Pressemelding

Stortinget har tatt juleferie, og jeg ser tilbake på høstsesjonen som ligger bak
oss. Mye har skjedd, men som medlem av transportkomiteen er jeg ikke i tvil om hva
jeg har opplevd som mest oppmuntrende: Den positive tilbakemeldingen vi i
regjeringspartiene fikk på samferdselsbudsjettet. Lastebilsjåførene var glade for
etterlengtet satsing på veivedlikehold. Jernbanearbeidere og representanter for NSB
og Jernbaneverket hadde endelig fått positive nyheter fra politisk hold, og ga klart
uttrykk for det. Dette var gjennomgangstonen i Stortingets høringsrunde om
samferdselsdelen av statsbudsjettet.



Vi hadde økt budsjettet med 2,5 milliarder kr i forhold til Bondevik II-regjeringens
budsjettforslag for 2006. Dette innebar at de samlede bevilgningene til vei og bane
for første gang kom opp på nivået som Nasjonal transportplan slår fast at de skal
være på. Dette var også i tråd med løftet i Soria Moria-erklæringen: Denne
regjeringen tar Nasjonal transportplan på alvor. Det vil vi fortsette å gjøre. For
det er ingen tvil om at samferdselsutfordringene er store, og vil være det i mange
år framover.



Det forrige stortingsflertallet - Høyre/KrF/Venstre og Fremskrittspartiet - klarte
ikke å innfri det samlede Nasjonal transportplan-nivået for vei og jernbane i ett
eneste statsbudsjett fra 2002 til 2006. Da hjelper det lite å komme løpende etterpå
med rop om storsatsing, slik vi i høst spesielt har hørt det fra Høyre og Frp. Det
holder ikke å bare ha det i kjeften.



Høyre lanserer nå et veifond. Står det til troende når de ikke foreslo det en eneste
gang mens de selv satt i regjering? Og Frp, som roper aller høyest om vei, hva fikk
de til i økt veivedlikehold gjennom tre budsjettforlik? Til sammen én - 1 - million
kroner på tre år! Da virkeligheten kom til Frp, og de fikk sjansen til å påvirke
politikken på ordentlig, så var skattelette til alle gode formål viktigere enn
satsing på vei. Ett år prioriterte Frp i stedet å få redusert campingvognavgiften
med 20 millioner kroner. Det var sikker fint for mange, men noe bidrag til bedre
framkommelighet på veien var det i hvert fall ikke. Snarere tvert i mot, vil vel
mang en sommerbilist si...



Så vil kanskje Frp hevde at bare de får rent flertall, så vil de både gi rekordhøye
skatteletter og plusse tiltalls milliarder på veibudsjettet. Men det er en
forutsetning Frp vet er utenkelig, og derfor blir dét å holde velgerne for narr. Frp
må kompromisse innenfor den virkeligheten vi andre befinner oss i. Den virkeligheten
handler om at trygge familier plutselig får betalingsproblemer, og trygge
industriarbeidsplasser plutselig utkonkurreres, dersom det kommer stygge hopp i
rente og kronekurs. Det vil vi ikke akseptere, og derfor prøver vi å finne en
balanse mellom viktige satsinger og et riktig nivå på pengebruken. Selv om det ikke
alltid er populært.



Det er når ord kan bli til handling, og mulighetene til å påvirke er der, at de
politiske prioriteringene viser seg for alvor. Høyre, KrF, Venstre og Frp fikk nylig
prøve seg, og noen satsing på samferdsel kom aldri. Den rødgrønne regjeringa har
foreløpig lagt fram bare ett budsjett som er fullt ut vårt eget, og vi innfrir Soria
Moria-løftet om å følge opp Nasjonal transportplan. Velgerne får dømme oss når den
tid kommer. Men jeg tror de verdsetter de som ikke bare har det i kjeften.