Pressemelding
Per-Roger Vikten, fisker og leder av Kystpartiet i Nordland -
01.09.2014
Hvordan skal vi tjene penger på torsken ?
Det er overskriften på et innlegg fiskeriminister Elisabeth Aspaker har hatt i avisene nylig. For å være litt ironisk kan man jo si at svaret er enkelt: Få godt betalt for den !
Hun viser til to forskningsrapporter i sitt innlegg, som var klare i sin diagnose. Den ene rapporten vet vi jo var Tveterås-utvalgets rapport, der både Tveterås og Aspaker har konkludert før den ble offentliggjort………………
Både Fiskesalgslagsloven (tidligere Råfiskloven) og Deltagerloven er visstnok de største hindrene for å skape lønnsomhet i næringa.
Og slik man har forstått signalene varsles det om at disse to «hinder» må fjernes for å oppnå den form for lønnsomhet enkelte ser for seg i norsk fiskerinæring.
Når det gjelder Fiskesalgslagsloven er det faktisk denne som sørger for at første leddet (flåtesiden) har mulighet for lønnsomhet, for både reder, skipper og mannskap gjennom minsteprisene som blir satt for forskjellige typer fisk. Og man bør legge seg på minnet at dette er priser som blir satt etter forhandlinger mellom representanter for fiskekjøpere og fiskere, dog undres jeg meg på hvorfor for eksempel Fiskekjøpernes Forening ikke er representert fra fiskekjøpernes side, kun de store aktørene i fiskeindustrien er med……..
Kanskje det hadde vært en sak for våre rikspolitikere og fiskerimyndigheter å gjøre det samme med den saken som de gjorde da de endret sammensetningen av representantskapet for fiskerne, alle skulle være representert, ikke bare en del av gruppen ?
Man er historieløs når man ymter frempå om å fjerne fiskesalgslagsloven, med tanke på hva som var opprinnelsen for denne rundt 1930, og det er etter mitt syn skremmende at slikt kommer fra en person som har jobbet i skoleverket, og slik burde være kjent med historien, og særlig den delen som har å gjøre med det hun er satt til å bestyre gjennom sitt verv som fiskeriminister !
Videre viser hun til forskernes bekymring for «det skarpe skillet som i dag går på kaikanten, mellom fisker og industri», hvilket skille ?
Om et lokalsamfunn skal fungere og overleve også inn i fremtiden er både fisker og fiskekjøper nødt til å kommunisere og samarbeide for å få dette til å fungere. Kanskje forskerne, og fiskeriministeren, skulle ta seg en tur langs kysten til levedyktige små og store fiskevær for å se på nært hold hvordan dette fungerer før de kommer med sine konklusjoner fattet på grunnlag av rapporter fremkommet fra andre kontorer ?
Deltagerloven, og Sjøloven, sikrer i dag at det er aktive norske fiskere som eier minst 50% av et fiskefartøy, og legger ikke hindringer i veien for at fiskekjøpere, eller andre investorer kan ha mulighet for å investere i et fiskefartøy om de vil det.
Det har vært et samarbeid gjennom flere generasjoner mellom fiskekjøper/investorer og fiskere i forbindelse med kjøp av fiskefartøy, uten at Deltagerloven har vært til noe hinder.
Og, de som roper høyest om dette er jo faktisk store konsern som i dag eier både fartøy og rettigheter 100%, og det mest utrolige er jo at de argumenterer med lønnsomhet, samtidig som de viser til regnskap der tallene er røde !
Nei, deltagerloven bør etter mitt syn ikke røres, den er ikke noe hinder for en positiv utvikling av norsk fiskerinæring, det er det andre faktorer som gjør.
Aspaker viser også til oppdrettsnæringen i sitt innlegg, og påstår at laksens suksess ligger i produktutvikling og markedsutvikling, på tross av økonomisk krise og konkurser. Men hopper elegant over det som ble betegnet som «lakseberget» for noen år siden, der myndighetene gikk inn og kjøpte opp laks for å berge oppdrettsnæringen, mon tro om ikke de grepene også var en viktig faktor for at vi har en oppdrettsnæring slik den er i dag ?
Kanskje Aspaker, fiskeindustrien og andre heller skulle se på for eksempel hva som egentlig foregår når fisk selges ut på markedet. Såkalte «tradere»/meglere byr jo fersk fisk ut i markedet, der deres provisjon er basert på kvantumet de klarer å selge ut, ikke prisen, slik jeg har forstått det. Et slikt system vil jo være med på å undergrave jobben som blir gjort fra næringen med å selge kvalitetsfisk til gode priser, til beste for alle leddene i næringen.
Er vi tjent med et slikt system ?
Man leser jo i avisene av og til om fiskere som selv eksporterer fersk fisk, med salgslagenes velsignelse, til markeder ute i Europa der de oppnår priser som enkelte aktører i næringa sier er umulig å få. Etter mitt syn er dette gode eksempler at det ikke er Fiskesalgslagsloven eller Deltagerloven som er det store hinderet som ødelegger for å oppnå en lønnsomhet fiskerinæringen kan tjene på i alle ledd.
La Fiskesalgslagsloven og Deltagerloven bestå, se heller på andre deler i systemet som hindrer en positiv lønnsom utvikling i fiskerinæringa.
Per-Roger Vikten
Fisker, og leder av Kystpartiet i Nordland.
Hun viser til to forskningsrapporter i sitt innlegg, som var klare i sin diagnose. Den ene rapporten vet vi jo var Tveterås-utvalgets rapport, der både Tveterås og Aspaker har konkludert før den ble offentliggjort………………
Både Fiskesalgslagsloven (tidligere Råfiskloven) og Deltagerloven er visstnok de største hindrene for å skape lønnsomhet i næringa.
Og slik man har forstått signalene varsles det om at disse to «hinder» må fjernes for å oppnå den form for lønnsomhet enkelte ser for seg i norsk fiskerinæring.
Når det gjelder Fiskesalgslagsloven er det faktisk denne som sørger for at første leddet (flåtesiden) har mulighet for lønnsomhet, for både reder, skipper og mannskap gjennom minsteprisene som blir satt for forskjellige typer fisk. Og man bør legge seg på minnet at dette er priser som blir satt etter forhandlinger mellom representanter for fiskekjøpere og fiskere, dog undres jeg meg på hvorfor for eksempel Fiskekjøpernes Forening ikke er representert fra fiskekjøpernes side, kun de store aktørene i fiskeindustrien er med……..
Kanskje det hadde vært en sak for våre rikspolitikere og fiskerimyndigheter å gjøre det samme med den saken som de gjorde da de endret sammensetningen av representantskapet for fiskerne, alle skulle være representert, ikke bare en del av gruppen ?
Man er historieløs når man ymter frempå om å fjerne fiskesalgslagsloven, med tanke på hva som var opprinnelsen for denne rundt 1930, og det er etter mitt syn skremmende at slikt kommer fra en person som har jobbet i skoleverket, og slik burde være kjent med historien, og særlig den delen som har å gjøre med det hun er satt til å bestyre gjennom sitt verv som fiskeriminister !
Videre viser hun til forskernes bekymring for «det skarpe skillet som i dag går på kaikanten, mellom fisker og industri», hvilket skille ?
Om et lokalsamfunn skal fungere og overleve også inn i fremtiden er både fisker og fiskekjøper nødt til å kommunisere og samarbeide for å få dette til å fungere. Kanskje forskerne, og fiskeriministeren, skulle ta seg en tur langs kysten til levedyktige små og store fiskevær for å se på nært hold hvordan dette fungerer før de kommer med sine konklusjoner fattet på grunnlag av rapporter fremkommet fra andre kontorer ?
Deltagerloven, og Sjøloven, sikrer i dag at det er aktive norske fiskere som eier minst 50% av et fiskefartøy, og legger ikke hindringer i veien for at fiskekjøpere, eller andre investorer kan ha mulighet for å investere i et fiskefartøy om de vil det.
Det har vært et samarbeid gjennom flere generasjoner mellom fiskekjøper/investorer og fiskere i forbindelse med kjøp av fiskefartøy, uten at Deltagerloven har vært til noe hinder.
Og, de som roper høyest om dette er jo faktisk store konsern som i dag eier både fartøy og rettigheter 100%, og det mest utrolige er jo at de argumenterer med lønnsomhet, samtidig som de viser til regnskap der tallene er røde !
Nei, deltagerloven bør etter mitt syn ikke røres, den er ikke noe hinder for en positiv utvikling av norsk fiskerinæring, det er det andre faktorer som gjør.
Aspaker viser også til oppdrettsnæringen i sitt innlegg, og påstår at laksens suksess ligger i produktutvikling og markedsutvikling, på tross av økonomisk krise og konkurser. Men hopper elegant over det som ble betegnet som «lakseberget» for noen år siden, der myndighetene gikk inn og kjøpte opp laks for å berge oppdrettsnæringen, mon tro om ikke de grepene også var en viktig faktor for at vi har en oppdrettsnæring slik den er i dag ?
Kanskje Aspaker, fiskeindustrien og andre heller skulle se på for eksempel hva som egentlig foregår når fisk selges ut på markedet. Såkalte «tradere»/meglere byr jo fersk fisk ut i markedet, der deres provisjon er basert på kvantumet de klarer å selge ut, ikke prisen, slik jeg har forstått det. Et slikt system vil jo være med på å undergrave jobben som blir gjort fra næringen med å selge kvalitetsfisk til gode priser, til beste for alle leddene i næringen.
Er vi tjent med et slikt system ?
Man leser jo i avisene av og til om fiskere som selv eksporterer fersk fisk, med salgslagenes velsignelse, til markeder ute i Europa der de oppnår priser som enkelte aktører i næringa sier er umulig å få. Etter mitt syn er dette gode eksempler at det ikke er Fiskesalgslagsloven eller Deltagerloven som er det store hinderet som ødelegger for å oppnå en lønnsomhet fiskerinæringen kan tjene på i alle ledd.
La Fiskesalgslagsloven og Deltagerloven bestå, se heller på andre deler i systemet som hindrer en positiv lønnsom utvikling i fiskerinæringa.
Per-Roger Vikten
Fisker, og leder av Kystpartiet i Nordland.
