Pressemelding
Anne Mette Liavaag, forbundsleder, Norges Diabetesforbund -
07.11.2008
Hvor blir det av diabetessatsingen, Hanssen?
Å investere nok penger for å sikre god helse i befolkningen er god helseøkonomi. Ved å finne alle dem som lever med diabetes uten å vite det, og sikre alle god og likeverdig behandling kan helsemilliarder spares.
Rundt en kvart million har diabetes i Norge, og like mange har høy risiko for å utvikle sykdommen i løpet av få år. Dersom diabetes ikke oppdages tidlig, eller behandlingen ikke er optimal, øker risikoen blant annet for hjerte- og karsykdom, fotsår og amputasjon, øyesykdom og blindhet, nyresykdom og nyresvikt. Med økt fokus på forebygging, diagnostisering behandling og forskning er det mulig å unngå at så mange får diabetes og at mange mennesker får livene sine ødelagt av diabeteskomplikasjoner.
Våren 2006 la regjeringen fram Nasjonal strategi for diabetesområdet 2006 – 2010 for å ”møte utfordringene på diabetesområdet på en offensiv og helhetlig måte”. Strategien var et resultat av at et enstemmig Storting ba om en satsing.
Tre statsbudsjett senere mangler fortsatt nødvendige bevilgninger til oppfølging, og satsingen som Stortinget ba om uteblir. Nå begynner det å haste, og det eneste som nå er sikkert er at vi ikke kommer til å nå målene innen 2010. Alt for mange kommer til å ha diabetes uten å vite det, alt for mange kommer til å få type 2-diabetes, alt for mange kommer til å få alvorlige komplikasjoner. Spørsmålet er ikke om vi skal bruke penger på diabetes, men om vi skal bruke de på forebygging i dag, eller på reparasjon i morgen.
Hovedutfordringen innen diabetesområdet er at det er et stort gap mellom det vi vet og det vi gjør. Vi vet at type 2-diabetes kan forebygges eller utsettes dersom man finner dem med høy risiko og sørger for tett oppfølging. Studier viser at endring av levevaner reduserer risikoen med hele 60 %. Denne muligheten utnyttes ikke. Vi vet at tidlig diagnostikk og god behandling er avgjørende for å sikre et godt og langt liv med diabetes. I dag har om lag 120 000 diabetes uten å vite det, i tillegg viser studier at alt for mange ikke når behandlingsmålene.
Stortinget ba om en offensiv satsing. Regjeringen fulgte opp med et strategidokument. I forslaget til statsbudsjett er det mange gode intensjoner, men dessverre er det langt i fra nok for å møte dagens og framtidens diabetesutfordringer på en offensiv og helhetlig måte.
Ikke bare si at du vil satse Bjarne Håkon Hanssen – gjør det!
Rundt en kvart million har diabetes i Norge, og like mange har høy risiko for å utvikle sykdommen i løpet av få år. Dersom diabetes ikke oppdages tidlig, eller behandlingen ikke er optimal, øker risikoen blant annet for hjerte- og karsykdom, fotsår og amputasjon, øyesykdom og blindhet, nyresykdom og nyresvikt. Med økt fokus på forebygging, diagnostisering behandling og forskning er det mulig å unngå at så mange får diabetes og at mange mennesker får livene sine ødelagt av diabeteskomplikasjoner.
Våren 2006 la regjeringen fram Nasjonal strategi for diabetesområdet 2006 – 2010 for å ”møte utfordringene på diabetesområdet på en offensiv og helhetlig måte”. Strategien var et resultat av at et enstemmig Storting ba om en satsing.
Tre statsbudsjett senere mangler fortsatt nødvendige bevilgninger til oppfølging, og satsingen som Stortinget ba om uteblir. Nå begynner det å haste, og det eneste som nå er sikkert er at vi ikke kommer til å nå målene innen 2010. Alt for mange kommer til å ha diabetes uten å vite det, alt for mange kommer til å få type 2-diabetes, alt for mange kommer til å få alvorlige komplikasjoner. Spørsmålet er ikke om vi skal bruke penger på diabetes, men om vi skal bruke de på forebygging i dag, eller på reparasjon i morgen.
Hovedutfordringen innen diabetesområdet er at det er et stort gap mellom det vi vet og det vi gjør. Vi vet at type 2-diabetes kan forebygges eller utsettes dersom man finner dem med høy risiko og sørger for tett oppfølging. Studier viser at endring av levevaner reduserer risikoen med hele 60 %. Denne muligheten utnyttes ikke. Vi vet at tidlig diagnostikk og god behandling er avgjørende for å sikre et godt og langt liv med diabetes. I dag har om lag 120 000 diabetes uten å vite det, i tillegg viser studier at alt for mange ikke når behandlingsmålene.
Stortinget ba om en offensiv satsing. Regjeringen fulgte opp med et strategidokument. I forslaget til statsbudsjett er det mange gode intensjoner, men dessverre er det langt i fra nok for å møte dagens og framtidens diabetesutfordringer på en offensiv og helhetlig måte.
Ikke bare si at du vil satse Bjarne Håkon Hanssen – gjør det!