Pressemelding

For et næringsliv som er avhengig av forutsigbare rammevilkår er det viktig at Arbeiderpartiet avklarer hvor mye de mener skattene skal øke, og hvem som skal betale mer.

Norsk næringsliv er på vei ut av en tøff tid etter oljeprisfallet, og pilene peker nå i riktig retning. Ledigheten går ned, veksten går opp og det skapes flere jobber. Likevel må norsk økonomi gjennom en omstilling for å legge til rette for at flere bidrar til statsbudsjettet fremfor å leve av statsbudsjettet. Mange av de som i dag av ulike grunner står utenfor arbeidslivet må få muligheten til å jobbe dersom vi skal skape et mer bærekraftig velferdssamfunn for fremtiden. Skal vi klare det, må det bli lettere å skape nye jobber i privat sektor og mer lønnsomt å investere i norske bedrifter.

Siden regjeringen tok over i 2013 har vi senket skatter og avgifter med over 24 milliarder kroner. En vanlig familie har fått 10 000 kroner i skattelette, formueskatten er redusert og selskapsskatten er satt ned til 23 prosent. Samtidig har regjeringen gjennomført forenklinger som sparer næringslivet for 10 milliarder kroner. I de kommende årene skal skattesystemet forbedres ytterligere for å legge til rette for at det kan skapes flere jobber.

Rammevilkår og forutsigbarhet rundt disse er viktig for bedriftseiere som sitter og vurderer om de skal ansette flere eller investere i nye maskiner. Dette så vi spesielt etter at Stortinget vedtok å fase ut maskinskatten. Umiddelbart etter dette så vi at flere større investeringer i blant annet datasentre ble utløst som følge av at denne skatten nå skal fjernes. Tidligere har det vært uklart hva som er omfattet av denne skatten, og dette har ført til at mange investorer ikke har turt å ta risikoen. Det at Arbeiderpartiet nå prøver å ta omkamp om fjerningen av maskinskatten bidrar unødvendig til å skape uro om en viktig forbedring av skattesystemet for å legge til rette for verdiskapning og flere jobber.

Derfor er det uheldig at det er så vanskelig å se hva Arbeiderpartiets alternativ i skattedebatten er. I valgkampen i fjor lovte de at skattene skulle økes med 15 milliarder kroner, dersom de vant valget. I etterkant av valgkampen gikk Trond Giske ut og avlyste skatteøkningene. I Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2018 foreslo de økte skatter og avgifter på 9 milliarder kroner. Og 1. mai var Jonas Gahr Støre ute og sa «Vi hadde et skatteopplegg for 2018 som ikke har tatt ut hele det potensialet, så får vi vurdere 2019 ut ifra den økonomiske situasjonen.» Dette sår tvil om hvor mye skattene skal økes dersom Arbeiderpartiet igjen kommer til makten. I tillegg vil de sende en regning på over 3 milliarder kroner til bedriftene ved å endre reglene for opptjening av tjenestepensjon, noe som kan bidra til å støte studenter og andre deltidsarbeidende ut av arbeidslivet.

Skatt angår oss alle, og er en viktig del av rammevilkårene for næringslivet. Arbeiderpartiet bør derfor være tydelige på hvem som skal betale mer, dersom de igjen kommer til makten.