Pressemelding
Reid Krohn-Pettersen, sjeføkonom i Norsk Familieøkonomi, -
08.10.2014
Hvor blir det av stimuleringen til sparing?
Tidligere signaler fra regjeringen ga store forventninger til stimulerende sparetiltak i statsbudsjettet for 2015. Spesielt innen pensjon. De kom ikke.
- I forslaget til Statsbudsjett ser vi at regjeringen viser liten vilje til å stimulere til sparing, innen både generell pensjonssparing og boligsparing for unge, konstaterer sjeføkonom i Norsk Familieøkonomi, Reid Krohn-Pettersen.
I dag kan en årlig spare 15 0000 kroner i individuell pensjonssparing (IPS/IPA) og få et fradrag på 27 prosent. Norsk Familieøkonomi har tidligere signalisert at vi ønsker en kraftig økning i årlig sparebeløp og opprettholdelse av fradragsordningen.
- Men vi ser overhode ingen endring i forslaget til statsbudsjett. Vi ser heller ingen endring i andre spareelementer, og kan dermed konstatere at regjeringen ikke stimulerer til egen sparing til pensjon. Derimot reduserer regjeringen verdsettingsrabatten for sekundærboliger, et viktig spareobjekt, fra 40 prosent til 20 prosent av markedsverdi. Dette liker vi ikke, sier Krohn-Pettersen.
Like skuffet er han over regjeringens manglende innsats for å hjelpe unge boligsparere.
- Grensene for BSU-sparingen er på stedet hvil. Vi har bedt om at grensene økes i takt med boligprisveksten, slik at ungdommene får en reell mulighet for å skaffe seg den egenkapitalen de trenger, sier sjeføkonom Reid Krohn-Pettersen.
Han understreker at statsbudsjettet generelt er godt tilpasset norsk økonomi, og den situasjonen vi er i nå.
- I forslaget til Statsbudsjett ser vi at regjeringen viser liten vilje til å stimulere til sparing, innen både generell pensjonssparing og boligsparing for unge, konstaterer sjeføkonom i Norsk Familieøkonomi, Reid Krohn-Pettersen.
I dag kan en årlig spare 15 0000 kroner i individuell pensjonssparing (IPS/IPA) og få et fradrag på 27 prosent. Norsk Familieøkonomi har tidligere signalisert at vi ønsker en kraftig økning i årlig sparebeløp og opprettholdelse av fradragsordningen.
- Men vi ser overhode ingen endring i forslaget til statsbudsjett. Vi ser heller ingen endring i andre spareelementer, og kan dermed konstatere at regjeringen ikke stimulerer til egen sparing til pensjon. Derimot reduserer regjeringen verdsettingsrabatten for sekundærboliger, et viktig spareobjekt, fra 40 prosent til 20 prosent av markedsverdi. Dette liker vi ikke, sier Krohn-Pettersen.
Like skuffet er han over regjeringens manglende innsats for å hjelpe unge boligsparere.
- Grensene for BSU-sparingen er på stedet hvil. Vi har bedt om at grensene økes i takt med boligprisveksten, slik at ungdommene får en reell mulighet for å skaffe seg den egenkapitalen de trenger, sier sjeføkonom Reid Krohn-Pettersen.
Han understreker at statsbudsjettet generelt er godt tilpasset norsk økonomi, og den situasjonen vi er i nå.