Pressemelding
Kristin Vinje, Høyres utdanningspolitiske kvinne -
14.08.2014
Hvorfor overtar jentene høyere utdanning?
Årets opptak til studier ved landets universiteter og høyskoler viser at jentene er i flertall. Dette er ikke nytt av året. Økningen i andelen kvinner med høyere utdanning har vært betydelig større enn for menn, og i perioden 1985-2013 har andelen økt med 21 prosentpoeng for kvinner og 12 prosentpoeng for menn, ifølge tall fra SSB.
Hvorfor er det slik, og er dette en ønsket utvikling? Mitt svar er nei. Misforstå meg rett, det er svært positivt og gledelig at stadig flere jenter studerer. Men, vi kommer ikke utenom at det er en ubalanse i systemet og at vi må se på hva som er årsaken til det.
Det neste spørsmål må jo da bli, hva kan vi eventuelt gjøre med dette? Jeg mener svaret ikke ligger i å kvotere gutter inn på studier, men å ta grep langt tidligere i utdanningsløpet. Det at jenter tar over i høyere utdanning henger nok sammen med at flere gutter enn jenter dropper ut av videregående opplæring. Skal vi gjøre noe med denne ubalansen i systemet, må vi se på hva vi kan gjøre tidligere i skoleløpet for å få flere til å lykkes. Og, vi må se på hvorfor guttene gjør det dårligere enn jentene.
Det er ikke bare i Norge vi ser at jentene overtar høyere utdanning, men Norge er blant landene med størst kjønnsforskjeller. Det er et paradoks at vi i et land som gjør så mye for likestilling har et mer kjønnsdelt arbeidsmarked enn andre land det er naturlig å sammenligne seg med.
Er dagens skole tilpasset gutter og jenter på samme måte? Ifølge Thomas Nordahl, som er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, kan det se ut som at vi har fått noen pedagogiske institusjoner som ser ut til å passe bedre for jenter enn for gutter. Han mener det kan henge sammen med at mye ansvar er overlatt til den enkelte elev, med lite struktur og få krav. Da kan man jo spørre seg om effekten av det man har kalt «ansvar for egen læring» har vært at jentene ser ut til å ta mer ansvar enn det guttene gjør. Det kan også være at gutter taper på at skole og barnehager er institusjoner der kvinner er i stort flertall blant de ansatte.
Det er gledelig at flere jenter tar høyere utdanning, og det er fremdeles langt igjen før kvinnene dominerer lederjobbene og makteliten i Norge. Derfor synes jeg ikke det er et stort problem med et rush av flinke jenter inn på universiteter og høyskoler. Vi trenger det!
Men, samtidig bør vi videreutvikle skolen slik at det stilles klare krav, mer struktur, tydelige forventninger og tilbakemeldinger som gjør at også flere gutter klarer å lykkes bedre på skolen. Det er positivt med en god blanding av gutter og jenter både i studiene og i arbeidsmarkedet – og er det ett studium vi savner gutta, så er det nettopp lærerstudiet!
Hvorfor er det slik, og er dette en ønsket utvikling? Mitt svar er nei. Misforstå meg rett, det er svært positivt og gledelig at stadig flere jenter studerer. Men, vi kommer ikke utenom at det er en ubalanse i systemet og at vi må se på hva som er årsaken til det.
Det neste spørsmål må jo da bli, hva kan vi eventuelt gjøre med dette? Jeg mener svaret ikke ligger i å kvotere gutter inn på studier, men å ta grep langt tidligere i utdanningsløpet. Det at jenter tar over i høyere utdanning henger nok sammen med at flere gutter enn jenter dropper ut av videregående opplæring. Skal vi gjøre noe med denne ubalansen i systemet, må vi se på hva vi kan gjøre tidligere i skoleløpet for å få flere til å lykkes. Og, vi må se på hvorfor guttene gjør det dårligere enn jentene.
Det er ikke bare i Norge vi ser at jentene overtar høyere utdanning, men Norge er blant landene med størst kjønnsforskjeller. Det er et paradoks at vi i et land som gjør så mye for likestilling har et mer kjønnsdelt arbeidsmarked enn andre land det er naturlig å sammenligne seg med.
Er dagens skole tilpasset gutter og jenter på samme måte? Ifølge Thomas Nordahl, som er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, kan det se ut som at vi har fått noen pedagogiske institusjoner som ser ut til å passe bedre for jenter enn for gutter. Han mener det kan henge sammen med at mye ansvar er overlatt til den enkelte elev, med lite struktur og få krav. Da kan man jo spørre seg om effekten av det man har kalt «ansvar for egen læring» har vært at jentene ser ut til å ta mer ansvar enn det guttene gjør. Det kan også være at gutter taper på at skole og barnehager er institusjoner der kvinner er i stort flertall blant de ansatte.
Det er gledelig at flere jenter tar høyere utdanning, og det er fremdeles langt igjen før kvinnene dominerer lederjobbene og makteliten i Norge. Derfor synes jeg ikke det er et stort problem med et rush av flinke jenter inn på universiteter og høyskoler. Vi trenger det!
Men, samtidig bør vi videreutvikle skolen slik at det stilles klare krav, mer struktur, tydelige forventninger og tilbakemeldinger som gjør at også flere gutter klarer å lykkes bedre på skolen. Det er positivt med en god blanding av gutter og jenter både i studiene og i arbeidsmarkedet – og er det ett studium vi savner gutta, så er det nettopp lærerstudiet!
