Pressemelding

Det er flere grunner til at regjeringen oppretter et nytt veiselskap for å få fart på veibyggingen. Motstanderne hevder dette vil føre til mer byråkrati, og at regjeringen bare kan gjøre endringer i Statens vegvesen slik at de kan påta seg oppgavene til det nye veiselskapet. Hvis det var så enkelt kunne samarbeidspartiene spart seg for mye arbeid, men faktum er at endringene i norsk veibygging i praksis hadde blitt minimale.
Det er i hovedsak to grunner til at vi oppretter et veiselskap: 1) Siden Statens Vegvesen, som alle andre offentlige etater, får tildelt budsjetter for ett år om gangen, ender man opp med at store utbyggingsprosjekter stykkes opp i mindre deler. Ved å opprette et selskap som vet at det får årlige bevilgninger på et gitt nivå, kan selskapet se lengre strekninger under ett, planlegge og bygge sammenhengende og effektivt. 2) Dagens system, hvor veiprosjekter ofte er små og finansieringen er uforutsigbar, inviteres politikere lokalt og nasjonalt til å endre på prioriteringsrekkefølgen blant ulike veiprosjekter, skiftende regjeringer og flertall kan ha nye syn på hvilke prosjekter som skal prioriteres. Ved å opprette et veiselskap, som får ansvaret for å ruste opp og utbedre lengre strekninger, kan vi få en rasjonell, raskere og mer effektiv planlegging av veiene. Det betyr også at skattebetalerne får mer vei igjen for pengene.
Ønske om endring av veipolitikken har kommet fra mange hold. Også fra tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsete. Til sitt landsstyre i 2011 sa hun følgende: "Vi trenger en systemreform som sikrer både folkevalgt styring og en mer offensiv og langsiktig utbygging av vei og jernbane i Norge. All fornuft tilsier at systemet må endres". Dessverre nådde hun ikke frem i den rødgrønne regjeringen. Det ble Høyre, Frp, Krf og Venstre som sørget for at fornuften seiret til slutt.
Den norske veimodellen har gjort at planlegging og bygging av vei har skjedd stykkevis og delt. Dette har resultert i at det tar i gjennomsnitt ti år å planlegge en vei, i tillegg har viktige veiprosjekter vært preget av årelange utsettelser og enorme kostnadsoverskridelser. Hvis vi skal endre hele tenkemåten i norsk veibygging, er helomvending av en etat som Statens vegvesen en tung skute å snu. Vi har ikke tålmodighet til å vente.
Forskjellen på å drive et selskap og en etat er stor. Dette er ikke bare tom politisk retorikk. Hvis man lytter til de som har hatt skoen på og vet hvor den trykker så er det verdt å merke seg hva tidligere vegvesen-topper uttalte til Aftenposten 12.november 2014:« Store summer kunne vært spart på å bygge mer helhetlig. Ett veiutbyggingsselskap må få ansvaret for alle de største utbyggingsprosjektene, ikke bare ett og ett av dem. Selskapet må ha nok penger. En del av vei- og bilavgiftene må øremerkes til finansiering av drift, vedlikehold og bygging av nye veier. Men selskapet må også få ta opp lån med statsgaranti.»
Veistrekningene til selskapet ligger i hovedsak inne i NTP og er beregnet til å ha høy samfunnsøkonomisk nytte. Disse prosjektene vil derfor ikke bli påvirket av prioriteringer i de årlige budsjettene. Det gir en helt annen forutsigbarhet for veiprosjekter og vi slipper den stykkevise og delte utbyggingen.
For å ta et konkret eksempel: Rådgivende Ingeniørers Forening har beregnet at 5-6 milliarder kroner (!) kunne vært spart, hadde E18 gjennom Vestfold blitt bygget som ett helhetlig prosjekt, i stedet for å stykke opp de 100 kilometerne i 8 små biter fordelt over 24 år. Heldigvis skal resten av E18 nå bygges helhetlig. Det vil gi en bedre utnyttelse av de ressursene vi bruker til veibygging. Viktige veiprosjekter i NTP utsettes óg som følge av at politikere prioriterer andre prosjekter.
Arbeiderpartiets reaksjon på vår nytenkning har vært at dette er puslete. Vel, NAF skriver at «det er det største som har skjedd innen norsk vegbygging siden Statens vegvesen ble opprettet (i 1864)». NHO sier «Forslaget om et eget utbyggingsselskap for vei gir raskere planlegging og utbygging.» Byggenæringens Landsforbund, Maskinentreprenørenes Forbund, Norges Lastebileier-Forbund stiller seg alle svært positive og viser til at dette har vært etterlyst lenge. Hva Aps alternativ er, er det – som vanlig er jeg fristet til å si – ingen som vet.
Etableringen av et eget veiselskap og økt bruk av OPS, sammen med omfattende kutt i planleggingstid og økt vedlikeholdsinnsats markerer et vendepunkt i norsk samferdselspolitikk. Nå tar vi et helt nytt grep, for å sikre en helhetlig og strekningsvis utbygging, til en god og sammenhengende standard.
De rødgrønne pleide å skryte av at de overoppfylte NTP. Det de mente var at de brukte mer penger enn lovet, på å bygge mindre vei enn lovet. Denne regjeringen ønsker å bli målt på resultater av pengene som brukes, ikke bare hvor mye penger som brukes.
Det siste norsk samferdselspolitikk trenger er mer av det som ikke virker. Vi gitt til valg på å bygge mer og bedre vei raskere, og nå skjer det.