Pressemelding
Stortingsrepresentant Signe Øye, Ap, nestleder Forsvarsfraksjonen -
10.11.2006
I pakt med tiden – flere kvinner i Forsvaret
Leserinnlegg
Kvinneandelen i det norske ISAF bidraget i Afghanistan er for tiden på tolv prosent. At kvinneandelen som deltar i ISAF styrken er nesten dobbelt så høy som kvinneandelen i Forsvaret hjemme kan man tolke som et klart signal på at kvinner både er ønsket og selv ønsker å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Det viser at kvinner både kan og vil - selv i operasjoner som betegnes som farefull. Hvorfor kvinneandelen totalt i Forsvaret bare holder seg på syv prosent, er et spørsmål jeg ønsker svar på. Derfor har jeg fremmet en interpellasjon i Stortinget for å få politisk debatt om hvilke tiltak som må til for at kvinneandelen skal nå det fastsatte målet på femten prosent i løpet av 2008? Og ikke minst; Hvorfor klarer vi ikke å rekruttere og beholde flere kvinner i Forsvaret? Spørsmålene er stillet til forsvarsministeren som vil komme til Stortinget for å besvare dem i nær framtid.
Som nestleder i Forsvarskomiteen vil jeg at Forsvaret skal være en organisasjon i pakt med tiden, og også være en organisasjon som i større grad avspeiler det norske samfunn. Formelt ble full likestilling mellom kvinner og menn i Forsvaret innført så sent som i 1985. Inntil da ble organisasjonskulturen i Forsvaret i stor grad utviklet av menn med bakgrunn i menns holdninger og verdier. Det har vist seg at en endring av mannskulturen ikke er enkel, og man kan jo spørre seg om Forsvaret i dag, vel tyve år etter innføringen av full likestilling i organisasjonen, virkelig ønsker en endring? For fakta er at Norge har kommet mye lengre enn mange andre land når det gjelder likestilling og representasjon i både offentlig og privat sektor, men ikke innenfor mannsbastionen Forsvaret. Som forsvarspolitisk talskvinne ser jeg viktigheten av at kvinneandelen økes, men skal målet nås må radikale tiltak iverksettes.
Ett godt tiltak for å øke kvinneandelen er Stortingets beslutning om å endre vernepliktsloven. Fra neste år skal jenter, i likhet med gutter fra samme årskull, få innkalling til sesjon, men på frivillig basis. Stortinget har gitt Vernepliktsverket adgang til å bruke de samme kilder for å nå aktuelle kvinner som de bruker for menn. Dette vil være et egnet middel for rekruttering av kvinner til Forsvaret.
Flere militære kvinner vil bidra til å opprettholde den legitimiteten som verneplikten har i folket, og være med å styrke båndene mellom kvinner og Forsvaret. Selv om ikke alle liker å høre det, mener jeg at en økt kvinneandel blant verneplikts- og befalsmassen vil berike organisasjonen fordi kvinner påvirker Forsvarets strukturer, metoder, opplæring og holdninger. Forsvaret har i dag kvinnelige offiserer i alle aldere og på ulikt gradsnivå. I teorien er det ingen militære stillinger kvinner ikke har tilgang til. Norge er et av de få land i den vestlige verden som tillater kvinner i stridende tjeneste. Det har vi oppnådd blant annet fordi Arbeiderpartiet har arbeidet for full likestilling i samfunnet, også i Forsvaret, over mange år.
Kvinneandelen i det norske ISAF bidraget i Afghanistan er for tiden på tolv prosent. At kvinneandelen som deltar i ISAF styrken er nesten dobbelt så høy som kvinneandelen i Forsvaret hjemme kan man tolke som et klart signal på at kvinner både er ønsket og selv ønsker å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Det viser at kvinner både kan og vil - selv i operasjoner som betegnes som farefull. Hvorfor kvinneandelen totalt i Forsvaret bare holder seg på syv prosent, er et spørsmål jeg ønsker svar på. Derfor har jeg fremmet en interpellasjon i Stortinget for å få politisk debatt om hvilke tiltak som må til for at kvinneandelen skal nå det fastsatte målet på femten prosent i løpet av 2008? Og ikke minst; Hvorfor klarer vi ikke å rekruttere og beholde flere kvinner i Forsvaret? Spørsmålene er stillet til forsvarsministeren som vil komme til Stortinget for å besvare dem i nær framtid.
Som nestleder i Forsvarskomiteen vil jeg at Forsvaret skal være en organisasjon i pakt med tiden, og også være en organisasjon som i større grad avspeiler det norske samfunn. Formelt ble full likestilling mellom kvinner og menn i Forsvaret innført så sent som i 1985. Inntil da ble organisasjonskulturen i Forsvaret i stor grad utviklet av menn med bakgrunn i menns holdninger og verdier. Det har vist seg at en endring av mannskulturen ikke er enkel, og man kan jo spørre seg om Forsvaret i dag, vel tyve år etter innføringen av full likestilling i organisasjonen, virkelig ønsker en endring? For fakta er at Norge har kommet mye lengre enn mange andre land når det gjelder likestilling og representasjon i både offentlig og privat sektor, men ikke innenfor mannsbastionen Forsvaret. Som forsvarspolitisk talskvinne ser jeg viktigheten av at kvinneandelen økes, men skal målet nås må radikale tiltak iverksettes.
Ett godt tiltak for å øke kvinneandelen er Stortingets beslutning om å endre vernepliktsloven. Fra neste år skal jenter, i likhet med gutter fra samme årskull, få innkalling til sesjon, men på frivillig basis. Stortinget har gitt Vernepliktsverket adgang til å bruke de samme kilder for å nå aktuelle kvinner som de bruker for menn. Dette vil være et egnet middel for rekruttering av kvinner til Forsvaret.
Flere militære kvinner vil bidra til å opprettholde den legitimiteten som verneplikten har i folket, og være med å styrke båndene mellom kvinner og Forsvaret. Selv om ikke alle liker å høre det, mener jeg at en økt kvinneandel blant verneplikts- og befalsmassen vil berike organisasjonen fordi kvinner påvirker Forsvarets strukturer, metoder, opplæring og holdninger. Forsvaret har i dag kvinnelige offiserer i alle aldere og på ulikt gradsnivå. I teorien er det ingen militære stillinger kvinner ikke har tilgang til. Norge er et av de få land i den vestlige verden som tillater kvinner i stridende tjeneste. Det har vi oppnådd blant annet fordi Arbeiderpartiet har arbeidet for full likestilling i samfunnet, også i Forsvaret, over mange år.
