Pressemelding

I dag, på den internasjonale sosialarbeiderdagen, feirer vi ikke bare en yrkesgruppe – vi feirer samfunnsbyggere. Dere som ser mennesker som samfunnet ellers kan overse. Dere som hver dag tar ansvar for fellesskapet, som står opp for dem som trenger det mest, og som skaper håp der andre ser utfordringer.

En velferdsstat måles ikke i hvor mange milliarder den sparer, men i hvor mange mennesker den løfter. Den handler ikke om systemer og budsjetter alene – men om verdighet, om rettferdighet, om solidaritet.

I dag skal vi hedre hver og en av dere som hver dag bærer disse verdiene i praksis.

Tenk på en ungdom som vokser opp i en familie med rusproblemer. Han sliter på skolen, trekker seg unna, mister troen på seg selv. Han kunne falt utenfor. Men så møter han en sosialarbeider. En som ser ham, som lytter, som viser at han betyr noe. Som gir ham verktøyene til å reise seg, fullføre skolen, få en jobb, skape seg en fremtid.

Den sosialarbeideren gjør mer enn å hjelpe én person. De forandrer et liv, ja – de forandrer også familien, som igjen betyr mye for lokalsamfunn. Sosialarbeideren bygger fellesskap, stein for stein.

Ingen av oss blir den vi er uten dem som gikk foran oss, og ingen kan bygge framtiden uten å løfte opp dem som kommer etter.

Velferdsstaten vår er bygd på idéen at vi tar vare på hverandre. At ingen blir overlatt til seg selv. Men i dag ser vi ofte politikere som snakker om kutt, effektivisering og privatisering. Ofte blir det kalt reformer – men vi vet hva det egentlig er. Det er en svekkelse av velferdsstaten.

Vi ser også en politikk der velferdstjenester måles i kroner og øre, ikke i menneskelige behov. Der effektivisering betyr færre ansatte og dårligere tid. Der kampene står mellom dem som vil svekke fellesskapet, og dem som bygger det. Mellom dem som ser offentlig sektor og viktige velferdsoppgaver som en utgift, og oss som vet at den er selve grunnmuren i et anstendig samfunn og en investering i menneskene og samfunn.

Vi trenger en politikk som setter mennesker foran markedet.

FOs 37 000 medlemmer vet hva som skal til. De har kunnskapen. De har erfaringen. Og de har stemmen til å si ifra. Men vi må også huske at våre sosialarbeidere trenger mer enn honnørord. De trenger anstendige lønns- og arbeidsvilkår. Som sikrer viktig rekruttering, og anseelse og verdsetting av den store verdien dette har for samfunnet. Sosialarbeideren trenger tid til å gjøre jobben sin, ressurser til å forebygge, og tillit til å bruke sin faglige kunnskap.

I dag og denne uken skal vi feire dere – men vi stopper ikke der. Vi takker dere. Men vi slår også fast: Kampen for en rettferdig velferdsstat er ikke over. Den krever at vi står
sammen, løfter blikket – og bygger et samfunn der vi tar vare på hverandre, i alle livsfaser. For det er i praksis, ikke i festtaler, at solidaritet måles.

Gratulerer med dagen – og takk for alt dere gjør.