal omfatte kvinner i forhold til sesjon og førstegangstjeneste. I mars var det avspark for frivillig sesjon for jenter født i 1989. For første gang i historien har alle jenter i et årskull blitt kontaktet av Forsvaret og fått tilbud om å delta, helt uforpliktende, på sesjon. I løpet av de siste månedene har rundt 7000 jenter fra dette årskullet takket ja til å bli sesjonert i Forsvaret. Dette gir oss en helt ny mulighet til å formidle til en stor gruppe unge kvinner at de er ønsket i Forsvaret.
Norge er avhengig av alliert støtte fra NATO for å kunne møte utfordringer mot norsk sikkerhet. I tillegg til samarbeid med andre NATO-land, er det ønskelig å utvikle et bedre nordisk forsvarssamarbeid, noe vi ser med spenning holder på å utvikle seg mellom Island og Norge. Forsvaret skal i større grad enn i dag innrettes mot å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i våre havområder, særlig i nord, noe som den rød-grønne regjeringen allerede har vist evne til gjennom å styrke Kystvakten i tillegg til blant annet Orionflyene og Sjøforsvaret.
Forsvarspolitisk utvalg er en konkret oppfølging av Soria Moria-erklæringen og består av én representant fra samtlige politiske partier som er representert på Stortinget, i tillegg til representanter fra relevante fag- og kompetansemiljø. Utvalget skal vurdere og fremme forslag til prioriteringer knyttet til et bredt spekter av problemstillinger som vil stå sentralt i den videre utviklingen av Forsvaret, herunder blant annet:
- Sentrale utfordringer knyttet til den videre moderniseringen av Forsvaret, med utgangspunkt i behovet for å skape en langsiktig balanse mellom Forsvarets oppgaver, ambisjonsnivå og ressurstilgang.
- Nasjonale og internasjonale utviklingstrekk av betydning for den videre utviklingen av Forsvaret, med et spesielt fokus på nord-områdene og Forsvarets rolle i denne forbindelse.
- Forsvaret evne til å bidra til å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser knyttet til FN, NATO og europeisk samarbeid.
- Prioriteringer innenfor områder som Forsvarets ambisjonsnivå, sivilt-militært samarbeid og verneplikt.
Samtidig med at det er i gang prosesser i Forsvarspolitisk utvalg, prosesser i regjeringspartiene og prosesser på Stortinget i tillegg til i organisasjonene, ser vi ofte lekkasjer i media fra Forsvarsjefens arbeid i forhold til langtidsplanen. "Forsvarsstudie 07" skal sette Forsvarssjefen i stand til å fremme et helhetlig fagmilitært råd til forsvarsministeren og regjeringen for Forsvarets utvikling i perioden 2009-2012, og denne legges fram i oktober i år. Som folkevalgt syns jeg det er meget vanskelig at jeg gang på gang må forholde meg til lekkasjer fra Forsvarssjefens arbeid, noe som ofte oppfattes som klare signaler fra Forsvaret om hvilke baser og kapasiteter som skal opprettholdes eller nedlegges. Da jeg ble valgt inn på Stortinget, mente jeg det var vi som folkevalgte som skulle bestemme politikken, inkludert forsvarspolitikken. Idag oppfatter mange det slik at det er Forsvarssjefen som setter premissene for forsvarspolitikken. Faglige råd er nødvendige, men de mister sin troverdighet om de oppfattes som politiserte av en til enhver tid sittende forsvarssjef.
Vi mener vi framover derfor vil være bedre tjent med at ikke Forsvarssjefen i så sterk grad setter premissene i forarbeidene på forsvarspolitikken, men at organisasjonene og partiene dras tydeligere med i hele prosessen, som må styres fra Forsvarsdepartementets politiske ledelse. Som forsvarspolitiker er det vanskelig å forholde seg til stadige lekkasjer til mediene, tilsiktede eller utilsiktede, fra Forsvarssjefens arbeid. Om man uttaler seg skeptisk i forhold til ting som kommer fram, så blir det feil, og det samme blir det å uttale seg positivt. Alt dette fordi man ikke kjenner til helheten og premissene i forslagene.
Slike lekkasjer i media bidrar også til å øke konfliktnivået mellom både partier og geografiske lokaliseringer, noe som ikke er bra for forsvarsdebatten. Vi i Senterpartiet er opptatt av at folket gjennom de folkevalgte skal styre forsvarspolitikken, og da må vi få en forsvarsdebatt ut fra saklige, oversiktlige problemstillinger, og ikke gjennom lekkasjer til media.
Senterpartiet er godt fornøyd med at regjeringen i Soria Moria har definert Nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Dette må naturligvis få konsekvenser for også Forsvarets tilstedeværelse i nordområdene både i forhold til øvelser og baser. Folkelig forankring er viktig for forsvarsviljen og kvaliteten til våre militære styrker. Målet for Senterpartiets forsvars-, sikkerhets- og beredskapspolitikk er å trygge folkestyret, hevde norsk suverenitet og bidra til å sikre internasjonal stabilitet. Forsvaret av Norges sikkerhet og frihet må bygge på et samspill mellom det sivile samfunn og våre militære styrker. Alle deler av samfunnet skal kunne mobiliseres i krisesituasjoner. I dette samspillet mellom det sivile samfunn og militære styrker trenger vi et enda sterkere fokus på hvordan vi skal tilrettelegge for at Forsvarets ansatte (med familier) kan velge å bosette seg i forsvarskommunene uten å bli "straffet" for dette økonomisk. Senterpartiet vil bidra til at vi framover fokuserer på rekruttering av personell til Forsvaret i tillegg til å beholde den store kompetansen mange besitter i Forsvaret i dag.
Forsvarets hovedoppgave skal være å forsvare norsk territorium. Vi skal ha en totalberedskap for det norske samfunnet, med et desentralisert bosettingsmønster, matvareberedskap, energiforsyning og beredskap mot miljøkriser og naturkatastrofer. Senterpartiet vil styrke Heimevernet for å sikre en lokalberedskap i hele landet. Norge skal ha et folkeforsvar, og ikke et vervet forsvar. Allmenn verneplikt skal være fundamentet for det norske forsvaret. Den allmenne verneplikten sikrer at vi har soldater fra alle samfunnslag inne til førstegangstjeneste. Vårt utgangspunkt er at alle tjenestedyktige menn skal utføre militær eller sivil førstegangstjeneste, og vi vil ha en debatt framover om i hvor stor grad rettigheter og plikter også skal omfatte kvinner i forhold til sesjon og førstegangstjeneste. I mars var det avspark for frivillig sesjon for jenter født i 1989. For første gang i historien har alle jenter i et årskull blitt kontaktet av Forsvaret og fått tilbud om å delta, helt uforpliktende, på sesjon. I løpet av de siste månedene har rundt 7000 jenter fra dette årskullet takket ja til å bli sesjonert i Forsvaret. Dette gir oss en helt ny mulighet til å formidle til en stor gruppe unge kvinner at de er ønsket i Forsvaret.
Norge er avhengig av alliert støtte fra NATO for å kunne møte utfordringer mot norsk sikkerhet. I tillegg til samarbeid med andre NATO-land, er det ønskelig å utvikle et bedre nordisk forsvarssamarbeid, noe vi ser med spenning holder på å utvikle seg mellom Island og Norge. Forsvaret skal i større grad enn i dag innrettes mot å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i våre havområder, særlig i nord, noe som den rød-grønne regjeringen allerede har vist evne til gjennom å styrke Kystvakten i tillegg til blant annet Orionflyene og Sjøforsvaret.
Forsvarspolitisk utvalg er en konkret oppfølging av Soria Moria-erklæringen og består av én representant fra samtlige politiske partier som er representert på Stortinget, i tillegg til representanter fra relevante fag- og kompetansemiljø. Utvalget skal vurdere og fremme forslag til prioriteringer knyttet til et bredt spekter av problemstillinger som vil stå sentralt i den videre utviklingen av Forsvaret, herunder blant annet:
- Sentrale utfordringer knyttet til den videre moderniseringen av Forsvaret, med utgangspunkt i behovet for å skape en langsiktig balanse mellom Forsvarets oppgaver, ambisjonsnivå og ressurstilgang.
- Nasjonale og internasjonale utviklingstrekk av betydning for den videre utviklingen av Forsvaret, med et spesielt fokus på nord-områdene og Forsvarets rolle i denne forbindelse.
- Forsvaret evne til å bidra til å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser knyttet til FN, NATO og europeisk samarbeid.
- Prioriteringer innenfor områder som Forsvarets ambisjonsnivå, sivilt-militært samarbeid og verneplikt.
Samtidig med at det er i gang prosesser i Forsvarspolitisk utvalg, prosesser i regjeringspartiene og prosesser på Stortinget i tillegg til i organisasjonene, ser vi ofte lekkasjer i media fra Forsvarsjefens arbeid i forhold til langtidsplanen. "Forsvarsstudie 07" skal sette Forsvarssjefen i stand til å fremme et helhetlig fagmilitært råd til forsvarsministeren og regjeringen for Forsvarets utvikling i perioden 2009-2012, og denne legges fram i oktober i år. Som folkevalgt syns jeg det er meget vanskelig at jeg gang på gang må forholde meg til lekkasjer fra Forsvarssjefens arbeid, noe som ofte oppfattes som klare signaler fra Forsvaret om hvilke baser og kapasiteter som skal opprettholdes eller nedlegges. Da jeg ble valgt inn på Stortinget, mente jeg det var vi som folkevalgte som skulle bestemme politikken, inkludert forsvarspolitikken. Idag oppfatter mange det slik at det er Forsvarssjefen som setter premissene for forsvarspolitikken. Faglige råd er nødvendige, men de mister sin troverdighet om de oppfattes som politiserte av en til enhver tid sittende forsvarssjef.
Vi mener vi framover derfor vil være bedre tjent med at ikke Forsvarssjefen i så sterk grad setter premissene i forarbeidene på forsvarspolitikken, men at organisasjonene og partiene dras tydeligere med i hele prosessen, som må styres fra Forsvarsdepartementets politiske ledelse. Som forsvarspolitiker er det vanskelig å forholde seg til stadige lekkasjer til mediene, tilsiktede eller utilsiktede, fra Forsvarssjefens arbeid. Om man uttaler seg skeptisk i forhold til ting som kommer fram, så blir det feil, og det samme blir det å uttale seg positivt. Alt dette fordi man ikke kjenner til helheten og premissene i forslagene.
Slike lekkasjer i media bidrar også til å øke konfliktnivået mellom både partier og geografiske lokaliseringer, noe som ikke er bra for forsvarsdebatten. Vi i Senterpartiet er opptatt av at folket gjennom de folkevalgte skal styre forsvarspolitikken, og da må vi få en forsvarsdebatt ut fra saklige, oversiktlige problemstillinger, og ikke gjennom lekkasjer til media.
