Pressemelding
Olav Nordli Sentralsyremedlem Senterungdommen -
02.09.2008
Ikke hva, men hvordan!
Regjeringen besluttet for en tid tilbake, at de vil legge fram en stortingsmelding om læreren og lærerutdanningen rundt årsskiftet 2008 - 2009. Etter de alarmerende resultatene fra den internasjonale PISA undersøkelsen, samt NOKUTS evaluering, ble det bestemt at det skulle utredes en stortingsmelding som tar for seg både lærerrollen og lærerutdanningen
Senterungdommen hilser en ny stortingsmelding velkommen. Vi mener at det generelt må foretas en kursendring innenfor norsk skole. Vi er av den forhåpning at den nye stortingsmeldingen vil sette fokus på de riktige områdene innefor utdanningen, slik at kvaliteten innenfor skolesektoren kan økes.
Det er blitt et kjent uttrykk innefor norsk skoledebatt at en ønsker mer ”kvalitet” inn i den norske skolen. Ordet kvalitet er nærmest blitt trylleordet for hvordan en skal definere hva norsk skole mangler. Like fullt er det få politikere som ønsker å konkretisere hva de oppfatter som kvalitet. ”Vi ønsker mer kvalitet i norsk skole” sier Erna Solberg, uten å utdype hvordan hun ønsker denne kvaliteten skal skapes. Kvalitetsbegrepet har i så måte langt på vei blitt en avsporing av debatten, heller enn et konstruktivt innspill. I denne sammenheng vil jeg derfor anbefale å fokusere på hvordan en oppnår kvalitet, i stedet for å servere endeløse selvfølgeligheter. Det er vel neppe særlig tvil om at alle ønsker mer kvalitet inn i norsk skole!
Dagens situasjon i norsk skole er ofte kjennetegnet av friere elevroller og en mer tilbaketrukket lærer. Det er blitt hevdet fra flere forskerhold at svak pedagogisk ledelse i klasserommet er et hovedmoment for å forstå den faglige nedgangen i blant annet PISA undersøkelsen. Med dette sier en ikke at en ikke bør ha elevaktive læringsformer, men at slike metoder i større grad trenger en fast leder som hjelper elevene til å styre mot læringsmålene, og som stiller krav. Senterungdommen er enig i dette og mener at den norske skolen trenger lærere som er faglig sterkere og tydeligere som leder.
I forhold til lærerutdanningen er det et kjent faktum at det må settes enda større fokus på rekruttering av lærere. Vi står overfor store utfordringer med å rekruttere mange og gode lærere. Dagens lærerutdanning har klare mangler. Både i forhold til innholdet i utdanningen og situasjonen for lærerne på de ulike skolene. Det bør skje en økt vitenskapeliggjøring av lærerutdanningen på yrkets egne premisser. Allmennlærerutdanningen bør løftes fra å være en ”kortere profesjonsutdanning” til å være en utdanning på masternivå. På denne måten vil en sikre en høyere status for læreryrket enn det en har i dag.
I en problemstilling om en bedre skole kommer en aldri unna penger. Det kan derfor være på sin plass å nevne at økte bevilginger ikke nødvendigvis samsvarer med bedre resultater. Dersom Norge sammenligner seg med andre vest-europeiske land ligger vi soleklart øverst hva angår pengebruk. Avkastningen er imidlertid svært dårlig sammenlignet med hva en investerer. Dette kan være verd å nevne i et innlegg hvor har jeg prøvd å sette fokus på hvordan en kan skape en bedre skole. Mange politikeres svar for å skape en bedre skole er nettopp økte bevilginger.
Vi i Senterungdommen er av den klare oppfatning av at rammebetingelsene er en nødvendig forutsetning for å kunne oppnå en bedre skole. Disse ressursene er tilstedet jf. avsnittet ovenfor. Det er derfor like viktig at en opererer med klare utgangspunkt for hvordan resursene skal anvendes. På denne måten har en gode forutsetninger for å øke kvaliteten i norsk skole.
Senterungdommen hilser en ny stortingsmelding velkommen. Vi mener at det generelt må foretas en kursendring innenfor norsk skole. Vi er av den forhåpning at den nye stortingsmeldingen vil sette fokus på de riktige områdene innefor utdanningen, slik at kvaliteten innenfor skolesektoren kan økes.
Det er blitt et kjent uttrykk innefor norsk skoledebatt at en ønsker mer ”kvalitet” inn i den norske skolen. Ordet kvalitet er nærmest blitt trylleordet for hvordan en skal definere hva norsk skole mangler. Like fullt er det få politikere som ønsker å konkretisere hva de oppfatter som kvalitet. ”Vi ønsker mer kvalitet i norsk skole” sier Erna Solberg, uten å utdype hvordan hun ønsker denne kvaliteten skal skapes. Kvalitetsbegrepet har i så måte langt på vei blitt en avsporing av debatten, heller enn et konstruktivt innspill. I denne sammenheng vil jeg derfor anbefale å fokusere på hvordan en oppnår kvalitet, i stedet for å servere endeløse selvfølgeligheter. Det er vel neppe særlig tvil om at alle ønsker mer kvalitet inn i norsk skole!
Dagens situasjon i norsk skole er ofte kjennetegnet av friere elevroller og en mer tilbaketrukket lærer. Det er blitt hevdet fra flere forskerhold at svak pedagogisk ledelse i klasserommet er et hovedmoment for å forstå den faglige nedgangen i blant annet PISA undersøkelsen. Med dette sier en ikke at en ikke bør ha elevaktive læringsformer, men at slike metoder i større grad trenger en fast leder som hjelper elevene til å styre mot læringsmålene, og som stiller krav. Senterungdommen er enig i dette og mener at den norske skolen trenger lærere som er faglig sterkere og tydeligere som leder.
I forhold til lærerutdanningen er det et kjent faktum at det må settes enda større fokus på rekruttering av lærere. Vi står overfor store utfordringer med å rekruttere mange og gode lærere. Dagens lærerutdanning har klare mangler. Både i forhold til innholdet i utdanningen og situasjonen for lærerne på de ulike skolene. Det bør skje en økt vitenskapeliggjøring av lærerutdanningen på yrkets egne premisser. Allmennlærerutdanningen bør løftes fra å være en ”kortere profesjonsutdanning” til å være en utdanning på masternivå. På denne måten vil en sikre en høyere status for læreryrket enn det en har i dag.
I en problemstilling om en bedre skole kommer en aldri unna penger. Det kan derfor være på sin plass å nevne at økte bevilginger ikke nødvendigvis samsvarer med bedre resultater. Dersom Norge sammenligner seg med andre vest-europeiske land ligger vi soleklart øverst hva angår pengebruk. Avkastningen er imidlertid svært dårlig sammenlignet med hva en investerer. Dette kan være verd å nevne i et innlegg hvor har jeg prøvd å sette fokus på hvordan en kan skape en bedre skole. Mange politikeres svar for å skape en bedre skole er nettopp økte bevilginger.
Vi i Senterungdommen er av den klare oppfatning av at rammebetingelsene er en nødvendig forutsetning for å kunne oppnå en bedre skole. Disse ressursene er tilstedet jf. avsnittet ovenfor. Det er derfor like viktig at en opererer med klare utgangspunkt for hvordan resursene skal anvendes. På denne måten har en gode forutsetninger for å øke kvaliteten i norsk skole.
