Kriser står i kø
Europa er i krig og i store deler av verden står vi ovenfor flyktningkrise, sikkerhetskrise, transportkrise, matkrise, inflasjonskrise, vannkrise og ikke minst energikrise. Det kan virke navlebeskuende å nok en gang ta opp den håpløse måten kraftselskapene (som i stor grad er eid av staten og kommunene) håndterer de historisk høye strømprisene på.
Trond G. Hagen er styreleder i Norges Hytteforbund og refererer til vannfallrettighetsloven §1 som sier; Landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten. Dette skal sikres gjennom offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå.
Det er de samme pengene som betales tilbake
Jo lengre de de ekstreme strømprisene holder seg jo så høye, jo flere får problemer med betaling. I påvente av at strømprisene reduseres setter en større del av industrien investeringer på vent. For strømkunder sør for Dovre er det altså slik at Staten tilbakebetaler deler av strømregningen. Det gjelder for primærboliger og sekundærboliger. Sekundærboliger vil i dette tilfellet være leiligheter som leies ut på det åpne markedet. Det er ingen grunn til at hytteeiere ikke skal ha samme ordning. Huseiere får tilbake de samme pengene som er innbetalt via strømregningen.
Nordpå sendes vannet rett på havet
For over 200.000 eiere av fritidsboliger med innlagt strøm er situasjonen en ganske annen. Nord for Dovre viser Nord Pools statistikk at prisen pr 2 mai at Bergen, Kristiansand og Oslo betalte 205.91 øre pr mwh, mens prisen i Trondheim, Molde og Tromsø samme periode betalte 12.37 øre pr mwh. Kraftprisene nordpå er nå så lave at vannet sendes utenom turbinene og rett på havet.
Det er rett og slett for dyrt å produsere strøm når de får så dårlig betalt for strømmen. Da er det for de nevnte kraftselskaper bedre å slippe vannet ut i havet. Og dette i en tid da Sør-Norge har tidenes høyeste priser. «Det er jo det komplette kaos dette. For å få orden i dette bør Staten gjøre alvor av å innføre en maksprisordning, sier Hagen.»
Sverige tjener grovt på å kjøpe billig strøm av oss
Sverige kjøper nå billig kraft nordpå og selger dyrt sørpå. Vi har hørt mange forklaringer på hvorfor Sør-Norge har de dyreste priser i Europa. Det krigen i Ukraina, lav vannstand, kaldt vær, utenlandskabler, utfordringer med overføringskapasitet nord-sør osv. Hva er sannheten om overføringskapasiteten?
Statnett sier at det ikke er mulig å sende kraft sørover før svenskene oppgraderer sine kraftlinjer og i Norge er linjene utdaterte. Men studerer vi overføringene litt mer nøye (se kartskisse) kan vi se at det i perioder er overført kraft nordover. Med andre ord er det vikarierende motiver ute og går her. «Det liker vi dårlig, sier Trond G. Hagen»
Kraftselskapene profiterer
Staten og kraftkommunene tjener godt på de høye strømprisene, mens forbrukere og industrien blir flådd. Kraftprodusentene struper inn produksjon og holder igjen strøm ut på nettet. Mindre kraft = høyere pris. Det er slik kraftselskapene utnytter markedskreftene.
Så kommer vi litt tilbake til hytteeiere. Det oppleves urimelig at hytteeiere ikke gis de samme muligheter for tilbakebetaling (som regjeringen kaller strømstøtte). Argumentet om at luksushyttene har råd å betale for strømmen holder ikke. Joda, visst finnes det store eksklusive hytter, men de er kun en liten prosentandel.
Hvor lenge må vi være prisgitt strømselskapene sin grådighet? Norges Hytteforbund (NHF) kan ikke med sin beste vilje se at ressursene forvaltes til det beste for allmenheten.
Så hva bør gjøres?
Det er jo vanlige folks tur nå og derfor må hytteeiere få samme mulighet til tilbakebetaling. Arbeidet med å fornye og forsterke overføringslinjene sør/nord må få høyere prioritet og på kort sikt må hyttefolket også ha tilgang på samme avtaler som for primærboliger og sekundærboliger. På sikt må Staten innføre makspris, avslutter Hagen.
|
