Pressemelding
Kontakt fung. fylkesleder Kari Lium, Utdanningsforbundet -
14.12.2011
Hvordan forvalter Finnmarkspolitikerne framtida?
”Ungdommen er framtida!”, ”100.000 investert i forebygging er 1.000.000 årlig spart på lang sikt!” hører vi ofte i politikeres festtaler når det åpnes tilbud innretta mot ungdom. Men når den politiske hverdagen kommer og budsjetta skal legges, er dette glømt. Nå ser vi at både primærkommunene og fylkeskommunen kutter i barnehage og skole, fritids- og kulturtiltak.
Utdanningsforbundet Finnmark er sterkt kritisk til at Finnmark fylkeskommune og primærkommunene i fylket vårt legger budsjetter for 2012 med innhold som omfatter kutt i både stillinger og utstyr til barnehager og skoler. Dette har selvfølgelig konsekvenser for kvaliteten i tilbuda som gis.
Vårt fylke trenger sterk satsing på barn og unge. Vi er det fylket med lavest utdanningsmotivasjon, høyest frafall i videregående opplæring, lavest skoleresultater og lavest andel som tar høyere utdanning. Vi er også det fylket som har størst problemer med å rekruttere faglært arbeidskraft. Og kampen om arbeidskrafta ser ut til å øke framover. Hvor i denne køa vil Finnmarkspolitikerne stille fylket vårt?
Vi har eksempler på at kommuner som velger å satse sterkt på tilbud til barn og unge, lykkes også i Finnmark, - lykkes med f.eks meget gode skoleresultater, med lavt frafall i videregående opplæring, med økt søkning til høyere utdanning, med rekruttering av søkere til ledige stillinger. Men dette krever at man setter ressurser bevisst inn i denne typen satsinger. Av og til kreves det til og med langsiktige satsinger. Men vi tror at man på sikt vil få uttellinger for innsatsen.
De innstrammingene som kommunene nå legger seg på, vil i tillegg til et dårligere tilbud til barn og unge, føre til en tøffere belastning på de ansatte, da tilgang på vikarer svekkes, det vil i mindre grad bli satt inn spesialkompetanse og støttepersonell slik at oppgavene og ansvaret som pålegges den enkelte, blir mer omfattende. De ansatte kan ikke forventes å kompensere for dårligere rammebetingelser gjennom økt arbeidsinnsats og mer ansvar. Det er direkte sykdomsframkallende. Når timer til spesialundervisning kuttes, betyr det at eleven får et dårligere tilbud og den enkelte lærer har ikke mulighet til å gi tilsvarende tilrettelegging i samla elevgruppe. Dette må politikerne være seg bevisst og ta ansvar for når innstramminger i budsjetta vedtas.
Utdanningsforbundet Finnmark er sterkt kritisk til at Finnmark fylkeskommune og primærkommunene i fylket vårt legger budsjetter for 2012 med innhold som omfatter kutt i både stillinger og utstyr til barnehager og skoler. Dette har selvfølgelig konsekvenser for kvaliteten i tilbuda som gis.
Vårt fylke trenger sterk satsing på barn og unge. Vi er det fylket med lavest utdanningsmotivasjon, høyest frafall i videregående opplæring, lavest skoleresultater og lavest andel som tar høyere utdanning. Vi er også det fylket som har størst problemer med å rekruttere faglært arbeidskraft. Og kampen om arbeidskrafta ser ut til å øke framover. Hvor i denne køa vil Finnmarkspolitikerne stille fylket vårt?
Vi har eksempler på at kommuner som velger å satse sterkt på tilbud til barn og unge, lykkes også i Finnmark, - lykkes med f.eks meget gode skoleresultater, med lavt frafall i videregående opplæring, med økt søkning til høyere utdanning, med rekruttering av søkere til ledige stillinger. Men dette krever at man setter ressurser bevisst inn i denne typen satsinger. Av og til kreves det til og med langsiktige satsinger. Men vi tror at man på sikt vil få uttellinger for innsatsen.
De innstrammingene som kommunene nå legger seg på, vil i tillegg til et dårligere tilbud til barn og unge, føre til en tøffere belastning på de ansatte, da tilgang på vikarer svekkes, det vil i mindre grad bli satt inn spesialkompetanse og støttepersonell slik at oppgavene og ansvaret som pålegges den enkelte, blir mer omfattende. De ansatte kan ikke forventes å kompensere for dårligere rammebetingelser gjennom økt arbeidsinnsats og mer ansvar. Det er direkte sykdomsframkallende. Når timer til spesialundervisning kuttes, betyr det at eleven får et dårligere tilbud og den enkelte lærer har ikke mulighet til å gi tilsvarende tilrettelegging i samla elevgruppe. Dette må politikerne være seg bevisst og ta ansvar for når innstramminger i budsjetta vedtas.
