Pressemelding
Morten Daae politimester -
27.10.2015
Hvor lite skal du finne deg i?
Mange finner seg i alt for mye. Vi vet at det kan være vanskelig å komme seg ut av et voldelig forhold, men ofte opphører ikke volden uten hjelp utenfra.
Finnmark Dagblad har fortjenestefullt viet vold i nære relasjoner stor plass de siste uker, senest ved Randi Breviks innlegg 27.10.
Vold og trusler innen husets fire vegger er et samfunnsproblem som vi alle må ta på største alvor og gjøre hva vi kan for å bekjempe.
Dette er ikke noe som politi og rettsapparat kan løse alene. Dette angår oss alle. Vi må tørre å si i fra, både naboer, venner, barnehage, skole, lege og øvrig samfunnsapparat. Ingen skal måtte tåle å leve et liv med vold og frykt for vold.
Politiet har ikke vært god nok på disse sakene. Går vi 15-20 år tilbake ble de notert som "husbråk" i loggen. I dag har vi løftet disse sakene opp og frem og vi gjør alt hva vi kan for å gi de den prioriteringen de fortjener. Ennå er vi ikke så gode som vi ønsker, men vi jobber hver dag for å bli bedre.
Historiene til "Elise" og "Kine" er rystende og trist lesning. Samtidig er det dessverre disse historiene som er illustrerende for hvordan det er å leve et liv i vold. Det ene er volden i seg selv, men det å ikke vite når det skjer neste gang, det å leve i konstant alarmberedskap viser seg å være mest traumatiserende.
"Elise" ville i dag ikke fått sin sak henlagt, selv om hun trakk anmeldelsen., I dag etterforsker vi og påtaler saken uavhengig av om fornærmede ønsker det – nettopp fordi vi vet mer om de bakenforliggende forholdene.
I år har vi registrert 109 saker med vold i nære relasjoner i Vestfinnmark politidistrikt, det høyeste de siste 5 år. Vi vet det er mye mørketall. Enda er det nok mye tabu og stigma knyttet til disse sakene. Her må vi alle jobbe for bryte dette mønsteret.
Etterforskningen av disse sakene prioriteres høyt hos oss. Vi er enig at tidsbruken til tider er for lang. Vi jobber målrettet for at vi skal kunne få disse sakene avgjort på kortere tid enn hva tilfellet er i dag. Blant annet skal første patrulje på stedet sikre bevis i større grad og barn skal avhøres innen en uke etter hendelsen – noe som vil medvirke til at etterforskningen vil skride raskere frem.
I Hammerfest ligger det et overgrepsmottak som er et spesialtilbud til kvinner og menn som er utsatt for vold og overgrep. Dette tilbudet gjelder imidlertid bare Hammerfest og Kvalsund kommune. Politiet ønsker at alle kommuner knytter seg til et overgrepsmottak som kan tilby akutthjelp til de voldsutsatte.
Forskning viser at barn som lever i hjem hvor det utøves vold har høyere risiko for å utøve vold selv, for å mobbe, for psykisk sykdom og for å bli kriminell. Barn som lever i hjem hvor det utøves vold er like mye fornærmet som den som fysisk blir slått. Dette er de svakeste som vi må gjøre alt for å verne fra en slik oppvekst.
Det kan alltids hevdes at straffen for denne kriminalitetstypen er for lav. Hva er verdien av et ødelagt liv? Politiet må forholde seg til lovgivers uttalelser om straffenivå. Lovgiver er våre folkevalgte politikere.
Politiet startet denne måneden en informasjonskampanje som skal øke kunnskapen om denne type vold, og om hva politiet kan bistå med. Vi kan få frem flere slike saker, vi kan etterforske de bedre slik at de ender med domfellelse og forhåpentligvis bidra på vår måte til at de voldsutsatte kommer seg ut av et liv med vold, trusler og overgrep. Det er imidlertid ikke Politiets ansvar alene. Samfunnet må sammen ta et krafttak mot denne kriminaliteten.
Finnmark Dagblad har fortjenestefullt viet vold i nære relasjoner stor plass de siste uker, senest ved Randi Breviks innlegg 27.10.
Vold og trusler innen husets fire vegger er et samfunnsproblem som vi alle må ta på største alvor og gjøre hva vi kan for å bekjempe.
Dette er ikke noe som politi og rettsapparat kan løse alene. Dette angår oss alle. Vi må tørre å si i fra, både naboer, venner, barnehage, skole, lege og øvrig samfunnsapparat. Ingen skal måtte tåle å leve et liv med vold og frykt for vold.
Politiet har ikke vært god nok på disse sakene. Går vi 15-20 år tilbake ble de notert som "husbråk" i loggen. I dag har vi løftet disse sakene opp og frem og vi gjør alt hva vi kan for å gi de den prioriteringen de fortjener. Ennå er vi ikke så gode som vi ønsker, men vi jobber hver dag for å bli bedre.
Historiene til "Elise" og "Kine" er rystende og trist lesning. Samtidig er det dessverre disse historiene som er illustrerende for hvordan det er å leve et liv i vold. Det ene er volden i seg selv, men det å ikke vite når det skjer neste gang, det å leve i konstant alarmberedskap viser seg å være mest traumatiserende.
"Elise" ville i dag ikke fått sin sak henlagt, selv om hun trakk anmeldelsen., I dag etterforsker vi og påtaler saken uavhengig av om fornærmede ønsker det – nettopp fordi vi vet mer om de bakenforliggende forholdene.
I år har vi registrert 109 saker med vold i nære relasjoner i Vestfinnmark politidistrikt, det høyeste de siste 5 år. Vi vet det er mye mørketall. Enda er det nok mye tabu og stigma knyttet til disse sakene. Her må vi alle jobbe for bryte dette mønsteret.
Etterforskningen av disse sakene prioriteres høyt hos oss. Vi er enig at tidsbruken til tider er for lang. Vi jobber målrettet for at vi skal kunne få disse sakene avgjort på kortere tid enn hva tilfellet er i dag. Blant annet skal første patrulje på stedet sikre bevis i større grad og barn skal avhøres innen en uke etter hendelsen – noe som vil medvirke til at etterforskningen vil skride raskere frem.
I Hammerfest ligger det et overgrepsmottak som er et spesialtilbud til kvinner og menn som er utsatt for vold og overgrep. Dette tilbudet gjelder imidlertid bare Hammerfest og Kvalsund kommune. Politiet ønsker at alle kommuner knytter seg til et overgrepsmottak som kan tilby akutthjelp til de voldsutsatte.
Forskning viser at barn som lever i hjem hvor det utøves vold har høyere risiko for å utøve vold selv, for å mobbe, for psykisk sykdom og for å bli kriminell. Barn som lever i hjem hvor det utøves vold er like mye fornærmet som den som fysisk blir slått. Dette er de svakeste som vi må gjøre alt for å verne fra en slik oppvekst.
Det kan alltids hevdes at straffen for denne kriminalitetstypen er for lav. Hva er verdien av et ødelagt liv? Politiet må forholde seg til lovgivers uttalelser om straffenivå. Lovgiver er våre folkevalgte politikere.
Politiet startet denne måneden en informasjonskampanje som skal øke kunnskapen om denne type vold, og om hva politiet kan bistå med. Vi kan få frem flere slike saker, vi kan etterforske de bedre slik at de ender med domfellelse og forhåpentligvis bidra på vår måte til at de voldsutsatte kommer seg ut av et liv med vold, trusler og overgrep. Det er imidlertid ikke Politiets ansvar alene. Samfunnet må sammen ta et krafttak mot denne kriminaliteten.
