|
Arbeidstilsynet har i 2022 gjennomført i underkant av 1 000 tilsyn med bemanningsforetak og virksomheter som leier inn arbeidskraft. Vi har undersøkt om det foregår stor grad av ulovlig innleie og grov forskjellsbehandling mellom innleide og fast ansatte. Nå har vi oppsummert funnene.
Vi fant få grove brudd på regelverket – heldigvis. Hovedfunnet er at mange av bemanningsforetakene mangler skriftlig dokumentasjon av opplysninger som sikrer og bekrefter likebehandling.
–Det har skjedd en positiv utvikling i denne bransjen de senere årene. Dette skyldes flere ting. Blant annet ble det i januar 2019 innført krav om at alle arbeidskontrakter skal inneholde stillingsbrøk med spesifisert arbeidstid. Dette har ført til en forbedring. Kravet ble innført for å sette en stopper for de såkalte «0-timers-kontraktene». Dette er kontrakter som ikke gir arbeidstakeren forutsigbarhet knyttet til hvor mye jobb man kan regne med å få og heller ikke forutsigbarhet knyttet til lønn. I våre tilsyn har vi i liten grad kommet over «0-timers-kontrakter» og kontrakter med stillingsbrøker som ikke er reelle.
Det er også svært lav arbeidsledighet i Norge, noe som bidrar til at det i mange bransjer er stort behov for arbeidskraft og arbeidstakers marked.
Vi har kommet over få tilfeller hvor innleid arbeidstaker ikke reelt sett likebehandles med innleievirksomhetens fast ansatte. Vi har faktisk sett flere eksempler på at arbeidstakerne som er utleid har bedre vilkår enn de ville hatt som fast ansatt hos virksomheten. Samtidig ser vi at flere bemanningsforetak i større grad må dokumentere informasjonen fra innleier som danner grunnlaget for likebehandling. Funnene våre viser at mye av informasjonen overleveres muntlig fra innleier, noe som medfører at kontroll av likebehandlingen blir krevende. Vi ser at virksomhetene i stor grad er opptatt av likelønn, men likebehandlingen skal omfatte mer enn lønn. Likebehandlingen skal blant annet omfatte arbeidstidens lengde og plassering, overtidsarbeid og varighet og plassering av pauser og hvileperioder.
Også blant virksomhetene som leier inn arbeidskraft fant vi få grove brudd på regelverket. I en rapport fra 2018 fant Fafo at andelen virksomheter som begrunner innleie med forklaringer som ligger i gråsonen til, eller utenfor, lovens bestemmelser, er på mellom 10 og 13 prosent (Bergene m.fl. 2018). I en senere Fafo-rapport fra 2019 ble det konkludert med at mellom 23 og 36 prosent av virksomheter som hadde leid inn arbeidskraft fra bemanningsforetak de siste to årene, kan ha gjort dette uten at de hadde adgang til det etter lovens bestemmelser. De to viktigste begrunnelsene som falt utenfor lovens unntaksbestemmelser, var at innleie fra bemanningsforetak skjedde som del av løpende virksomhet eller for å teste ut personer for faste ansettelser.
Vi har kommet borti et fåtall tilfeller hvor innleie har vært begrunnet med at virksomheten ønsker å teste medarbeiderne før de eventuelt ansettes fast. I visse bransjer er det mange av virksomhetene som leier inn arbeidskraft som har dokumentert at de ønsker å ansette medarbeidere fast, men de sier at det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Derfor tyr de til innleie. Vi erfarte at flere av virksomhetene som trengte arbeidskraft vurderte muligheten for innleie ved midlertidig behov ut over det som har vært meningen fra lovgivers side. Vi har sett eksempler på at innleid arbeidskraft har dekket et behov for fast arbeidskraft. Likevel opplever vi at virksomhetene som leier inn arbeidskraft i all hovedsak ønsker å følge regelverket, og at forholdene har blitt rettet opp etter våre tilsyn. Dette har skjedd for eksempel ved at innleid arbeidstaker har får tilbud om fast stilling hos innleievirksomheten.
Fra 1. april i år vil muligheten for å leie inn arbeidskraft ved et midlertidig arbeidskraftbehov snevres inn. Med lovendringene som er på trappene, vil de tillitsvalgte i virksomhetene som leier inn arbeidskraft få en enda viktigere rolle enn de har i dag. Dette fordi virksomhetenes mulighet for å leie inn arbeidskraft i større grad enn i dag, vil være avhengig av avtale med tillitsvalgte. Grunnlaget for å leie inn arbeidskraft ved midlertidig behov faller nemlig bort, med unntak for reelle vikariater. Derfor blir det enda viktigere i fremtiden at tillitsvalgte har den nødvendige kompetansen. Der har organisasjonene en viktig jobb foran seg.
Arbeidstilsynet vil fortsette å føre tilsyn med ulovlig innleie i 2023. Frem mot lovendringene trer i kraft vil vi også legge til rette for god veiledning om regelendringene både i forbindelse med tilsynene våre og i andre kanaler.
-Torgeir Moholt, avdelingsdirektør i Arbeidstilsynet
|
