Pressemelding
Otto Strand, 1.kandidat for KrF -
29.08.2005
Ikke nødvendig med ”ny” fiskeripolitikk
De rødgrønne hevder stadig at det er nødvendig med en ”ny” fiskeripolitikk. Men på årsmøtet i Finnmark fiskarlag i Alta, kom mange delegater med ros til den fiskeripolitikk som sentrum-høyre-regjeringa fører. De var fornøyd med at lønnsomheten er blitt bedre, og at det er blitt bedre muligheter til å ha mannskap på båtene.
Strukturering
Strukturtiltakene er innført for å redusere antall båter og dermed bedre lønnsomheten for de som er igjen. I dag er det strukturkvoteordning for båter på 15-21 og 21-28 m. Hvis f. eks. en fisker med to båter tar den ene ut av fisket, kan han få 80% av kvoten til den uttatte båten over til den gjenværende. De resterende 20% går til fordeling på alle båter i samme lengdegruppe. På denne måten kommer struktureringa alle i gruppen til gode, også de som ikke ”strukturerer” selv. Fiskarlaget ønsker nå at det blir ei strukturkvoteordning også for båtene på 10-15 m.
Driftsordning
Det er innført ei prøveordning med driftsordning for båter under 28 m. Gjennom denne ordninga kan man samarbeide på 3 måter. 1) Hvis to båter samarbeider, kan man legge en båt i bøya og ta kvotene til begge båtene med den ene båten. 2) To båter som begge har både torske- og seikvote, kan avtale at den ene båten tar begge torskekvotene, og den andre begge seikvotene. 3) Flere båteiere kan avtale å legge en båt i bøya og splitte opp kvotene til denne båten på de andre.
Driftsordninga fører til mer rasjonell utnyttelse av båtene, og øker muligheten til å ha mannskap på båtene. Dessuten fører den til at landingene blir bedre spredt utover året, noe som er en fordel for fiskeindustrien.
”Ny” fiskeripolitikk?
AP, SV og SP hevder stadig at det er nødvendig med en ”ny” fiskeripolitikk. Da SVs Johnny Ingebrigtsen ble utfordret til å komme med konkrete alternativer til regjeringas fiskeripolitikk på årsmøtet i Finnmark fiskarlag, kom det bare noen svevende formuleringer om ”omfordeling”. Og Aps tidligere hovedparole om ”regionale kvoter” er også borte etter at fiskarlaget har gått kraftig imot forslaget.
De rødgrønne har ikke noen klare alternativer til regjeringas arbeid for å få en bedre tilpasning mellom fangstkapasitet og ressurser. Fiskerne selv vil ikke tilbake til overkapasitet og ulønnsomhet, men vil helst bygge videre på dagens fiskeripolitikk fra sentrum-høyre-regjeringa.
Strukturering
Strukturtiltakene er innført for å redusere antall båter og dermed bedre lønnsomheten for de som er igjen. I dag er det strukturkvoteordning for båter på 15-21 og 21-28 m. Hvis f. eks. en fisker med to båter tar den ene ut av fisket, kan han få 80% av kvoten til den uttatte båten over til den gjenværende. De resterende 20% går til fordeling på alle båter i samme lengdegruppe. På denne måten kommer struktureringa alle i gruppen til gode, også de som ikke ”strukturerer” selv. Fiskarlaget ønsker nå at det blir ei strukturkvoteordning også for båtene på 10-15 m.
Driftsordning
Det er innført ei prøveordning med driftsordning for båter under 28 m. Gjennom denne ordninga kan man samarbeide på 3 måter. 1) Hvis to båter samarbeider, kan man legge en båt i bøya og ta kvotene til begge båtene med den ene båten. 2) To båter som begge har både torske- og seikvote, kan avtale at den ene båten tar begge torskekvotene, og den andre begge seikvotene. 3) Flere båteiere kan avtale å legge en båt i bøya og splitte opp kvotene til denne båten på de andre.
Driftsordninga fører til mer rasjonell utnyttelse av båtene, og øker muligheten til å ha mannskap på båtene. Dessuten fører den til at landingene blir bedre spredt utover året, noe som er en fordel for fiskeindustrien.
”Ny” fiskeripolitikk?
AP, SV og SP hevder stadig at det er nødvendig med en ”ny” fiskeripolitikk. Da SVs Johnny Ingebrigtsen ble utfordret til å komme med konkrete alternativer til regjeringas fiskeripolitikk på årsmøtet i Finnmark fiskarlag, kom det bare noen svevende formuleringer om ”omfordeling”. Og Aps tidligere hovedparole om ”regionale kvoter” er også borte etter at fiskarlaget har gått kraftig imot forslaget.
De rødgrønne har ikke noen klare alternativer til regjeringas arbeid for å få en bedre tilpasning mellom fangstkapasitet og ressurser. Fiskerne selv vil ikke tilbake til overkapasitet og ulønnsomhet, men vil helst bygge videre på dagens fiskeripolitikk fra sentrum-høyre-regjeringa.
